meny
søk
English

Pengespill og dataspill

Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Forfatter(e): NOVA Rapport 2/13

Last ned gratis

Hva gjør at enkelte ungdommer utvikler problemer med pengespill eller dataspill? Forsvinner disse problemene over tid? Hva er konsekvensene av bruk av pengespill og dataspill? Dette er blant spørsmålene som belyses i denne rapporten. Rapporten baserer seg på to spørreundersøkelser med to årsmellomrom av nesten 2.500 ungdommer i Norge. Den omhandler stabilitet i bruk av pengespill og dataspill, og stabilitet i spilleproblemer på individnivå. Vi har også undersøkt hva som er årsaker til at ungdommer begynner å spille mye, eller utvikler spilleproblemer, og hva som er konsekvenser av å spille pengespill eller dataspill. Resultatene er delvis i tråd med tidligere forskning, men en del av problemstillingene har ikke vært belyst tidligere. Rapporten bringer ny kunnskap om bruk av pengespill og dataspill blant ungdommer, og funnene har implikasjoner for forebygging og behandling av spilleproblemer.  

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Denne rapporten handler om bruk av pengespill og dataspill blant norske ungdommer. Ett av siktemålene var å undersøke i hvilken grad bruk av pengespill og dataspill er et stabilt fenomen i løpet av en toårsperiode. Vi undersøkte også hva som kan være årsaker til at enkelte ungdommer begynner å spille mye pengespill eller dataspill, og årsaker til at noen utvikler problemer knyttet til spilling. I tillegg undersøkte vi hva slags konsekvenser spilling og spilleproblemer kan ha for ungdommer over tid.

 

Rapporten baserer seg på en stor nasjonal undersøkelse der vi har fulgt nesten 2500 ungdommer over en toårsperiode. Ungdommene besvarte en spørreundersøkelse første gang våren 2010, da de var i alderen 12–17 år, og dernest våren 2012. I begge undersøkelsene fikk ungdommene spørsmål om pengespill og dataspill. Spørsmålene omhandlet hvor ofte de spilte forskjellige typer spill, og hvorvidt de opplevde problemer knyttet til spillingen. De svarte også på spørsmål om kjønn, alder, impulsivitet, depresjon, foreldre og familiesituasjon, skole, fritid og risikoatferd. Svarprosenten i undersøkelsen var 53,7.

 

Pengespill

Stabilitet i pengespillvaner og pengespillproblemer

Vi har i undersøkelsen målt hvor stabile ungdommenes spillevaner er, gjennom å sammenlikne spilleaktiviteten de rapporterte om i 2010 med spilleaktiviteten de rapporterte om to år senere. En god del av ungdommene spilte pengespill på begge tidspunktene, men dette gjelder ikke alle. Av dem som hadde spilt pengespill i det hele tatt i 2010, spilte rundt seks av ti også i 2012. En del av denne stabiliteten skyldes at mange unge spilte skrapelodd på begge tidspunkter. Hvis vi holder skrapeloddene utenom, og fokuserer på dem som spilte andre typer pengespill i 2010, var det fire av ti som fortsatt spilte i 2012. Enda lavere grad av stabilitet fant vi blant dem som spilte pengespill ofte, det vil si mer enn en gang i uken. I 2010 var det 12 prosent som spilte pengespill så ofte, og av disse hadde kun hver fjerde et like omfattende spillemønster to år senere.

 

Å spille pengespill ofte trenger ikke nødvendigvis å være et stort problem. Vi undersøkte derfor hvor stabilt det er å være det vi har definert som «risikospiller». Det vil si at man opplever problemer knyttet til pengespill, og kan være i risikosonen for å bli spilleavhengig. Fire prosent av ungdommene kunne regnes som risikospillere, men av disse var kun syv prosent også risikospillere i 2012. Med andre ord viste undersøkelsen at de aller fleste unge som på ett tidspunkt var risikospillere, faktisk ikke var det to år senere.

 

Risikofaktorer

Undersøkelsen viste at det er enkelte unike fellestrekk ved de ungdommene som begynte å spille pengespill ofte. Det mest påfallende er at det først og fremst var gutter som spilte ofte. Jentene som begynte å spille pengespill ofte, var såpass få at det ikke var mulig å gjennomføre robuste analyser av hva som kjennetegnet dem. Kjennetegn ved guttene som begynte å spille pengespill ofte, var at de var litt eldre og at de hadde høyere grad av impulsivitet. De hadde også større konsentrasjonsvansker på skolen, og flere av dem skulket skolen sammenlignet med ungdommene som ikke begynte å spille ofte. I tillegg drakk flere av dem seg ofte fulle, og flere hadde vært borte om natten uten at foreldrene visste hvor de var. Disse guttene hadde også oftere enn andre spilt skrapelodd, spilleautomater i utlandet, odds- eller tippespill, og spilleautomater i kiosker. Disse fellestrekkene ved guttene kan anses som risikofaktorer for å begynne å spille pengespill ofte.

 

Undersøkelsen viste også at det var fellestrekk ved ungdommene som ble risikospillere. Dette ble undersøkt gjennom å sammenligne ungdommene som gjennom de to årene hadde endret seg fra å være ikke-risikospiller til å bli risikospiller, med ungdommene som ikke på noe tidspunkt tilfredsstilte kriteriene for risikospilling. Også her var gutter klart overrepresentert blant dem som ble risikospillere. Disse guttene hadde også det til felles at de oftere hadde opplevd mobbing på skolen. Hva som er forklaringen på dette, er vanskelig å si eksakt, men det kan være at dette er ungdom som søker opplevelse av mestring på andre arenaer enn skolen, eller som spiller for å distrahere seg selv fra negative følelser.

 

Konsekvenser

Vi har i undersøkelsen forsøkt å avdekke konsekvensene av å spille pengespill. Først undersøkte vi konsekvensene av å spille pengespill ofte. Dette gjorde vi gjennom å sammenligne ungdommene som spilte ofte, med dem som ikke spilte ofte, og undersøke om de utviklet seg på forskjellig måte over tid. Resultatene viste at det meste av utviklingen som skjer hos ungdommer i løpet av to år ikke henger sammen med det å spille pengespill ofte. De eneste forskjellene vi fant, var at flere av ungdommen som ofte spilte pengespill, begynte å stjele «småsaker», og flere av dem begynte å være borte om natten uten at foreldrene visste hvor de var. Derfor kan stjeling og det å være borte om natten være konsekvenser av å spille pengespill ofte.

 

Vi forsøkte også å avdekke konsekvensene av å være risikospiller. Dette gjorde vi ved å sammenligne risikospillerne i vårt utvalg med dem som ikke var risikospillere, og undersøke om de utviklet seg på forskjellig måte over tid. Resultatene viste at risikospillerne fikk økning i depresjonsnivå og dårligere skolekarakterer. I tillegg begynte flere av dem å skulke skolen, flere av dem sluttet å være medlem i et idrettslag, flere av dem begynte å røyke, flere av dem begynte å drikke seg fulle ofte, og flere av dem begynte å gjøre hærverk. Dette kan dermed være konsekvenser av å være risikospiller.

 

Dataspill

Stabilitet

Undersøkelsen viste at det var høyere grad av stabilitet i bruk av dataspill enn i bruk av pengespill. For eksempel hadde nesten åtte av ti av ungdommene som hadde spilt dataspill i 2010, også spilt dataspill to år senere. Blant ungdommene som spilte mer enn to timer om dagen i 2010, spilte fire av ti like mye i 2012. Det å spille mye dataspill er ikke det samme som å ha dataspillproblemer. Vi har også identifisert en gruppe av unge som oppga at de hadde problemer knyttet til dataspillingen, det vil si at de oppfyller minst fire av syv kriterier for dataspillavhengighet. I 2010 utgjorde denne gruppen seks prosent av ungdommene, og i 2012 hadde en tredel av disse fortsatt dataspillproblemer. Dermed var stabiliteten i dataspillproblemer lav, men vesentlig høyere enn for risikospilling når det gjelder pengespill.

 

Risikofaktorer

Vi fant flere fellestrekk ved ungdommene som begynte å spille mye dataspill i løpet av toårsperioden. Disse fellestrekkene skiller dem også fra ungdommene som ikke begynte å spille mye dataspill. Igjen var guttene overrepresentert, og det var såpass få jenter som begynte å spille mye dataspill at robuste analyser ikke var mulig å gjennomføre for jentene separat. Guttene som begynte å spille mye dataspill var yngre, og færre av dem var medlemmer i et idrettslag. Flere av dem hadde også spilt action- eller slåssespill, spill på Facebook og rollespill via Internett med mange deltakere (MMORPG) sammenlignet med ungdommene som ikke begynte å spille mye. Disse kjennetegnene kan være risikofaktorer for å begynne å spille dataspill mer enn to timer om dagen.

 

Flere gutter enn jenter utviklet dataspillproblemer. Vi fant flere fellestrekk ved guttene som utviklet dataspillproblemer, og disse fellestrekkene skiller dem fra ungdommene som ikke gjorde det. Guttene med dataspillproblemer var yngre, og de hadde høyere depresjonsnivå. Flere av dem hadde opplevd mobbing på skolen, og flere av dem hadde spilt rollespill (RPG), sosiale spill og rollespill via Internett med mange deltakere (MMORPG). Dette kan dermed være risikofaktorer for å utvikle dataspillproblemer.

 

Konsekvenser

Vi forsøkte også å avdekke om det å spille mye dataspill har negative konsekvenser. Dette gjorde vi ved å sammenligne ungdommene som spilte mye, med ungdommene som ikke gjorde det, og undersøke om de utviklet seg forskjellig over tid. Vi fant at flere av ungdommene som spilte mye dataspill, begynte å skulke skolen, flere sluttet med idrett og flere ble fysisk inaktive. Disse mulige konsekvensene av å ha spilt mye dataspill var kanskje mindre ille enn konsekvensene av å ha dataspillproblemer. Konsekvensene av dataspillproblemer forsøkte vi å avdekke ved å sammenligne ungdommene med og uten dataspillproblemer, og undersøke om de utviklet seg forskjellig over tid. Vi fant at ungdommene med dataspillproblemer ble mer deprimerte, og de fikk dårligere skolekarakterer. Vi fant også at flere av dem begynte å oppleve mobbing på skolen, flere av dem sluttet å være medlem i et idrettslag, flere av dem ble fysisk inaktive, og flere av dem begynte å røyke. I tillegg fant vi at flere av dem ble risikospillere når det gjelder pengespill. Alle disse tingene er mulige konsekvenser av å ha dataspillproblemer.

 

Avsluttende kommentar

Det må understrekes at undersøkelsen i runde to ikke klarte å fange opp alle ungdommene som deltok i den første delen av studien. At noen av risikospillerne i 2010 ikke deltok i undersøkelsen to år senere kan derfor bidra til å underestimere stabiliteten. Vi vil likevel argumentere med at funnene i undersøkelsen er så tydelig at det er mest rimelig å konkludere med at risikospilling har lav grad av stabilitet blant ungdommer. Det er altså langt på vei «nye ungdommer» som kommer til i risikogruppen, mens det er få som blir værende igjen i kategorien risikospiller.

 

I rapporten diskuteres ulike metodiske begrensninger ved studien, som gjør at resultatene må tolkes med varsomhet. Funnene kan likevel bidra til å øke forståelsen for hva bruk av pengespill og dataspill blant ungdommer innebærer. Resultatene fra studien hjelper til med å identifisere hvilke ungdommer som har størst risiko for å utvikle spilleproblemer, og kan dermed ha viktige implikasjoner for forebygging av og for behandling av spilleproblemer. Resultatene gir viktig informasjon om varigheten i spilleproblemene, og identifiserer hvilke tilleggsproblemer ungdommer med spilleproblemer kan utvikle.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2013

Antall sider:

135

ISBN:

978-82-7894-456-1 (trykt) / 978-82-7894-457-8 (pdf)

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 160,-

Bestilling: NOVA

Tilknyttet prosjekt