HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Tilstanden til den norske barnehagen

HiOA-forsker Mette Løvgren deler ikke den utbredte bekymringen over at det jobber for få menn og ansatte med relevant utdanning i barnehagene.

– Jeg mener at vi må stille andre spørsmål, som hvordan vi skal sikre at de ansatte har gode arbeidsbetingelser, at målsettingene for barnehagen blir realisert eller få best mulig rekruttering til yrket, sier Løvgren, som skriver doktorgradsavhandling ved Senter for profesjonsstudier (SPS), og analyserer spørreskjemaer fra omtrent 2400 barnehageansatte.

Mette Løvgren

Gjør de samme oppgavene

Løvgren forsker på arbeidsdelingen mellom assistenter og pedagogiske ledere, og en vanlig bekymring er at arbeidsoppgavene i barnehagen ikke blir fordelt etter kompetanse, og at førskolelærernes kompetanse dermed ikke blir utnyttet fullt ut.

– Det er mindre arbeidsdeling enn vi kanskje kan forvente når vi har to grupper ansatte, hvor den ene har relevant utdanning og den andre ikke. Pedagogiske ledere gjør mye av det samme som assistentene, sier Løvgren, som understreker at nær kontakt med barn, også i helt rutinemessige aktiviteter som av – og påkledning, er en forutsetning for at førskolelærerne skal få brukt kompetansen sin.

Ikke lett å se forskjell

Stipendiatens forskning viser at det heller ikke på andre områder er lett å se forskjell på en assistent og en pedagogisk leder. Men betyr det at disse to gruppene jobber på samme måte, og at det ikke spiller noen rolle for kvaliteten på arbeidet?

– Nei, jeg tror ikke vi kan trekke den konklusjonen, sier hun.

– De ansatte svarer omtrent det samme i undersøkelsen, for eksempel når det gjelder hva de synes er viktig i arbeidet med barna - omsorg, læring, muntlig kompetanse med mer. Men pedagogiske ledere utfører flere typer oppgaver, så samlet sett gjør de mer.

– Vi vet heller ikke hvordan de ansatte faktisk utfører arbeidet sitt. Kanskje er det urimelig å forvente at assistenter og pedagogiske ledere skal gjøre så ulike oppgaver, og heller tenke at de gjør mye av det samme, men på ulike måter.

Nesten alle er kvinner

Nesten alle de ansatte i barnehagene er kvinner. Det er uttrykte politiske ambisjoner om å øke andelen menn, og rekrutteringskampanjer har vært opptatt av nettopp dette. Flere antakelser om menn og kvinner og deres arbeid ligger bak slike ambisjoner.

– Noen mener at kvinner og menn er forskjellige, og at barn trenger å bli eksponert for begge kjønn i barnehagen. Andre påpeker at flere mannlige ansatte i barnehagen vil løfte yrkets status og lønn. Det er mange argumenter for å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehagen. Men for å vite om flere mannlige ansatte har disse positive konsekvensene, må vi undersøke det, sier stipendiaten.

Kjønnsdelte oppgaver?

Derfor undersøker Løvgren om kvinnelige ansatte gjør ulike ting i barnehagen med og uten mannlige kollegaer.

Tidligere studier har antydet at siden det er vanlig å tenke at menn og kvinner er forskjellige, så kan flere menn føre til mer tradisjonelle kjønnsroller, og ikke mindre, som er et annet argument for flere menn i barnehagen.

Løvgren undersøker dette gjennom å sammenligne deltakelse i bestemte arbeidsoppgaver blant ansatte i barnehager uten mannlige ansatte, og barnehager med én, tom tre eller flere mannlige ansatte. Det viser seg at jo flere menn som arbeider i barnehagen, jo oftere skifter de kvinnelige ansatte bleier på barna og deltar sjeldnere i fysiske aktiviteter med barna.

– Det ser altså ut til at flere menn i barnehagen fører til mer kjønnstradisjonell arbeidsdeling blant de ansatte, sier hun, men understreker at effektene er svært små, og på flere punkter er det ingen endring.

Arbeidsoppgavene passer for alle

Merkelig nok går ikke holdningene i samme retning. Tvert imot svarer både mannlige og kvinnelige barnehageansatte at de synes de fleste arbeidsoppgavene passer like godt for menn og kvinner.

– Dette er en analyse som er under arbeid, og jeg er veldig spent på hva de ferdige resultatene vil vise, sier Løvgren.

Må bli mer bevisste

Stipendiaten er klar på at det fortsatt må jobbes for å få flere menn i barnehagene, men at det ikke nødvendigvis er så viktig av den grunn vi ofte tror, at de ansatte må bli mer bevisste på hvordan arbeidet blir fordelt og hvilke kjønnsroller hver enkelt får anledning til å utføre.

– Samtidig er det ikke sånn at yrkesrollene blir utformet i et vakuum. Forventingene fra barnas foreldre er trolig viktige.

Ikke for hvemsomhelst

Neste del av Løvgrens ph.d.-avhandling skal omhandle hvem som jobber i barnehagene.

– Hvem er de, og hvor kommer de fra? Jeg ønsker å komme nærmere et svar på hvorfor det å jobbe i barnehage får så liten anerkjennelse, både når et gjelder lønn og sosial status. Det er et viktig og ofte vanskelig arbeid, men jeg tror det råder en oppfatning om at dette kan hvem som helst gjøre.

– Ambisjonene og forventingene om hva barnehagen og de ansatte skal oppnå når det gjelder det enkelte barns utvikling samsvarer dårlig med en slik innstilling, avslutter Mette Løvgren.

Denne artikkelen stod først på trykk i HiOA-Mag, Høgskolen i Oslo og Akershus' forskningsmagasin, og forskning.no.

Harald Bonaventura Borchgrevink Publisert: Oppdatert: