HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Forskningsbasert barnehagelærerutdanning?

Alle er enige om at profesjonsutdanningene skal være forskningsbaserte, men hva betyr det egentlig?

I likhet med andre profesjonsutdanninger har fokuset på forskning og forskningsbasert utdanning i barnehagelærerutdanningen økt i de senere år. Det ser man blant annet i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning hvor det står at studenter skal få kjennskap til relevant FoU-arbeid og bli oppdatert på kunnskapsfronten. Innføringen av obligatorisk bacheloroppgave for barnehagelærerstudentene er en viktig del av dette.

Men hva kan forskningsbasert barnehagelærerutdanning innebære? Og hvordan kan barnehagelærerstudenter tilegne seg viktige kunnskaper og ferdigheter innen FoU? Dette har forskerne André Vågan og Anton Havnes ved Senter for profesjonsstudier undersøkt i en ny artikkel.

Utvikler ny kunnskap

– Det sies at forskningsbasert utdanning skal føre til både bedre profesjonsutøvelse og bedre kvalitet på utdanningen, men det er gjort for lite forskning på dette foreløpig, sier André Vågan.

– Vi har også lite kunnskap om hvordan norske barnehagelærerutdanninger fortolker og praktiserer forskningsbasering og hvilke erfaringer man har gjort seg, sier han.

Internasjonal forskning på feltet finnes det derimot en god del av.

– Mye av denne forskningen sier at student-sentrerte undervisningsformer, hvor studenter selv gjennomfører mindre forskningslignende prosjekt eller studentoppgaver, bidrar positivt til utviklingen av vitenskapelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, sier Vågan. Studenters arbeid med bacheloroppgaven kan være et eksempel på dette.

Fire dimensjoner

Vågan og Havnes viser i sin artikkel til Mick Healey sin modell av fire dimensjoner ved forskningsbasert undervisning, som er mye brukt internasjonalt. Modellen skiller mellom en mer lærersentrert undervisning og en mer student-sentrert variant på den ene siden, og undervisning som fokuserer på forskningsresultat og forskningsprosessen på den andre. Lærersentrert undervisning kan være forelesninger eller seminarer der innholdet er hentet fra forskningslitteratur, lærerens egen forskning eller omhandler forskningsprosesser. I begge disse variantene har studentene passive roller som mottakere av forskningen.

I de to siste variantene er studentene derimot mer aktive deltakere, enten i diskusjoner om pensumlitteratur eller forskningsresultater med medstudenter, lærere og personer fra praksisfeltet, eller ved å delta i egne eller andres FoU-arbeid.

– I våre fokusgruppeintervjuer har vi ved hjelp av de dimensjonene som Healey har beskrevet prøvd å undersøke og karakterisere barnehagelærerstudenters erfaringer med FoU i utdanningen, sier Vågan.

Delte meninger

– Studentene i undersøkelsen opplever at de i liten grad har fått formidlet FoU-arbeid og viktige sider ved FoU-prosesser i den tradisjonelle undervisningen. Generelt har det vært lite fokus på forskning på den eller den andre måte, slik studentene ser det, sier han.

barnehage_BenjaminA.Ward_HiOA

Vågan fant likevel flere eksempler på studentoppgaver og prosjekt, hvor studentene fikk innsikt i relevant litteratur, forskningsmetode og selv fikk øve seg på å anvende slike metoder. Dette hadde studentene positive erfaringer med.

– Flere oppga at studentarbeidene ga dem nyttig erfaring med metode og analyse og var høyst relevant for jobben som barnehagelærer, sier han.

– Ikke alle studentene var like fornøyde. Mange oppga at de fikk lite innsikt i utviklingsarbeid, blant annet fordi enkelte praksisbarnehager hvor studenter skulle gjennomføre et lite utviklingsarbeid hadde lite fokus på dette.

Styrke læringen

Men hva slags forskningsbasert utdanning er «best» for studentenes videre utvikling?

– De kan ikke lære å bli forskere på en treårig bachelorutdanning, men de kan få noen grunnleggende ferdigheter i forsknings- og utviklingsarbeid, blant annet gjennom studentaktive arbeids- og læringsformer. De kan for eksempel lære å vurdere kvaliteten på en rapport de får lese i barnehagen, og de kan lære å vurdere kunnskap kritisk.

– Vi har derimot indikasjoner på at ganske få utdanninger inkluderer studentenes arbeids- og læringsformer i hvordan de oppfatter og realiserer FoU-basert utdanning. Internasjonalt er dette vanlig, og mange viser som sagt til gode erfaringer. Dette står det mer om i en kommende bok om forskningsbasert profesjonsutdanning som jeg har vært med på å skrive. Her ligger mye stoff som norske barnehagelærerutdanninger kan dra nytte av, sier Vågan.

Kilde

Vågan, André og Anton Havnes: Forskningsbasert barnehagelærerutdanning? Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 04-05 2013

Studentaktive arbeids- og læringsformer kan du lese mer om i  bloggen til Program for fremragende profesjonskvalifisering.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:

Les nyhetsbrevet vårt

Denne teksten er en del av SPS Nyhetsbrev nr. 2 - 2014