HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Nytt nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning

Årets siste utgave av Tidsskrift for ungdomsforskning er viet artikler som bygger på store og representative datasett. Temaene som tas opp i artiklene er depressive symptomer, problematferd, bruk av alkohol og cannabis og sosial ulikhet i læring og helseatferd.

main_image

NOVA gir sammen med Fagbokforlaget ut det vitenskapelige tidsskriftet Tidsskrift for ungdomsforskning . Det siste nummeret i 2012 inneholder disse artiklene:

Tidstrender for depressive symptomer blant norske ungdommer fra 1992 til 2010
Tilmann von Soest, UiO

Det finnes lite pålitelig informasjon om tidstrender for depressive symptomer blant norske ungdommer. Målet med denne artikkelen er å bidra til å gi kunnskap om dette temaet ved å bruke data fra tre landsdekkende spørreskjemaundersøkelser fra henholdsvis 1992, 2002 og 2010 blant 16 og 17 år gamle elever. Omtrent 3000 ungdommer deltok i hver undersøkelse (svarprosentene var på mellom 84 og 97). For begge kjønn økte forekomsten av flere typer depressive symptomer mellom 1992 og 2002, mens symptomforekomsten forble stabil eller gikk noe ned mellom 2002 og 2010. Selv om studien har noen metodiske svakheter, tyder resultatene på en reell oppgang i depressive symptomer mellom 1992 og 2002.

Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få?
En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010
Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten, NOVA

I artikkelen undersøker forskerne tidstrender i problematferd blant norsk ungdom fra 1992 til 2010. Har norsk ungdom blitt «snillere» de siste 20 årene? Videre undersøker de en påstand om økt omfang av sideproblemer (rus og svak psykisk helse) blant unge som er mye involvert i problematferd. Finner de tendenser til polarisering? Har forskjellen mellom de lovlydige og unge som er mye involvert i problematferd blitt større? Datamaterialet er Ung i Norge 1992, 2002 og 2010. Analysene viser at omfanget av norm- og regelbrudd har gått ned. Videre finner de tendenser til polarisering mellom de to første undersøkelsene, men for hele perioden finner de ingen utvikling i retning av flere sideproblemer blant unge med atferdsproblemer.

Bruk av alkohol og cannabis blant ungdom i perioden 1995–2011
Elin K. Bye, Sirus

Denne artikkelen beskriver utviklingen av alkohol- og cannabisbruk blant norsk ungdom i perioden 1995–2011. Dataene som benyttes, er fra ungdom i tiende klasse (15–16-åringer) i den norske delen av The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). Resultatene viser at den kraftige økningen i rusmiddelbruk frem mot årtusenskiftet har blitt etterfulgt av en markant nedadgående trend – særlig med hensyn til alkoholbruk. De unges bruk av cannabis har også avtatt i nyere tid, men det var ingen ytterligere reduksjon fra 2007 til 2011. Resultatene samsvarer med funn fra andre undersøkelser av rusmiddelbruk blant ungdom i Norge.

Trender i sosial ulikhet i helseatferd
Oddrun Samdal, Hege Høivik Bye, Torbjørn Torsheim, Anne-Siri Fismen, Ellen Haug, Otto R.F. Smith og Bente Wold, UiB (Hemilsenteret)

I denne artikkelen studerer forskerne sosial ulikhet i kosthold, fysisk aktivitet og røyking for perioden 2001–2009 blant norske 11-, 13- og 15-åringer. Dataene er hentet fra den landsrepresentative studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land» (HEVAS). Forskjellene mellom de sosioøkonomiske gruppene var stabile over tid for frokostinntak, høyintensiv fysisk aktivitet utenom skoletid og røyking. For inntak av frukt var det en økning i forskjell mellom de sosioøkonomiske gruppene fra 2001 til 2005, men en reduksjon tilbake til 2001-nivå fra 2005 til 2009. Barn og unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status kom dårligst ut når det gjelder alle de fire helseatferdene som er studert.

Sosial ulikhet og eksamensresultater i Oslo-skolen. Trender i perioden 2002–2011
Anders Bakken & Jon Ivar Elstad, NOVA

Nylig publisert forskning har vist at de sosioøkonomiske forskjellene i ungdomsskolekarakterer har økt noe etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006/2007. Denne artikkelen undersøker om det samme har skjedd i Oslo – landets eneste virkelige storby med betydelig sosial ulikhet og en særskilt stor andel innvandrere. På tross av slike trekk får Oslos ungdomsskoleelever litt bedre gjennomsnittskarakterer enn landsgjennomsnittet, og «Oslo-forspranget» har økt de siste årene. På midten av 2000-tallet var karakterforskjellene mellom «høy» og «lav» sosioøkonomisk familiebakgrunn mindre i Oslo enn i resten av landet, men etter at Kunnskapsløftet ble innført, er det ikke lenger slik. I 2010/2011 var den sosiale ulikheten i eksamenskarakterer den samme i Oslo som i resten av landet. I artikkelen diskuterer vi forskjellige årsaker til at ulikhetene i skolen øker.

 

Bokmeldinger

Metoder og perspektiver i barne- og ungdomsforskning
Elisabeth Backe-Hansen og Ivar Frønes (red.)
Gyldendal Akademisk, Oslo 2012

Bokomtale ved Kåre Heggen
Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus

Rural Futures? Finding one’s place within changing labour markets
Unn-Doris Karlsen Bæck og Gry Paulgaard (red.)
Stamsund, Orkana Forlag 2012

Bokomtale ved Johan Fredrik Rye,
Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

 

Kontakt

Kontakt redaktør Åse Strandbu for mer informasjon om tidsskriftet, tlf. 22 54 12 00.

For abonnement eller salg av enkeltnummer, kontakt Fagbokforlaget: ordre@fagbokforlaget.no

Se nettsiden til tidsskriftet: http://www.ungdomsforskning.no/

Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA

Halvard Dyb Publisert: