Mobilt utstyr utfordrer skoler og lærere
Hva skjer når mobil teknologi tas i bruk i klasserommet? Hvordan endres læringssituasjonen for elever og lærere?
Louise Mifsud, høgskolelektor ved seksjon for digital kompetanse ved lærerutdanningen, Høgskolen i Oslo og Akershus, har undersøkt bruken av personlige digitale assistenter (PDA) i skole/undervisning. Studien er gjort som observasjon blant og intervjuer med elever og lærere i fire klasser på sjette trinn, to i Norge, to i USA. Nylig disputerte hun for doktorgraden på temaet.
Legger ny dimensjon
- Hovedinntrykket er at ny teknologi legger en ny dimensjon til elevers tilstedeværelse og arbeid i klasserommet, og utfordrer lærerne med hensyn til ledelse og kontroll. Mobile digitale hjelpemidler krever også høy grad av bevissthet, både i forhold til etikk og det ansvar som følger med bruk av kostbart utstyr., Likevel var det påfallende hvor mange som syntes bruk av PDA-er var gøy, sier Louise Mifsud.
Høgskolelektoren har selv erfaring som engelsklærer på ungdomstrinnet.
PDA er typebetegnelse for en av smart-telefonens forgjengere, som ble tatt inn som lære- og hjelpemiddel ved noen skoler. Apparatet kunne skrives på og tegnes på, det kunne ta bilder, men ikke ringes med. I den første generasjonen PDA fordret nettilgang tilkobling til en PC. Dette kom i neste generasjon. Det kunne legges inn ulike programmer og applikasjoner, tilpasset ulike skolefag, så som naturfag, samfunnsfag, matematikkk, språk osv.
Likhet tross forskjeller
- Det er forskjeller mellom norsk og amerikansk skole. Dette kom også til uttrykk i bruken av PDA-ene. Mens lærerne i de to klassene jeg studerte i Norge gjerne styrte elevene i retning av å skrive, ga de amerikanske lærerne andre typer utfordringer ved å gi oppgaver som utvikling av animasjoner og bildefremstillinger i lekse, sier Louise Mifsud.
I avhandlingen, som har fått tittelen « Learning with mobile technologies: Perspectives on mediated actions in the classroom », viser Mifsud hvordan elevene, på tvers av ulikhetene, særlig i lærernes bruk, likevel valgte samme typer aktiviteter, når de fikk mulighet til det.
- Som vi ser i dag med smarttelefonene, stimulerte også PDA-ene barns fascinasjon ved bilder og animasjoner. Både ved hvor enkelt verktøyene gjorde det, og ved formatet av selve skjermen, ble det utløst en kommunikasjon og deling elevene i mellom. Barna fikk gode opplevelser av å skape noe, de ville dele dette med elever rundt seg, og utvekslet slik erfaringer og innsikt både om teknologien og om hva den kan nyttes til, sier Louise Mifsud.
Behov for å forstå
Hun mener disse funnene aktualiserer behovet for å forstå både selve verktøyet og hva slags kontekster verktøyet inngår i for å kunne forklare hvordan, hvorfor og til hva verktøy som dette brukes. Det er viktig at lærerne får tid til å se på hvilke pedagogiske muligheter og begrensninger verktøyet gir og i hvilke kontekster det kan bli brukt. Nye verktøy utfordrer læreren i forhold til undervisningsformer, forventninger til disse, til vurdering og videreutvikling av læreplanene, og ikke minst til den gjeldende forståelsen av hva som teller som læringsaktiviteter i klasserommet.
- Digitale hjelpemidler og teknologi omgir oss snart på alle områder, og det er ikke urimelig at dette også må gjelde skolehverdagen. Om skolene selv anskaffer utstyr, eller baserer seg på at elevene tar med sitt private, reiser ikke desto mindre bruken av digitale hjelpemidler behovet for økt bevissthet hos lærerne. Det gjelder etikk og nettvett, men også vissheten om at ulike elever har ulike forutsetninger for å ha og/eller mestre digitalt utstyr, sier Louise Mifsud.
- Lommekalkulator var et eksempel av et verktøy hvor det ble reist spørsmål om hva slags læring en kalkulator ga. Flere skoler begynner nå å investere i nettbrett for eksempel. Nå står vi overfor multimediale maskiner, med et utall av muligheter, både på godt og vondt, som reiser store utfordringer både i forhold til fag og fagenes innhold, og ikke minst til lærerens rolle i håndteringen av fag og tilgjengelig teknologi, sier hun.