Meny English

Helsestasjonstilbudet kan bli mer likeverdig

Økt innvandring og en økende bevissthet om at ulike brukere har ulike behov, utfordrer den politiske målsettingen om at alle skal ha tilgang til et likeverdig offentlig tjenestetilbud. En ny NOVA-undersøkelse viser at ansatte på helsestasjonene i Alna bydel i Oslo håndterer mangfoldet på en likeverdig måte. Samtidig peker forskerne på forhold som kan forbedres, og bidra til at tjenestetilbudet blir mer likeverdig enn det er i dag.

Et likeverdig tjenestetilbud til alle har de siste tiårene vært en uttalt politisk målsetting. Økt migrasjon og en økende bevissthet om at en heterogen befolkning trenger tjenester tilpasset forskjellige behov, innebærer nye utfordringer for å inkludere brukere med ulike behov. I den forbindelse ønsket Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) å se nærmere på hvordan det offentlige tjenesteapparatet forholder seg til og takler de utfordringer dette innebærer.

Dette er bakgrunnen for at NOVA fikk i oppdrag av LDO å gjennomføre et forskningsprosjekt om hvilke likeverdighetsutfordringer de ansatte på helsestasjonene i Alna bydel står overfor. Alna bydel ble valgt som case fordi bydelen har en etnisk og sosialt sammensatt befolkning: 45 prosent av befolkningen er innvandrere og kommer fra 148 nasjoner.

Helsestasjoner ble valgt fordi det er et gratis offentlig tjenestetilbud som når en stor andel av befolkningen. De er derfor velegnet for å undersøke om det offentlige yter et likeverdig tjenestetilbud til en sammensatt befolkning. På grunn av befolkningssammensetningen i bydelen kom hovedfokus i denne undersøkelsen til å dreie seg om møter mellom de norske helsesøstrene og den etnisk og kulturelt sammensatte befolkningen i Alna bydel, og i mindre utstrekning de øvrige diskrimineringsgrunnlagene som LDO fokuserer på som kjønn, alder og seksuell orientering.

Rapporten fra prosjektet er skrevet av forskerne Kirsten Danielsen, Ada I. Engebrigtsen & Jon Erik Finnvolden.

OM FUNNENE

Strukturelle forhold

Forskerne har sett nærmere på sider ved tjenesten som er avhengig av politiske beslutninger og som de ansatte vanskelig kan gjøre noe med. Disse strukturelle forholdene innskrenker deres muligheter til å gi et likeverdig tilbud.

Ikke lagt til rette for personer med nedsatt funksjonsevne
Helsestasjonene er fysisk tilgjengelige, men innredningen er ikke tilpasset rullestolsbrukere. Det er heller ikke lagt til rette for personer med svekket syn og hørsel.

Skjev rekruttering
Forskerne fant i studien så godt som ingen helsesøstre i bydelen som ikke hadde etnisk norsk bakgrunn, og heller ikke menn eller ansatte med nedsatt funksjonsevne. Mangelen på ansatte som "representerer" ulike befolkningsgrupper med ulike behov, og som kan ivareta deres interesser, kan bidra til å begrense mulighetene til å oppnå et likeverdig tilbud.

Kompetansebarrierer
Forskerne har avdekket flere kompetansebarrierer blant medarbeiderne ved helsestasjonene. De ansatte ga blant annet uttrykk for at de har behov for etterutdanning i flerkulturelt arbeid, noe de mente ville kunne føre til et bedre og mer tilpasset tilbud til befolkningen. Samtidig var det mange som ønsket å forbedre sine språkkunnskaper – særlig i engelsk. Tolk blir i liten utstrekning benyttet. Flere helsesøstre etterlyste lettere tilgang på tolk, og bedre opplæring i tolkebruk.

"Økt kompetanse på disse områdene vil ikke bare kunne bidra til å lette de ansattes arbeidshverdag, men også til at de vil være i stand til å gi et mer likeverdig tilbud", understreker Kirsten Danielsen.

Organisatoriske forhold

Forskerne har også sett på forhold som er knyttet til måten tilbudet er organisert på lokalt. Åpningstidene og åpen helsestasjon gjør at tilbudet i utgangspunktet er tilgjengelig.

Språkbarrieren
Det er imidlertid en utfordring at norsk språk er normen ved helsestasjonene. Informasjonsmaterialet er i hovedsak på norsk og er dårlig presentert. Dette bidrar til å hindre bruken av helsestasjonen. Brukerne av helsestasjonen får tilbud både om gruppekonsultasjoner og om individuelle konsultasjoner, men tilbudet om individuelle konsultasjoner på helsestasjonen burde kunngjøres bedre, noe som ville føre til større likeverdighet i tjenestene.

Standardiserte tester fungerer dårlig
Studien viser videre at de testene som brukes er universelt utformet. Det er en generell standardisering av det verktøyet som brukes (spesielt i forbindelse med fireårskontrollen som blant annet skal teste språkutvikling). Det fungerer ikke for store deler av minoritetsbefolkningen.

Kulturelle forhold

Det tredje temaet forskerne tar for seg er kulturelle forhold. Her dreier det seg om faktorer som er knyttet til ansatte og foreldres virkelighetsforståelse og praksis.

I følge forskerne er helsesøstrenes selvforståelse tilpasset til den virkeligheten de er satt til å forvalte. De råd helsesøstrene gir til foreldre, er ofte basert på en norsk forståelse av dagliglivets organisering, men helsesøstrene viser samtidig stor vilje og fleksibilitet til å tilpasse rådene til mangfoldige familiesituasjoner og praksiser. Likevel oppstår det situasjoner der de råd helesøstrene gir ikke aksepteres og ikke kan brukes av foreldrene.

"Dette er jo uunngåelig i en situasjon der så mange forskjellige familiepraksiser møtes, spørsmålet er hvordan helesøstrene reflekterer over sin praksis og hvordan de greier å råde og støtte foreldrene til beste for barna og familien", sier Ada I. Engebrigtsen.

"Samtidig er det et dilemma for helsesøstre i hvilken grad de skal gi konkrete råd og i hvilken grad de skal være lyttende og brukermedvirkende", følger Kirsten Danielsen opp. 

Om dataene i studien

Studien er basert på kvalitative intervjuer med helsesøstre og foreldre og en spørreskjemaundersøkelse blant foreldre og skoleungdom.

NOVA Rapport 22/11
"For å jobbe her må en være interessert i folka som bor her".
Helsesøstre og brukere på tre helsestasjoner i Alna bydel
Av Kirsten Danielsen, Ada I. Engebrigtsen & Jon Erik Finnvolden

 

Les mer om migrasjonsforskningen ved NOVA

Halvard Dyb Published: Updated: