HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

De beste blant oss

Samfunnets eliter har tidligere sluppet unna sosiologenes søkelys. Nå har SPS' nye forsker Marte Mangset rettet blikket mot dem.

Før hun kom til SPS var Marte Mangset postdoktor ved Universitet i Bergen og jobbet med et prosjekt om byråkratiske eliter.

Profesjonsblikk

– Det er viktig å studere disse toppene i samfunnet, fordi byråkratene har mye makt og påvirker sentrale beslutninger. De setter blant annet ramme for profesjonsutøverne i velferdsstaten, sier hun.

Som postdoktor ved SPS skal hun fortsatt studere toppbyråkratene, nå med profesjonsteoretiske briller.

– Jeg vil se på profesjonsproblemstillinger, blant annet hva som legitimerer skjønnsutøvelse. Hva slags kunnskap ligger til grunn for skjønnsutøvelsen byråkratene utfører?

Marte Mangset

Norge, Frankrike og England

Mangset har en mastergrad i sosiologi fra Paris, og doktorgraden tok hun som en joint degree mellom Universitetet i Bergen og Sciences Po i Paris. Doktorgraden handlet om utviklingen av historiefaget i Norge, Frankrike og England.

Sammenligningen mellom de tre landene har hun tatt med seg videre. Målet for postdoktor-tiden på SPS er blant annet en bok om toppbyråkrater.

– Jeg skal se på hvordan kunnskap legitimerer makt i toppbyråkratiet. Jeg skal sammenligne utdanning, kunnskap og ferdigheter til toppbyråkrater i de tre landene, og se på den makten og profesjonen de utøver, forteller hun.

Politisk kompetanse

Det nye i Mangsets prosjekt er den internasjonale komparasjonen og den metodiske tilnærmingen, som er en kvalitativ, intervjubasert studie. I tillegg vil studien få en kunnskapssosiologisk og profesjonsteoretisk tilnærming, i motsetning til tidligere statsvitenskapelige studier av byråkratiske eliter.

Marte Mangset har nylig skrevet et kapittel i den ferske antologien Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar 1814-2014 (Nils Rune Langeland, red.). Kapittelet Hva er det toppbyråkrater er så flinke til? Om utdanning, kompetanse og meritokrati i europeisk forvaltningselite gir et innblikk i toppbyråkratiet i de tre landene og en smakebit på Mangsets videre forskning.  

Ulike veier til makt

– Jeg har blant annet funnet at veien til makt er svært forskjellig i de tre landene, forteller hun.

– I Frankrike er det en egen byråkratskole som kvalifiserer til jobb i departementene. Det er sentralisert opptak og opptaksprøve til skolen, og utdannelsen har dermed kontroll over hvem som har tilgang til profesjonsutøvelsen. Det er toppbyråkratene selv, og ikke professorer, som underviser og lager pensum, og de har dermed kontroll med opplæringen.

– Norske toppbyråkrater har høyere universitetsutdannelse, men fagområde varierer med hvilken del av forvaltningen en skal inn i. For eksempel domineres Finansdepartementet av økonomer, jurister og statsvitere, mens Kulturdepartementet tar inn kandidater fra en rekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, sier hun.

– I England har lærestedet større betydning enn hvilke fag en har studert. En lavere grad i et hvilket som helst humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag fra Oxford eller Cambridge er vanlig bakgrunn for engelske toppbyråkrater.

Retorisk flinke byråkrater

– Noe som er veldig interessant er hvor likt eliten i de tre landene beskriver sine egne arbeidsoppgaver, på tross av hvor ulik utdannelse de har, sier Mangset.

– Svært mye av tiden går til å skrive saksnotater som presenteres for politikerne. Spisskompetansen til en toppbyråkrat er å oversette ekspertise til vanlig språk, og de som lykkes er de som mestrer dette. Byråkrater i alle tre land er svært opptatt av retoriske ferdigheter.

– Dette er et godt utgangspunkt for å studere utdanningens rolle og sier mye om betydningen av opplæring på arbeidsplassen, sier Mangset.

Eliter i egalitære Norge

Forskjellene i byråkratenes bakgrunn gjenspeiles i hva slags samfunn de ulike landene har. Frankrike og England er klassesamfunn, mens Norge er mer egalitært.

– Norge har en profesjonselite – de er de beste i sitt yrke. Den norske eliten oppfatter seg som fagspesialister, ikke som en elite med privilegier som skiller dem fra folk flest.

– De norske byråkratene forholder seg til det norske likhetsidealet, og hierarkiene er mer usynlige i Norge enn i de to andre landene, sier Mangset.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: