HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Forskningsbasert utdanning?

Hva menes egentlig med forskningsbasert utdanning? I hvilken grad er profesjonsutdanningene forskningsbaserte, og i hvilken grad bør de være det?

andré vågan og svein kyvik

Dette er spørsmål som diskuteres i den ferske boka Forskningsbasert utdanning? som ble lansert denne uka.

Uklar betydning

– Vi ønsket å få opp en diskusjon om begrepet forskningsbasert utdanning, som har mange ulike tolkninger, sier forfatterne Svein Kyvik, NIFU, og André Vågan, tidligere ansatt ved SPS, nå forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).

Bestemmelsen om at all høyere utdanning skal være forankret i forskningsbasert kunnskap er nedfelt i universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet anmoder dessuten høyskolene om å involvere studentene i forskningen som foregår ved lærestedet.

– Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og kan bety alt fra at kunnskapen som formidles bygger på forskning og utviklingsarbeid, til at studentene deltar i lærernes forskningsvirksomhet, sier forfatterne.

Fem utdanninger

– Vi undersøker hvilket omfang forskningsbasert utdanning har i profesjonsutdanningene, og retter et kritisk blikk på begrepet og hvordan det praktiseres, sier de.

Boka tar for seg fem utdanninger på bachelor-nivå: allmennlærer-, førskolelærer-, sykepleier-, sosialarbeider- og ingeniørutdanningene.

Boka kombinerer kvantitative data fra spørreundersøkelser og intervjuer med studenter og høgskolelærere. Intervjuene avdekker at det ikke alltid er like enkelt å bruke forskning i utdanningen.

– Begrepet forskningsbasert undervisning ble oppfattet ulikt av de forskjellige studentgruppene. Sykepleiestudentene hadde en klar oppfatning om at forskningsbasert undervisning ga kunnskap om den nyeste og beste forskningen. Lærerstudentene ga mye vagere svar, forteller forfatterne.

forskningsbasert utdanning?

Forskning i undervisningen?

Intervjuene med høgskolelærerne ga svar på noen av utfordringene ved forskningsbasert undervisning.

– Mange lærere klarte ikke å skille mellom forskningsbasert undervisning og annen undervisning, sier forfatterne. – De synes dessuten det var vanskelig å bruke forskning i undervisningen, fordi det i mange fag kreves forkunnskaper.

Ønsker mer praksisopplæring

Kyvik og Vågan velger å stille noen kritiske spørsmål om verdien av forskningsbasert utdanning.

– Har målet om forskningsbasert utdanning fått for stor plass? Blir egentlig studentene bedre profesjonsutøvere av forskningsbasert utdanning? Og er det egentlig forskningskompetansen som bør styrkes for å heve studentenes kompetanse i arbeidslivet?

Spørreundersøkelsene viser at det er andre ting enn forskning studentene ønsker mer av.

– Studentene savner ikke mer forskning i undervisningen. De ønsker derimot mer praktisk fagkunnskap og praksisopplæring, sier Kyvik og Vågan.

Refleksjon

– Myndighetenes oppfatning av forskningsbasert utdanning er for snever, sier de.

 – Forskningsbasert utdanning er et middel, ikke et mål i seg selv. Spørsmålet bør være hvordan utdanningen kan bidra til å gi profesjonsstudentene øvelse i å finne fram til ny og oppdatert kunnskap, samt evne til å reflektere over eget fagfelt. Dette er en sentral del av det å være profesjonell i et moderne kunnskapssamfunn, sier forfatterne.

Fakta:

Svein Kyvik og André Vågan: Forskningsbasert utdanning? Oslo: Abstrakt forlag 2014.

Boka er skrevet med bidrag fra Tine Sophie Prøitz, Jens-Christian Smeby og Per Olaf Aamodt.

Boka inngår som en del av prosjektet « Qualifying for professional careers» under forskningsrådsprogrammet «Utdanning 2020», ledet av Senter for profesjonsstudier.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: