Meny English

Fattigdom og barns rettigheter

Hvilke rettigheter har barn overfor foreldrene sine og vis-à-vis offentlige myndigheter? Er det å vokse opp i fattigdom et brudd på barns rettigheter, og hvordan vil en rettighetsbasert politikk for å bekjempe fattigdom blant barn se ut? Disse temaene diskuterer Mona Sandbæk og Anne Skevik Grødem i en artikkel i boken Barnefattigdom.

Norge har en lang tradisjon for å anerkjenne samfunnsansvar for barn, og Barnekonvensjonen ble også inkorporert i norsk lov i 2003.

Rett til tilstrekkelig levestandard for å sikre utvikling
Den artikkelen i Barnekonvensjonen som er mest relevant for diskusjonen om rettighetsperspektivet på barnefattigdom er artikkel 27: I punkt 1 anerkjenner partene ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Punktene 2-3 fastslår at ansvaret for oppfyllelsen av pliktene overfor barnet er delt mellom foreldrene og staten.

- Slik vi tolker disse formuleringene, sier Sandbæk, innebærer de at også fattige familier bør ha tilgang til det som er vanlig for barn flest. Barnas behov dekkes i stor grad gjennom et positivt familiemiljø, skolegang og tilrettelegging for sosialt samvær med andre, så dette må være fokusområder for fattigdomsbekjempelsen.

Å leve av sosialhjelp
Sosialtjenesteloven gir rett til økonomisk stønad dersom man ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid o.l. Strider det mot Barnekonvensjonen å la barn leve i vedvarende relativ fattigdom, slik følgen kan bli dersom familien kun forsørges av sosialhjelpsytelser over tid? En utilstrekkelig familieøkonomi kan gjøre det vanskelig å ivareta barns behov og undergrave barnets utviling. Det kan også bli konsekvensen dersom sosialtjenesten ikke tar hensyn til utgifter knyttet til barnas særlige behov, skriver forskerne.

Norge har en tradisjon for å anerkjenne samfunnsansvar for barn, og barna har utstrakte rettigheter innenfor eksisterende norsk lovverk. Samtidig påpeker forskerne at oppvekst i relativ fattigdom kan undergrave oppfyllelsen av barns rett til en tilfredsstillende levestandard. Hva vet vi om hvordan barn og voksne lever med lav inntekt, og hvilke strategier de utvikler for å håndtere hverdagen?

Levekår blant fattige barn i Norge
En viktig datakilde til å finne ut hvordan fattige norske barn har det er NOVA-undersøkelsen " Barns levekår - betydningen av familiens økonomi for barns hverdag", som intervjuer både barn og foreldre om hva inntekten betyr for ulike sider ved hverdagen deres. Prosjektet består av to utvalg; et lavinntektsutvalg og et kontrollutvalg, og er en pågående longitudinell studie der de samme familiene intervjues tre ganger: i 2003, 2006 og 2009.

Undersøkelsen viser større forskjeller mellom utvalgene når det gjelder voksne enn barn. Men de forskjellene som finnes blant barna, peker i lavinntektsbarnas disfavør. Barna i familier med lav inntekt har litt oftere skolefravær på grunn av sykdom, de rapporterer flere psykosomatiske plager, og de har litt oftere kontakt med hjelpeinstanser (barne- og ungdomspsykiatri, barnevern) enn barn i kontrollutvalget.

 
(c)sxc

Foreldrene prioriterer barna
Forskjellene mellom barn og voksne kan forklares med at barnas behov prioriteres høyt av foreldrene, også i familier med lav inntekt, og at foreldre skjærer ned på mye annet før de kutter i utgiftene til barna. Men at foreldre prioriterer barna, betyr ikke at barna ikke merker den økonomiske knappheten. Mange barn og unge fanger opp og preges av familiens lave inntekt til tross for foreldenes forsøk på å beskytte dem, forteller Sandbæk.

Barna under press
Både barn og foreldre forholder seg aktivt til livet med lav innetekt - foreldrene prioriterer barna, barna strever for å beskytte foreldrene og ivareta seg selv så godt de kan. Disse mestringsstrategiene setter barna under et betydelig press. Under slike betingelser kan vi ikke si at barna har en levestandard som er tilstrekkelig til å ivareta deres psykiske, åndelige og sosiale utvikling, slik de etter Barnekonvensjonen har rett til å ha, mener forskerne.

En rettighetsbasert bekjempelse av fattigdom blant barn
Hvordan kan samfunnet best avhjelpe fattigdom blant barn - gjennom å rette tiltak mot barn direkte, eller gjennom å støtte opp om familiene? Funn fra nyere forskning understreker nødvendigheten av to spor i bekjempelsen av barnefattigdom, framhever Sanbæk.

Foreldrene prioriterer barna i familien høyt, og hvis familiene tilføres mer midler, vil disse ressursene komme barna til gode i de aller fleste tilfeller. Samtidig står barn fra familier med lav inntekt oftere enn andre barn i fare for å falle utenfor på skolen og samvær med venner på grunn av begrensede økonomiske ressurser. Tiltak mot barnefattigdom må derfor også rettes mot de arenaer der barn deltar utenfor familien.

Generelle tiltak rettet mot familien
En viktig avveining i diskusjonen om familieorienterte tiltak mot barnefattigdom dreier seg om generelle mot målrettede ytelser. Barnetrygden er et eksempel på en universell ytelse. Målrettede ytelser er ofte behovsprøvde, og utbetales til mennesker som kan dokumentere spesielle behov. Sosialhjelp og bostøtte er de mest opplagte eksemplene på målrettede ytelser i Norge.

Mange vil tenke at målrettede ytelser er best egnet til å bekjempe fattigdom. Sammenlikninger mellom land tyder imidlertid på at de landene som har størst innslag av universelle ytelser, også har de laveste fattigdomsnivåene. Også fra et barneperspektiv er det grunner til å forsvare universelle velferdsytelser. Studier viser at barn i lavinntektsfamilier er opptatt av at de ikke vil skille seg ut, og generelle ordninger er mindre stigmatiserende.

Barneperspektiv på målrettede tiltak
Når diskusjoner om "barns rettigheter" i praksis dreier seg om "barnefamiliers rettigheter", kan ønsket om å oppfylle barnas rettigheter komme i konflikt med ønsket om å påvirke foreldrenes atferd.

- Når "arbeidslinja rettes mot familier med barn, er det avgjørnde at barnas interesser ivaretas, sier Sandbæk. Bestrebelsene for å få voksne mennesker - også foreldre - i lønnet arbeid må kombineres med offentlige stønader som familiene faktisk kan leve av, på et nivå som holder dem ute av fattigdommen.En måte å gjøre dette er å innføre en minstestandard for de trygdeytelser som ikke har det. Dette kan ha stor betydning for omfanget av og nivået på barnefattigdom.

Et annet område som må vurderes i et barneperspektiv, er standarden på kommunale boliger. Disse er ofte for små, og oftere enn andre boliger preget av trekk, fukt, kulde, dårlig materiell standard eller støy fra trafikk eller naboer. Mange barnefamilier bor i slike boliger over lengre tid, noe som har alvorlige konsekvenser for barnas livskvaliet.

Tiltak rettet mot barna
I tillegg til familielivet har barna også et liv i barnehagen, på skolen, i skolefritidsorning og fritidsaktiviteter. Selv om det er lovpålagt at alle barn har rett til gratis skolegang, er det i praksis ulike utgifter knyttet til skoleturer, utstyr til utflukter, kantineordninger og andre aktiviteter. Det er derfor viktig, ikke minst i et rettighetsperspektiv, å holde fast ved at skole og skolerelaterte aktiviteter skal være gratis, ikke bare i prinsippet, men i praksis, understreker forskerne.

- Det må anses som et klart brudd på barns rettigheter hvis de ekskluderes fra skoleaktiviteter på grunn av foreldrenes inntekt, understreker Sandbæk. De må også ha mulighet for å delta i fritidsaktiviteter på linje med andre barn.

Kilde: Sandbæk, M. & Grødem, A.S. (2009). Barnefattigdom i et rettighetsperspektiv. I Fløtten, T. (red.): Barnefattigdom . Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 185-202

For mer informasjon kontakt Mona Sandbæk, tlf. 22 54 12 00

 

Les mer om fattigdomsforskningen ved NOVA
Les mer om NOVA og Fafos Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon (Fami) 
 

Nina Eriksen Published: Updated: