Meny English

Når menn velger kvinnedominerte omsorgsyrker

Myten om at menn som velger kvinnedominerte yrker, er en type «annerledes» menn, stemmer ikke, ifølge ny forskning.

Hilde Karlsen

Det er lite som tyder på at menn i omsorgsyrker har en utradisjonell form for maskulinitet, ifølge en ny doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Menn som velger sykepleierutdanningen i Norge, ser i stor grad ut til å ha gjort et bevisst valg. De er engasjerte og motiverte, og later til å være klar over karrieremulighetene yrket gir.

Utradisjonelt valg

– De har kanskje gjort et utradi­sjonelt valg, men de er ikke utradisjonelle menn av den grunn, sier Hilde Karlsen, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hva karakteriserer menn som velger kvinnedominerte utdanninger og yrker? Har de karrierer som skiller seg fra kvinners? Dette var blant spørsmålene Hilde Karlsen stilte seg da hun gikk i gang med sin doktorgradsavhandling ved Senter for profe­sjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå skal hun snart disputere, og har kommet mye nærmere svar på spørsmålene.

Hun har studert menn i omsorgsyrker, med vekt på sykepleien, ved hjelp StudData, en panelundersøkelse som dekker 20 profesjoner og fire faser under utdanning og tidlig yrkesliv. Hun har også brukt registerdata over den norske befolkningen.

Menn vs. kvinner

Karlsen finner flere forskjeller mellom mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter. De mannlige er for eksempel litt eldre enn de kvinnelige, noe som kan bety at de har vært innom andre yrker først.

– Menn som har valgt disse studieprogrammene, er veldig motiverte. Dette har de ønsket lenge, sier hun.

Menn jobber i andre deler av sykepleien enn kvinner. Jentene jobber oftere i pleie- og omsorgsnære felt, mens gutta oftere jobber i psykiatrien. Det er også flere mannlige enn kvinnelige sykepleiere som jobber som ledere, og det er større sannsynlighet for at guttene forlater sykepleien og går til yrker med høyere lønn.

Forventer å bli ledere

Karlsens avhandling ser også på sosial bakgrunn og foreldres utdanningstype.

– Mannlige sykepleierstudenter har oftere enn kvinner en far som også er sykepleier. Dermed har han fått et bilde av hva yrket kan tilby, sier hun.

Hun forteller om interessante funn når studentene blir spurt om jobbverdier.

– Det er flere kvinner enn menn som forventer å jobbe deltid, mens det er flere menn som forventer å bli ledere. Dette forsterker forklaringen om at menn aspirerer mot lederstillinger; de skyves ikke bare inn i lederposisjoner fordi det forventes at menn skal bli ledere.

Forlater yrket

Det kan virke paradoksalt at engasjerte og motiverte mannlige sykepleiere likevel forlater yrket. Karlsen har noe av forklaringen.

– Et utdanningsvalg er ikke et valg for livet. Sykepleierutdanningen åpner for en rekke spennende og utfordrende jobber. Jentene ser kanskje ikke for seg en like bred karrieremulighet som gutta, sier hun.

Mannlige sykepleiere er heller ingen entydig gruppe. Ikke-vestlige menn har karrierer som minner om norske kvinners. Det betyr blant annet at de blir værende i yrket lenger enn etnisk norske menn.

– Kanskje har de dårligere forutsetninger for å omsette sykepleierkunnskap til andre yrker. Eller de blir ikke kalt inn til intervju selv om de prøver. Det kan også være at de er opptatt av å ha en trygg jobb med en grei lønn, noe sykepleieryrket gir. Min forskning tyder på at sykepleierutdannede menn med ikke-vestlig bakgrunn jobber mer enn sykepleierutdannede norske menn, forteller Karlsen.

Tror ikke på stigmatisering

Hun har liten tro på at menns tendens til å slutte i sykepleien hovedsakelig kan forklares med at de skyves ut av yrket fordi de føler seg stigmatisert.

– Hvis det er det å være mann som er det sentrale for å bli stigmatisert og skjøvet ut, hvorfor blir menn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i yrket? De burde i så fall hatt like stor sannsynlighet for å slutte i yrket som norske menn.

– De fleste menn slutter på grunn av andre karrieremuligheter, sier Karlsen.

En annen teori er at menn forlater yrket fordi det er vanskelig å være mannlig sykepleier.

– Dette er en elendighetsbeskrivelse som har fått altfor stor plass, sier hun.

Stereotypiene råder

– Det er en forestilling i samfunnet om at yrket er feminint, og dermed antas det at menn som velger yrket også er litt feminine. Det er ikke rart at ikke flere menn velger det når slike stereotypier råder, sier hun.

Da hun startet prosjektet var Karlsen opptatt av å få en mer jevnbyrdig fordeling av kvinner og menn i alle yrker. Arbeidet med avhandlingen har justert disse ideene noe.

Likestilling er ikke likhet

– Det er en misforståelse at likestilling er det samme som likhet, mener hun.

– Jeg har ikke lenger noen ambisjon om å jevne ut kjønnsforskjellene. Det sier jeg under forutsetning av at kvinner og menn i realiteten, ikke bare på papiret, har like muligheter til å velge den utdanning, det yrke og den jobb de ønsker. Det holder ikke at vi som samfunn ser på det som et gode med lik fordeling av kjønn i alle yrker, dersom menn simpelthen ikke er interessert i å bli sykepleiere, selv når de har helt like reelle muligheter for å velge å bli sykepleier som det kvinner har.

Preget av stereotypier

– Utfordringen i dag er at stereotypiske forestillinger om menn som velger tradisjonelt kvinnedominerte utdanninger og yrker, blir antatt å være en type «annerledes» menn. Menn som velger et kvinnedominert yrke, blir gjerne oppfattet å ha valgt seg nedover i status. Hvis slike og liknende stereotypier hindrer en mann i å ta sykepleierutdanning, til tross for at han egentlig ønsker det, så er det et problem.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: