Meny English

Kommunenenes innsats mot barnefattigdom

Statlige tiltaksordninger har bidratt til å øke bevisstheten omkring barnefattigdom i norske kommuner, viser en ny rapport utarbeidet av forskere fra NOVA og Fafo. Samtidig har få kommuner iverksatt tiltak rettet spesifikt mot barn og unge med minoritetsbakgrunn. ─ Dette er et tankekors når vi samtidig vet at denne gruppen er sterkt overrepresentert blant fattige barn, sier Elisabeth Backe-Hansen, som er en av forfatterne av rapporten.

Bekjempelse av barnefattigdom har vært et viktig nasjonalt satsingsområde de senere årene. Siden 2004 har mange norske kommuner mottatt tilskudd fra staten for å føre denne kampen. 
 
På Nettverkskonferansen om barnefattigdom 12. november på Gardermoen ble det lagt fram resultater fra en evaluering av to tilskuddsordninger som springer ut av de nasjonale handlingsplanene mot fattigdom. I disse planene er det formulert mål for den nasjonale fattigdomsbekjempelsen.

Målet er å redusere fattigdom og hindre sosial ekskludering . Dette målet skal nås ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye lokale tiltak overfor målgruppen, bedre samordningen av de lokale tiltakene og ved å styrke og utvikle kunnskapen og kompetansen til aktørene i lokalsamfunnet (Langeng 2006).

Rapporten fra evalueringen er et resultat av et forskningssamarbeid mellom NOVA og Fafo - FAMI (Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon).
 

 
Illustrasjonsbilde: (c) Anissa Thompson sxc

Kommunenes forståelse av de lokale barnefattigdomsproblemene
Det var store variasjoner mellom tiltakskommunene og -bydelene når det gjaldt hvordan de lokale fattigdomsproblemene oppfattes, men nesten alle var enige om at tilskuddsordningene hadde bidratt til å øke bevisstheten om barnefattigdom blant de som arbeider innenfor relevante kommunale etater.
 
Enighet om risikogruppene
Ansatte i kommunene ga tydelig uttrykk for at noen grupper er mer fattigdomsutsatt enn andre. Barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn er en slik gruppe, likeledes barn i eneforsørgerfamilier, de som faller ut av skolen, barn og unge med psykiske problemer og barn og unge som har foreldre med psykiske problemer ble oftest trukket frem som risikogrupper. Kommunene opplevde det også som vanskelig å nå mange av disse gruppene med tiltak.
 
Kommunenes organisering av arbeidet mot barnefattigdom
Evalueringen viste at kommunene og bydelene valgte ulik organisering av arbeidet med tiltakene, og de hadde også ulike erfaringer fra dette arbeidet. På tross av at barn og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn ble sett som en særlig risikogruppe, var ikke innvandrings-/flyktningkontoret lokalt involvert i mer enn 29 prosent av kommunene og bydelene. Det som står frem som den viktigste faktoren for fremdriften i prosjektet, har vært å ha en koordinator eller en prosjektleder som har drevet prosjektet og har kunnet skape kontinuitet i arbeidet.
 
Hvordan har kommunene gått frem i utviklingen av tiltak?
Tiltakene som inngår i de to tilskuddsordningene som evalueres her, fungerer i hovedsak som avhjelpende tiltak. Det er mange måter å avhjelpe situasjonen til barn, unge og familier som er rammet av barnefattigdom på. Dermed har også variasjonsbredden blant tiltakene vært stor, og omfattet alt fra en enkelt utbetaling til én familie til idrettsutstyr, til kvalifiseringstiltak for unge som har falt utenfor eller kompetansehevende tiltak for ansatte i de kommunale tjenestene.
 
Forskerne konkluderer med at kommunene og bydelene har innrettet satsingen motbarn og ungdom, og til dels familiene deres, og at tiltakene generelt i stor grad har værtinnrettet mot å gi barn og unge anledning til sosial deltakelse og/eller kompetanseheving.Samtidig kan det diskuteres om tiltakene har vært tilstrekkelig målrettet motrisikogrupper for fattigdom, og da særlig barn og unge med innvandrerbakgrunn.

Stor kreativitet lokalt
─I denne fasen har innsatsen i kommunene og bydelene båret preg av å "la hundre blomster blomstre", forteller Backe-Hansen. Det har vært få sentrale føringer om innholdet i tiltakene, og store frihetsgrader i utformingen av tiltakene innenfor rammen av at barnevernet og sosialtjenesten skulle sitte i førersetet. Generelt har det vært en innretting mot økt sosial inkludering og økt mestringskompetanse, som bør fortsette for å gi berørte barn og unge anledning til å delta på lik linje med andre. Men skal satsingen fortsette, bør arbeidet starte med en nærmere avgrensning av lokale risikogrupper, slik at tiltakene kan målrettes bedre. Og vi må huske på at disse tilskuddene aldri kan erstatte, men bare supplere den overordnete politikken, avslutter hun. 
 
Kommunenes planer fremover
De aller fleste kommunene oppgir at det er aktuelt å videreføre tiltakene, varierende mellom 83 prosent i 2006, 90 prosent i 2007 og 82 prosent i 2008. Dersom de statlige tilskuddene opphører, synker imidlertid de positive svarene til 35 prosent. Evalueringen tyder på at det er flere utfordringer knyttet til forankring av tiltakene på litt lengre sikt, og at tiltakene er nokså avhengige av fortsatte statlige tilskudd for å ha livets rett.
 
Om prosjektet
Prosjektet Styrket innsats i kommunene mot fattigdom blant barn, unge og familier er utført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og NAV Drift og utvikling. Prosjektet har vært en evaluering av tilskuddsordningen Kompetanse- og utviklingstiltak i barnevernet og sosialtjenesten for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. (Det dreier seg om to tilskuddsordninger: én med tilskudd fra BLD og én med tilskudd fra AVdir).
 
Datainnsamlingen
Evalueringen bygger på årlige rapporteringer fra kommunene og bydelene for årene 2006 til 2008, på en egenevaluering fra 62 kommuner og bydeler som ble gjennomført våren 2009, samt på intervjuer med sentrale aktører i ti utvalgte kommuner og én bydel våren 2009.
 
Fafo-rapport 2009:50
Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge
En evaluering av to statlige tilskuddsordninger
Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort,
Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen
 
Rapporten kan lastes ned eller bestilles fra Fafo
 
Les mer om NOVAs forskning om barns levekår eller forskning om barn og unge

Halvard Dyb Published: Updated: