HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

HiOA-forskning bidro til nytt prinsipp i ILO-resolusjon

Menneskers verdighet må hensyntas i tiltak mot fattigdom, sier Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, og baserer det på HiOA-forskning.

loedemel_gubrium_2012_499

Prinsippet om at myndigheter bør ha « respect for the rights and dignity of people covered by the social security guarantees », er kommet med i Recommendation 202 fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Prinsippet ble vedtatt på den årlige Arbeidskonferansen i juni i år, og er  både formulert og har sin opprinnelse i forskning gjort i prosjektet «Poverty and shame» ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Jo, det er riktig. Vårt endringsforslag i form av denne setningen, og en fem siders begrunnelse for den, ble godtatt, som ett av få i en lang rekke av forslag og utkast. Det er inspirerende  å se at egen forskning kan få slikt gjennomslag, og samtidig litt skremmende, ved at noe vi har gjort plutselig er blitt del av internasjonal politikk, sier professor Ivar Lødemel, som sammen med førsteamanuensis Erika Gubrium er norske partnere i prosjektet som blir ledet av professor Robert Walker ved Oxford universitetet.

Skam er ødeleggende

Bak setningen som nå er gjort gjeldende i ILO-resolusjonen står studier som dokumenterer at mottak av sosialhjelp i flere land er forbundet med skam, og at slik skam underminerer sosialhjelp som tiltak for å bringe folk ut av fattigdom.

Skam er av forskerne definert som en individuelt opplevd følelse, som kan ha ulike opphav.  Foruten kulturelt gitte betingelser, viser forskerne også til at fattige i flere land blir påført skam av samfunnet rundt.  Når fattigdom og mottak av sosialhjelp blir noe skammelig, og de som faktisk er fattige opplever skam, inntrer mekanismer som bidrar til å forsterke det sosiale og materielle «utenforskapet».

- Sosiale bånd slites over, folk mister troen på seg selv og blir mer ute av stand til å ta de grepene som må til for å komme ut av situasjonen. Dette er ikke minst tilfelle i Norge, der vi har en sterk oppfatning om normalitet knyttet til arbeid.  Har du ikke arbeid og kan klare deg selv, er du utenfor fellesskapet og i en situasjon der mye ligger til rette for at du skal føle skam, sier Lødemel og Gubrium.

Store variasjoner

I studien forskerne har gjort, er det intervjuet mottakere av sosialhjelp i sju land, og i ulike typer samfunn (se nærmere under).

- Mottakernes syn på egen rolle og status varierer sterkt mellom landene. Mens det i Norge ligger sterke føringer i retning skam i den nasjonale kulturen, er det på mange måter motsatt i India. Der er det offentlige, sosiale systemet mindre, det omfatter langt fra alle som ber om sosialhjelp. Der opplever mange av de som mottar hjelp stolthet, ved at de er funnet verdige. De som opplever skam her, er de som søker, men ikke når opp, sier Erika Gubrium.

- Storbritannia er spesielt, ved at vi der har hatt flere ti-år hvor mottakere av sosialhjelp er blitt stigmatisert og gjort til gjenstand for forakt. Dette har skjedd gjennom en dominerende politisk retorikk som kom med Thatcher og har holdt seg siden, om at fattigdom er de fattiges egen feil, den skyldes manglende initiativ og pågangsmot, latskap og dårlige holdninger. Her er fattige blitt påført skam, helt eksplisitt. Derfor blir det spennende å se hvordan britiske myndigheter i praksis nå vil takle det ILO-resolusjonen selv har vært med å vedta om at også fattige mennesker har krav på respekt, sier Ivar Lødemel.

Fra utgift til effektivitets-bidrag

Den forskningsbelagte kjernen i den setningen HiOA-forskerne står bak i ILORecommendation 202, er at en sosialpolitikk som ivaretar fattiges krav på verdighet og respekt, vil effektivisere myndighetenes tiltak overfor fattige. På sikt vil en slik politikk også bidra til å bringe flere ut av fattigdom.  

- Denne utsikten til at noen fattigdomstiltak faktisk kan bidra til økonomisk vekst, var nok medvirkende til at flere land stemte for teksten, sier Ivar Lødemel. – Mulighetene for effektivisering gir også perspektiv på en politisk retorikk som tar til orde for sosiale kutt, som middel til å tvinge folk ut av en mottakssituasjon som utenfra betraktes som passiv. En slik retorikk har vi sett i flere land, delvis også her i Norge. Størrelsen på sosiale ytelser kan alltids diskuteres, vårt poeng er at samfunnet vil få mer igjen for innsatsen ved å redusere de faktorene som påfører fattige skam. Da kommer man også nærmere å oppfylle postulatet om retten til et verdig liv som grunnleggende menneskerettighet, sier Erika Gubrium og Ivar Lødemel. 

- - - - - - - - - - - -

OM PROSJEKTET «POVERTY AND SHAME»

  • Prosjektet er en komparativ, internasjonal studie som bygger på en påstand om at skam er en universelt opplevd følelse blant folk som lever i fattigdom (Amartya Sen, 1983). 
  • I prosjektet er det innhentet materiale fra landsbygda i Uganda og India, fra bysamfunn i Kina og Storbritannia, og fra mindre byer i Norge. I tillegg er det gjort doktorgradsarbeid i urbane deler av Pakistan og småbyer i Sør-Korea.
  • Studiene er gjort ved intervjuer av mottakere av sosialhjelp eller tilsvarende ordninger og fokusgrupper blant ikke-fattige. I prosjektet er det også gjennomført studier av skjønnlitteratur og av politikkutforming.
  • Prosjektet er nå i ferd med å bli publisert, blant annet med tre bøker, en på Policy Press og to på Oxford University Press . Se også prosjektets hjemmeside. Les også mer om prosjektet i artikkel fra 2011.

- - - - - - - - - - - -

OM RECOMMENDATION 202 og ILO:

  • Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vedtok på Arbeidskonferansen i juni i år sin Recommendation 202 , bestående av 24 anbefalinger som skal ligge til grunn for medlemslandenes arbeid med bekjempelse av fattigdom.
  • Recommendation 202 er resultatet av en lang prosess som ble framskyndet  av finanskrisen i 2008. Denne utløste et FN-initiativ til å  etablere et felles, internasjonalt rammeverk for å motvirke de økonomiske og sosiale effektene av kommende og lignende kriser.
  •  Iverksettingen av Recommendation 202 kommer til å bli et sentralt instrument i videreføringen av FN’s Tusenårsmål etter 2015.
  • Bak arbeidet med Recommendation 202 står både ILO og Verdens helseorganisasjon (WHO). 
  • Recommendation 202 er underskrevet av alle medlemslandene i ILO, unntatt Panama. ILO har p.t. 186 medlemsland. Ved konferanser i ILO  møter nasjonale delegasjoner av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt vedkommende lands myndigheter.

For nærmere info, se http://www.cpag.org.uk/content/indignity-welfare-reform-act

Jan Eriksen Publisert: Oppdatert: