Som ungdommer ønsket de å gjøre verden til et bedre sted. For både Kasper (29) og Agathe (34) ble engasjementet en karrierevei.
Les mer:

Da Kasper Landmark avsluttet videregående, visste han ikke hva han ville studere. Han hadde alltid vært interes­sert i samfunn og historie, så han meldte seg på et utvekslingsprogram i regi av KFUK-KFUM og Kirkens Nødhjelp.

– Dette utvekslingsåret i India ble avgjørende.

Kombinasjonen av å møte en «annen virkelighet» og å lære om utvikling som et teoretisk felt, ble en øyeåpner.

– Jeg følte jeg bare fikk skrapt i overflaten av hva verden er. Det ble tydelig hva jeg ville fortsette med. Og det har jeg aldri angret på, sier han.

Fakta
BACHELORSTUDIUM I UTVIKLINGSSTUDIER: Hvorfor er noen land fattige og andre rike? Hvilke utfordringer møter mennesker i det globale Sør? Hva er årsaker til globale miljøproblemer, og på hvilke måter takles de? Slike spørsmål omhandles i utviklingsstudiene. Studentene lærer om verden ved å gjøre egne erfaringer og ved å reflektere over disse. Feltarbeidet gir kunnskap om temaet og landet, og samtidig gir det en introduksjon til samfunnsfaglig metode som er nyttig for videre studier.

Feltarbeid i Mexico

Agathe fikk interessen for utviklingsstudier etter å ha vært utvekslingsstudent i Sør-Afrika på videregående skole.

– Jeg ville ta utviklingsstudier, men på den tiden var det svært høye inntakskrav. Først etter å ha tatt en bachelorgrad i økonomi i Spania, kom jeg inn på HiOA. Skolen er kjent for å ha gode utviklingsstudier, med godt miljø, små klasser, og god oppfølging, forteller hun.

Første studieår av bachelorgraden har ett utlandsemester med feltarbeid. For Agathe gikk turen til Puebla i Mexico.

– Medstudenter tolket for oss, og tok oss inn i sine vennekretser. Vi ble godt ivaretatt. På universitetet valgte vi problemstilling i samråd med lærer, og undersøkte uformelle sektorer, som gateselgere.

At deler at utdanningsløpet er lagt til et land i sør er viktig.

– Feltarbeid er noe annet enn å søke opp informasjon på nettet. Under utviklings­studiene er mennesker i fokus, forteller hun.

Mens Kasper Landmark endte i bistandsektoren, jobber Agathe for næringslivet, men målsetningen er fortsatt den samme – å gjøre verden til et bedre sted.

Døråpner

Etter at bachelorstudiet var avsluttet, valgte både Kasper og Agathe å studere videre. Etter bachelorgraden tok han mastergrad i «Religion, Society and Global Issues» på Menighets­fakultetet. Samme dag som han leverte master­oppgaven, begynte han som saks­behandler i Fredskorpset.

For Agathe gikk turen til London og den vel­renommerte London School of Economics, hvor hun tok mastergrad i «Development Management».

– Utviklingsstudiene hjalp meg i å komme inn, sier hun, og foruten gode karakterer fikk hun gode referanser fra lærerne på HiOA.

Les mer:

Hjelper næringslivet

Mens Kasper jobber med bistand og kulturutveksling, endte Agathe opp med å gi råd til næringslivet om hvordan man kan foreta samfunnsansvarlige og bærekraftige investeringer. Etter å ha jobbet i Eksportfinans og i Nærings- og fiskeridepartementet, jobber hun i Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon. Her er hun seniorrådgiver på bærekraft og klima.

– Jeg tar for eksempel opp spørsmål omkring menneskerettigheter. Jobben passer meg perfekt; en krysning av næringsliv, samfunn og det idealistiske fra utviklingsstudiene. Takket være utviklingsstudier har jeg fått et annet perspektiv – et dybdesyn i jobben, mer enn det rent administrative. Verden er ujevnt fordelt i forhold til ressurser. Det ble jeg smertelig klar over som student, sier hun.

Godt fundament

Kasper mener utviklingsstudier gir et godt fundament til å bygge ut graden med spisskompetanse. I hvert fall om man går videre til master.

– Det er mange ulike veier inn i bistandsbransjen. Samtidig gir utviklingsstudier et godt grunnlag for ulike jobber – som lærer, i jobb med flyktninger og innvandrere, eller i nærings­livet. Velg den veien du synes er mest interessant, tipser han.

– Utviklingsstudiene er viktige i jobben jeg gjør i dag. Erfaringene ligger i bakhodet. Evnen til å problematisere rundt utvikling tror jeg er viktig. Vi møter komplekse kontekstuelle prosesser med få enkle svar. Alle spørsmålene jeg har tatt med meg, er nok viktigere som ballast enn selve svarene, sier han.

Publisert 08.04.2016