Meny English

Nordisk funksjonshemmingspolitikk

I en ny artikkel argumenterer Rune Halvorsen og Bjørn Hvinden for at en fremvoksende overnasjonal lovgivning for å fremme likebehandling og tilgjengelighet utfordrer de interesseavveiningene som ligger bak nordisk funksjonshemmingspolitikk.

Etter at en rettslig tilnærming til likebehandling av personer med funksjonsnedsettelser først vokste frem i USA, ser vi nå en global tendens i retning av tilkjenne funksjonshemmede mer omfattende og sterkere individuelle rettigheter til ikke-diskriminering og tilgjengelighet.

Kritiske til innføring av rettslig vern mot diskriminering av funksjonshemmede
Internasjonale iakttakere har hevdet at innføring av rettslig vern mot usaklig forskjellsbehandling kan føre til en politisk kultur preget av konfronterende tilnærminger til velferdspolitiske konflikter. Dette ville i så fall bryte med den nordiske velferdsmodellens betoning av frivillige overenskomster og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.

Mange er kritiske fordi ikke-diskrimineringsbestemmelser i stor utstrekning krever at personer som anser seg diskriminert, klager til aktuelle tilsynsmyndigheter eller anlegger sak. Angivelig legges det for mye ansvar på den svake parten i en konflikt, tross etableringen av lavterskeltilbud for å minimalisere de økonomiske og praktiske ulempene for den enkelte. Dessuten er det en risiko med konfronterende lovhåndheving at næringslivet kan blir mindre velvillige til samarbeid med sikte på forebygging og selvpålagte forpliktelser og i stedet opptre mer reaktivt for å skjerme seg mot innsyn som kan avdekke manglende etterlevelse av lovbestemmelser, og dermed unngå høye erstatningskrav.

En mer generell kritikk er at denne typen rettslige virkemidler er tuftet på en liberalistisk, markedsorientert og individuell tilnærming som er fremmed for den omfordelende og solidariske velferdspolitikken som den nordiske velferdsmodellens forbindes med.

 
 
Rune Halvorsen (c) NOVA
 
Bjørn Hvinden (c)NOVA
 

Dele kostnadene
En sentral utfordring for de nordiske velferdsstatene er å finne fruktbare måter å kombinere omfordelingspolitikk og sosial regulering på. For at de nye sosiale reguleringsbestemmelsene skal bli effektive, må de nordiske landene trolig finne nye løsninger for å imøtekomme bekymringen om at slike bestemmelser skal medføre uforholdsmessige kostnader for næringslivet. Med den sterke tradisjonen for at offentlige myndigheter tar ansvar for å kompensere økonomiske utgifter forbundet med funksjonsnedsettelser, burde imidlertid de nordiske landene ha et godt utgangspunkt for å finne frem til måter å dele kostnadene knyttet til arbeidsmarkedsinkludering og tilgjengelighet på.

Ubalanse i Norden
Artikkelen viser at de nordiske landene har hatt en klar ubalanse i anvendelsen av virkemidler for å fremme uavhengig liv og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser. Dette har bidratt til at de nordiske landene framstår som dyktigere til å bekjempe fattigdom og utjevne inntektsforskjeller enn andre europeiske land. Derimot har landene ikke utmerket seg spesielt med å fremme deltakelse i det ordinære arbeidsmarkedet, og ambisjonene om å fremme tilgjengelighet og fjerne hindre for samfunnsdeltakelse har vært mindre vellykkede. Til tross for at den nordiske velferdsmodellen har forutsatt en gjensidig avhengighet og støtte mellom inntektssikring, tjenesteyting og sosial regulering av markedet, har de to førstnevnte typene av politikkvirkemidler vært betydelig mer utviklet enn sistnevnte.

Uklart om lovregulering virker
Halvorsen og Hvinden viser at vi foreløpig vet lite om virkningene av de nye ikke-diskriminerings- og tilgjengelighetsbestemmelsene i Norden. Det er heller ikke enkelt å fastslå hvilken betydning diskrimineringsloven har hatt i land med lengre tradisjon for og mer utviklet sosial reguleringspolitikk. Effekten av ett bestemt reguleringstiltak kan ikke ses uavhengig av andre sider ved reguleringspolitikken eller helheten i et lands funksjonshemmingspolitikk. Tilsynelatende manglende virkning kan skyldes svakheter både ved lovgivernes utforming av lovbestemmelsene og ved iverksetting og håndheving, deriblant domstolenes tolking av lovbestemmelsene. De kommende årenes utvikling vil gi bedre grunnlag for å si hva slik lovgivning - i samspill med andre virkemidler - kan bety.

Resultatene er publisert i antologien Funksjonshemming - politikk, hverdagsliv og arbeidsliv redigert av Jan Tøssebro og utgitt på Universitetsforlaget.

For mer informasjon kontakt Rune Halvorsen eller Bjørn Hvinden, tlf. 22 54 12 00

Kilde:
R. Halvorsen og B. Hvinden (2009). Nordisk politikk for funksjonshemmede møter internasjonal likebehandlingspolitikk. I Tøssebro, J. (red.): Funksjonshemming - politikk, hverdagsliv og arbeidsliv.
Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215014395.
http://www.universitetsforlaget.no/boker/psykologi/katalog?productId=10132475

Les mer om NOVAs forskning om funksjonshemming

Rune Halvorsen Published: Updated: