HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Sentraliseringssurr

Færre og større høgskoler gir ikke nødvendigvis bedre kandidater, skriver professor Kåre Heggen i Klassekampen 30. juli.

Er et spredd høgskolemønster i Norge en grunn til at den faglige kvaliteten på utdannede lærere, sykepleiere, ingeniører og andre fagfolk er for dårlig? I flere pressereportasjer blir det konkludert med at høyere utdanning bør sentraliseres for å bedre kvaliteten. En kan få inntrykk av studenter ved mindre og mellomstore høgskoler sjeldnere gjennomfører studiet på normert tid og at det er få studenter som oppholder seg ved høgskolene.

Høyere gjennomføring ved mindre høgskoler

Statistikken om gjennomføring viser imidlertid et mer sammensatt bilde. Mange av de mindre høgskolene (Lillehammer, Volda, Sogndal, Stord/Haugesund f.eks.) har den høyeste gjennomføringen, høyere enn mange av de store høgskolene og universitetene. Dette er dog ikke noe endelig bevis på hvem som har den beste faglige kvaliteten.

Heggen trekker i kronikken frem en studie gjennomført av Senter for profesjonsstudier (SPS), HiOA, om rekruttering til velferdsstudier (lærere, førskolelærere, sykepleiere og sosialarbeidere) av høgskolene på Vestlandet og i Oslo/Akershus, og videre hvor de uteksaminerte kandidatene tok seg arbeid etter endt utdannelse. Studien dokumenterte at høgskolene i disse regionene rekrutterte en dominerende del av studentene fra egen region – og at en svært stor del av disse (80-90 prosent) tok seg arbeid i den samme regionen som de var oppvokst i.

Nettverk er avgjørende

Studien viste også at mange av de studentene som hadde vokst opp i en annen del av landet tok seg arbeid i den regionen de studerte (cirka 50 prosent).

– Trolig er det nettverket studenter utvikler i studietiden (venner, kjæreste, arbeidsliv) viktig for senere arbeidsetablering, skriver kronikkforfatteren.

Studenter som reiste ut av egen region kom derimot sjeldnere tilbake til den regionen de hadde hatt sin oppvekst – særlig til regioner uten store bysentrum.

– Undersøkelsen kan leses som en indikasjon på hvor viktig utdanningstilbudene i høyere utdanning er for å rekruttere kjernearbeidskraft til regionene i Norge, skriver Heggen videre.

Risikabelt eksperiment

– Samtidig vet en ikke hva som ville skjedd gjennom en sentralisering av høyere utdanning. Kanskje ville like mange søke seg til for eksempel lærerutdanning – og like mange flytte tilbake til regioner uten høgskoletilbud etterpå? Dette vet vi ikke. En sentralisering kan være et risikabelt eksperiment for rekrutteringen til mange regioner.

Rekrutteringsspørsmålet er imidlertid ikke det eneste spørsmålet som må stilles. En er lite tjent med et desentralisert tilbud dersom den faglige kvaliteten på fagmiljøet og på kandidatene er svak i mindre fagmiljø.

– Spørsmålet om spredning av utdanningstilbud krever mer kunnskap om kvaliteten på fagmiljøer, studenter og kandidater. Et tiltak er å gjennomføre en undersøkelse av fagnivået ved høgskoler av ulik størrelse og i ulike deler av landet. Det kan gjøres ved at rutinerte sensorer gjennomfører sensur av anonymiserte eksamensarbeider fra ulike høgskoler.

– Det trengs mer kunnskap om den faglige kvaliteten ved høgskolene, men også hvilke andre funksjoner høgskolene har for regioner og samfunn, skriver Kåre Heggen.

Les hele kronikken i Klassekampens papirutgave tirsdag 30. juli.

Kåre Heggen er professor ved Høgskulen i Volda og professor II ved Senter for profesjonsstudier/HiOA.

Harald Bonaventura Borchgrevink Publisert: Oppdatert: