Meny English

Omsorgshverdag i Norden

Omsorgsarbeidet er både psykisk og fysisk krevende, og kvinners ansvar for andres helse kan lett bli en helserisiko for dem selv, konkluderer NOVA-forsker Mia Vabø i en artikkel om Omsorgshverdag i Norden" i årets siste nummer av Aldring og livsløp.

 Tidsskriftet utgis av Fagbokforlaget i samarbeid med Forskningsinstituttet NOVA og avrunder med dette heftet sin 25. årgang.
Sykenærvær i omsorgsyrker
Omsorgsarbeidet er både psykisk og fysisk krevende, og kvinners ansvar for andres helse kan lett bli en helserisiko for dem selv. Mia Vabø ( mia.vabo@nova.no) legger fram resultater fra en nordisk studie av arbeidsvilkår i omsorgsyrkene. I arbeid der man har ansvar for andre mennesker, skapes ofte barrierer mot å ta ut sykefravær, og mange går på jobben selv når de er syke for å beskytte hjelpemottakere og kolleger. Dette sykenærværet fører til slitasje og til at mange overveier å slutte til tross for at de på andre måter synes at jobben er både givende og viktig. Der arbeidsbetingelsene er bedre, trives langt flere i jobben, og bare et fåtall overveier å slutte. Svarene gir grunn til en viss optimisme. Å tilrettelegge for en eldreomsorg der ansatte opplever at de kan gi hjelp som brukeren er fornøyd med, og som de selv opplever er tilstrekkelig, er ingen uoppnåelig utopi, slår Mia Vabø fast. Last ned hele artikkelen nederst på siden.
 
Kulturforsiktighet
En artikkel av Reidun Ingebretsen ( rin@nova.no) setter søkelyset på dilemmaer i omsorgstilbudene til eldre med minoritetsbakgrunn. Det kan være en fare for at kultursensitivitet blir til kulturforsiktighet, der en er så redd for å gjøre galt at en ikke får gjort det som er rett. Det legges ofte for store krav på pårørende, skriver Ingebretsen, fordi kulturelle stereotypier blir retningsgivende og skaper barrierer for hjelp både for eldre og for familien.
 
Alderspensjon som bistand
Siste nummer av Aldring og livsløp inneholder også artikler om religiøsitet, om anti-aldringsmedisin og om alderspensjon som bistand. Den tyske sosiologen Hartmut Diessenbacher konstaterer at den tredje verden nå er i samme pine som Europa var for godt og vel hundre år siden, da overgangen til industrisamfunnet og flytting fra landsbygda til byene tvang fram en sosialpolitikk som frigjorde den yngre generasjonen og gjorde den eldre til en ressurs snarere enn en byrde for familien. Dette klarte man ved å innføre en allmenn alderstrygd. Utviklingslandene vil ikke selv være i stand til å finansiere en slik reform, her må det internasjonale penger til. Dersom vi ønsker å stimulere økonomisk vekst i utviklingslandene, må vi se til at obligatoriske alderspensjoner blir innført. Man får ikke det ene uten det andre, konkluderer Diessenbacher.

 

Innhold Aldring og livsløp 4-2008
Omsorgshverdag i Norden - arbeidsgleder, travelhet, ansvarspress
MIA VABØ 

Et løft for omsorgsforskningen
TOR INGE ROMØREN  

Generasjonskontrakt, alderspensjon og økonomisk vekst. Kan utviklingslandene lære av Europas historie?
HARTMUT DIESSENBACHER  

Religiositet och åldrande, del 1
BO MALMBERG, THORLEIF PETTERSSON, GERDT SUNDSTRÖM, MARIA ANGELES TORTOSA, ELENA DEL BARRIO & MAYTE SANCHO CASTIELLO

Anti-aldring på frammarsj
SVEIN OLAV DAATLAND

Familieomsorg og kulturelt mangfold - dilemmaer og utfordringer i omsorg for eldre
REIDUN INGEBRETSEN

 

For mer informasjon, kontakt redaktør Svein Olav Daatland
Bestill nummer og abonnement fra Fagbokforlaget

Published: Updated: