HiOA skal lede EU-prosjekt

Målet med prosjektet er unngå at teknologi som biffdyrking og kreftdrepende nanokapsler, fører til økt risiko og konflikter.

HiOA leder EU-prosjekt om ny teknologi. På bildet vises mikropartikler i nano-sylinder (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

Dyrking av kunstige biffer i laboratorier, bygging av celler fra bunnen av, små nanokapsler som kan oppsøke og drepe kreftceller i kroppen, er eksempler på ny teknologi som kalles emergente vitenskaper (EST). 

– Utfordringen med slike former for teknologi er at de ofte har konsekvenser vi ikke kjenner godt nok til, sier Ellen Marie Forsberg som skal lede EU-prosjektet «EST-Frame». Prosjektet er på 2,1 millioner euro og er en del av Storbyprogrammet (se faktaboks).

Kan for eksempel nanokapslene i kroppen gjøre andre ting enn bare å drepe kreftcellene? Kan nanomaterialene skape miljøproblemer når de resirkuleres?

Ny teknologi kan også rokke ved våre etiske verdier: Er det riktig av mennesket å skape kunstig liv?  

Viktig for samfunnet

Slik former for teknologi både bidra til å løse samfunnsproblemer som for eksempel sykdom, bærekraftig energiløsninger og matsikkerhet.

I tillegg er de fleste land opptatt å ligge i forkant av teknologiutviklingen, for å styrke konkurransekraften og sikre den økonomiske veksten.

– Både EU og Norge støtter utviklingen av slik teknologi, men EU vil også sikre seg mot at den ikke har uønskede konsekvenser eller at den blir oppfattet som kontroversiell blant folk, sier Forsberg.

GMO-striden

Et godt eksempel på hvor galt det kan gå med håndtering av ny teknologi, er striden rundt genmodifiserte organismer (GMO) i EU og i Norge.

– Her gikk man for fort frem. Virkningene av teknologien var uklare, og man viste ikke hvilke konsekvenser teknologien hadde, sier Forsberg.

– EU vil for all del unngå en ny GMO-krise, sier hun.

Ellen Marie Forsberg leder HiOAs første EU-prosjekt.

Mangler helhetligvurderinger

I EU diskuteres det om den totale vurderingen av slike nye teknologier er god nok.

Det etterlyses mer helhetlige vurderinger, men uten at unionen blir hektet av konkurransen om å være i teknologi- og innovasjonsfronten.

– Det er en erkjennelse i EU at man i større grad vil ha en samfunnsmessig styrt teknologiutvikling. Man er på vei bort fra tankegangen om at så lenge markedet, innovasjonen, forskningen er fri, så vil det gi de beste resultatene, sier Forsberg.

– EU ønsker i dag mer dialog mellom forskerne, rådgiverne og de som mottar rådene.

 Fire teknologier

I forskningsprosjektet skal forskerne se på fire teknologier

• Nanoteknologi i matproduksjon
• Syntetisk biologi
• Ny biobrensel
• Ny IKT

Oppgaven blir å se hvordan ulike teknologier har blitt vurdert? Hvem har bestilt rapportene? Hva er premisset for de ulike vurderingene?

Har man tatt hensyn til andre faktorer enn de økonomiske når man har vurdert om det er samfunnsmessig gunstig?

– Det er viktig å klargjøre premisset for de rådene som blir gitt til politikere og andre beslutningstakere, sier Forsberg.

Samfunnsnytte må ikke bare vurderes etter økonomiske kriterier, men også ta hensyn til andre aspekter som for eksempel miljø og sikkerhet, påpeker hun.

Er rådene gode nok?

Forskerne skal undersøke om politikerne og beslutningstakerne får gode nok råd.

– En mer helhetlig vurdering av slike viktige, men risikofylte teknologier, kan bidra til bedre beslutninger, sier Forsberg.

Poenget er ikke nødvendigvis at det trengs flere utredninger, men å se utredningene i sammenheng, understreker Forsberg.

Prosjektet skal bidra til en slik integrering av vurderinger av emergente teknologier.

Bygge fagmiljø

Dette er første gang HiOA, og de to tidligere høgskolene HiOog HiAK, har fått et EU-prosjekt.

– Vi håper dette prosjektet også kan bidra til å bygge opp et fagmiljø på dette området her ved høgskolen, sier Forsberg.