HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Sykepleierverdier under press

Ny doktorgradsavhandling mener sykepleiere iblant bør få prioritere én pasients omsorgsbehov - selv om dette kan gå på bekostning av andre pasienters omsorgsbehov.

Marita Nordhaug, forsker ved SPS.

Både norsk og internasjonal empirisk forskning viser at sykepleiere daglig er under et etisk krysspress mellom å gi individtilpasset og adekvat omsorg og det å fordele omsorgsressurser etter idealer som likebehandling og rettferdighet. Det er en økende tendens til at adekvat oppmerksomhet til enkeltpasienters sykepleiebehov begrenses fordi sykepleiernes mulighet til å realisere sykepleiens faglige og etiske mandat stadig kommer i konflikt med kravene om kostnadseffektivitet i helsevesenet generelt, og i pleie og behandling spesielt.

- Det er med andre ord en betydelig normativ ubalanse mellom hensyn til relasjonell og individuell omsorg og hensyn til distributiv rettferdighet, sier Marita Nordhaug, som 20. september disputerer for graden ph.d i profesjonsstudier over avhandlingen: "Which Patient's Keeper? Partiality and Justice in Nursing Care" ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Integritet og verdighet

- Denne normative ubalansen viser viktigheten av å diskutere betydningen av prioritet til ‘nåværende pasient’, noe som innebærer en bestemt form for partiskhet. Dette er viktig fordi det er sentrale verdier, og pasienters integritet og verdighet som står på spill. Men det er også viktig å se at dette også preger sykepleieres profesjonelle integritet.

Nordhaugs forskningsprosjekt har søkt å etablere et argument for tillatt partiskhet i sykepleie, og diskuterer hvordan partiskhet kan og bør balanseres med hensynet til rettferdighet og likebehandling.

Ikke smertefritt

I sammendraget av avhandlingen heter det at noen av de dilemmaene som diskuteres kan betegnes som moralske dilemmaer av en tragisk natur, og disse kan ikke løses uten uheldige konsekvenser. Det foreslås at noen slike vanskelige situasjoner kan og bør reduseres ved institusjonelle og organisatorisk tilrettelegging og beslutninger fra helsetjenestens makronivå .

- Det finnes ingen «smertefri» eller enkelt oppskrift for en løsning, sier Nordhaug.

- Det vil alltid være slik at sykepleiere - men også andre som arbeider i helsetjenesten - daglig står i situasjoner der de ta valg. Valg om hvem og hva som skal prioriteres, og hvem og hva som må vente. Noen slike situasjoner tror jeg kunne vært unngått, i alle fall redusert, ved for eksempel økt grunnbemanning. Dette er ett tiltak jeg tror kan lempe på problemet, men det kan selvsagt også være langt flere tiltak som er nødvendige for å redusere problemet. Et annet slikt tiltak tror jeg er at sykepleiernes egne faglige og etiske vurderinger gis mer rom, fremfor at praksis må tilpasse seg overordnede styringsprinsipper slik som for eksempel målstyring og kostnadseffektivitet

Verdier under press

Doktoranden mener noen av de mest grunnleggende sykepleieverdiene er under press.

- Prioriteringer innebærer alltid at et ja til noe og noen er et nei til noe annet og noen andre – og også de mer grunnleggende, men kanskje «små» omsorgsbehovene kan være av uvurderlig betydning for den som har dem.

- Det ikke hjelper så mye å komme raskt frem i helsekøene dersom ingen har mulighet til å ta godt hånd om deg når det er din tur, påpeker Nordhaug.

Partiskhet kan være nødvendig

- Hva er konklusjonen etter å ha arbeidet med dette prosjektet?

- Den teoretiske konklusjonen er at det bør være tillatt for sykepleiere å prioritere en pasients omsorgsbehov selv om nettopp dette kan gå på bekostning av andre pasienter sine omsorgsbehov, sier Nordhaug.

- En sentral begrunnelse for dette er at en slik form for partiskhet kan være nødvendig for at sykepleiere skal kunne ivareta sin profesjonelle samfunnsmessige forpliktelse til å yte adekvat og individuell pleie og omsorg. Det er imidlertid viktig å understreke at en slik tillatelse til partiskhet bare gjelder i tilfeller der andre berørte pasienter sine behov ikke er mer alvorlig og presserende enn behovet til den aktuelle pasienten. Det er også sentralt at dette ikke er en tillatelse til å neglisjere andres behov fullstendig.

Veien videre

Doktoranden tror det i fremtiden vil være interessant å se nærmere på hvordan partiskhet mer systematisk kan inkorporeres i sykepleieetikken, også som en del av profesjonsetikken for andre velferdsprofesjoner.

- Jeg tror denne normative ubalansen - mellom hensynet til den ene og hensynet til alle - ikke er særegen i sykepleien, ei heller bare i helsetjenesten.

- Det ville også vært interessant med flere empiriske studier som ser på pasienters og pårørendes opplevelser, og studier som ser på hvilke tiltak i praksis som kan lempe på ubalansen, avslutter Marita Nordhaug.

Harald Bonaventura Borchgrevink Publisert: Oppdatert: