HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

En meningsfull utdanning

Studentene må oppleve at det er en meningsfull sammenheng mellom utdanning og yrke, mener SPS-forsker.

Lærerutdanningen møter stadig kritikk for at studentene ikke er godt nok forberedt til livet som lærer. Overgangen fra høgskolebenken til praksis i skolen er stor. Studentene rapporterer om «praksissjokk» og det er en god del nyutdannede som faller fra. De gode rådene og reformene har vært mange, men hva er det egentlig som skal til for å gi studentene en meningsfull utdanning?

Finn Daniel Raaen 695px

Felles visjon

– Høgskolen og praksisfeltet mangler en felles visjon om hva god utdanning er, sier pedagogikkprofessor Finn Daniel Raaen ved Senter for profesjonsstudier (SPS), som sammen med kollega Kåre Heggen har skrevet om koherens – eller meningsfull sammenheng – i lærerutdanningen.

– Lærerutdannerne på campus og lærerne i praksisfeltet gjør hver for seg så godt de kan innenfor sine rammer. Forskning viser imidlertid at studentene opplever at det er en altfor svak sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen, sier Raaen.

Studentenes stemme

Utdanningen på campus er naturligvis forskjellig fra undervisningen som studentene får i praksis.

– Problemet oppstår når utdanningene blir institusjonelt isolert og ikke evner å ta opp i seg utfordringer som lærere står overfor i praksis, og de ikke evner å samarbeide godt nok med praksisskolene, sier Raaen.

– I denne sammenheng er det viktig at studentenes stemme blir hørt.

Studentene må delta

Raaen mener at studentene i større grad enn i dag må få delta i utformingen av sitt eget utdanningsløp. Han ser for seg at de kan involveres i et gjensidig, langsiktig samarbeid med lærerutdanningen og praksisskolen.

– Skal det komme noe fruktbart ut av dette, må samarbeidet også innbefatte at studentene får lære om hvordan de kan vurdere og tenke kritisk om sin egen utdanning og praksis. På disse premissene er det en må søke å skape en koherent lærerutdanning, sier han.

Diskutere motsetninger

– Dette er imidlertid ikke enkelt å få til. De nasjonale læreplanene for lærerutdanningen er jo ikke uten indre motsetninger.

Læreplanene har kommet til gjennom politiske kompromisser. Raaen karakteriserer dem som utdanningspolitiske kompromissdokument. Selv om det på de enkelte lærerstedene er enighet om læreplanenes mål og oppgaver, vil det likevel ofte være ulike syn på hvordan målene og oppgavene best kan ivaretas.

– Når jeg argumenterer for en koherent lærerutdanning er det derfor ikke ut fra en tanke om å tilstrebe harmoni, sier Raaen.

– En koherent utdanning må nettopp diskutere og problematisere sine motsetninger, sin spenningsfylte helhet. Det vil sannsynligvis berike lærerutdanningene hvis en i større grad kan få til dette.

Tenke kritisk

– Det betyr at studentene også må involveres i slike diskusjoner og på den måten få kunnskap, erfaring og trening i hvordan det kan være mulig å forholde seg kritisk og konstruktivt reflektert til sitt arbeid og sin institusjons virksomhet.

– Slik kan lærerstudentene forberedes på sin rolle i samfunnet og lære å vurdere om praksisen de til enhver tid er en del av er fornuftig. Grunnskolen trenger å få tilført lærere som er frimodige nok til at de tør å stå opp mot skoletilbud som de mener ikke holder mål.

– Et godt eksempel på dette er de to lærerne i Sandefjord som modig sto opp for sine argumenter mot den konkrete målstyringens negative konsekvenser for barna. De sto opp mot kommunens rigide rapporteringskrav, på tross av at de ble truet med å få sparken.

En utdanning i forandring

Finn Daniel Raaen mener at mer kan gjøres for å styrke lærerutdanningens koherens.

– Jeg har nevnt samarbeidet mellom lærested, praksissted og studentene. Slike samarbeidsfora må kunne videreutvikles fra å være praktisk løsningsorienterte til også å ta opp spørsmål som går utover dette.

– For lærerutdanningene er jo ikke bare til for å forvalte bestemte eksternt pålagte politiske mål og oppgaver. Deres ansvar er også å tilrettelegge for et reelt samarbeid. Det betyr et samarbeid der lærerutdannernes, praksislærernes og studentenes sammenfallende så vel som motstridende interesser kan bli drøftet, og hvor en også på dette grunnlag kan få rettet et kritisk fokus på konsekvensene av nåværende arrangement. 

– Et samfunn i forandring fordrer en utdanning i forandring. Hva som er god utdanning er det behov for å drøfte på nytt og på nytt. En koherent lærerutdanning har dette som forutsetning, sier Raaen.

 

Kilde:

Heggen, Kåre og Raaen, Finn Daniel (2014): Koherens i lærarutdanninga. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 2014 Vol.98 (1)

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:

Les nyhetsbrevet vårt

Denne teksten er en del av SPS Nyhetsbrev nr. 2 - 2014