meny
søk
English

God lokal tilpasning

Samarbeid og samhandling med andre blir viktig i laget rundt læreren.

Et lag rundt læreren

Forskningsleder Øyvind Pålshaugen ved AFI leder prosjektet «Et lag rundt læreren» som snart har arbeidet i ett år. De håper at prosjektet skal gi et bedre læringsmiljø for alle på skolen, økt læringsutbytte for elevene og frigjøre lærernes tid til undervisning og til å utvikle sin rolle som klasseleder.

Til nå har de kartlagt forskningen som finnes på området og startet med modellutvikling ved noen utvalgte skoler.

Lite forskning

– I arbeidet med kunnskapsoversikten har vi funnet få studier om samarbeid og lite fokus på effekten av samarbeidet, sier forsker Elin Borg ved AFI.

Kartleggingen viser at rundt 1200 personer innen barnevern, sosionom og vernepleie (BSV) jobber i skolen i dag. Disse har store variasjoner i ansettelsesmønster og har 51 ulike stillingsbenevnelser.

Av assistentene som jobber i skolen har 21 prosent fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. Disse er ofte også knyttet til skolefritidsordningen.

Når det gjelder helsesøstrene, jobber disse ofte på flere skoler og helsestasjonen, og de bruker mye tid på å gi vaksiner.

For å få disse yrkesgruppene til å samarbeide er det viktig at skoleledelsen deltar aktivt.

– Forskningen viser at ledelse og organisering teller mer enn hvilke faggrupper som deltar, sier Borg. – Ledelsens aktive deltakelse, rolle og avklaring i klasserom og på skolenivå er viktig for utfallet. Effektive programmer er rettet mot flere og har lag varighet.

Lavterskeltilbud

Sosionom og timelærer Ulrika Gustavsson ved Fakultet for samfunnsfag mener miljøterapeuter hører naturlig med i laget rundt læreren.

– Skolen har behov for flere yrkesgrupper og sosialarbeidere kan blant annet tidlig oppdage barn som er risikoutsatt, jobbe med grupper, bidra til den vanskelige samtalen og ha kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, sier Gustavsson. – Det kan være et lavterskeltilbud og noen å snakke med. Men det er også viktig at elevene ikke skyves over til sosialarbeiderne eller at disse gjør eleven til «sin elev».

– Lærerne og sosialarbeiderne har komplementerende kompetanse. Miljøterapeuten kan følge opp ulike elever slik at de takler ting bedre i livet og dermed også får mer til læring, sier Gustavsson.

Dialog på skolene

I den tradisjonelle modellen er kontaktlæreren den sentrale personen for elevene med støtte av andre pedagoger, assistenter, helsesøster og skoleledelsen.

Prosjektet «Et lag rundt læreren» konsentrerer seg om 5. til 7. trinn.

– Det er på dette trinnet at det blir mer abstrakt tenkning og for noen elever blir det vanskelig å følge med, sier Hanne Christensen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. – Det er viktig at vi kommer tidlig inn med innsats slik at elevene når de faglige kompetansemålene.

Lærerne hun har møtt i dialogmøter mener det er tidkrevende med «gråsonelever». Samtidig stiller hun spørsmål med at elever stadig skal ut av klasserommet og inn på et eget kontor til samtale.

– Noen elever er borte fra klassen sin en time hver dag, og hvordan skal de da få lært det samme som de andre?

Christensen er opptatt av det skolefaglige og at det kan være andre karriereveier enn å bli kontaktlærer. – Vi har leselærere som hjelper med lesing, regnelærere som støtte matte, fysisk fostringslærere og særskilt norskopplæreringslærere. Vi må legge opp til ulike karriereveier i skolen.

Hun ønsker også at assistentene får opplæring og gode arbeidsbetingelser.

– Er skoledagen for kort? Hvorfor skal alt skje i skoletida mellom klokka 8 og 14? Blir ikke dagen da for kort til å hjelpe elever som sliter og det å kunne jobbe flerfaglig, spør Christensen.

Måling av resultater

Prosjektgruppa skal nå se på og teste ut modeller som kan virke både i teori og praksis og som kan dokumenteres.

– Vi skal videreutvikle eksisterende modeller, og vi ser at hele staben må være med på å utvikle modellen, sier Pålshaugen. I stedet for å videreutvikle helt nye modeller, vil prosjektet anbefale og satse på å videreutvikle modeller som allerede finnes.

– I arbeidet må det være tid til daglige oppgaver og tid til nye modeller. Dette skal foregå lokalt og det skal være mulig å måle effekten over tid. Det er ikke tilstrekkelig å planlegge, implementeringen må få tid.

Effektstudier viser at skoler som har holdt på med noe i fem år, har resultater som er nesten dobbelt så gode som snittet, og effekten øker enda mer etter sju år.

Pålshaugens mantra er at lokal tilpasning er lik lokal utvikling som videre kan bli lokal innovasjon.

– For at det skal gå bra, må vi få til lokal tilpasning og evne til å lede lokale prosesser. Det må være samarbeid og samhandling med andre og det må skje en tilpasning med de andre profesjonene. Samtidig skal det være kvalitet i utviklingsarbeidet og kvalitet i resultatene, sier Pålshaugen.

Prosjektet «Et lag rundt læreren» er finansiert av Utdanningsdirektoratet og skal være ferdig sommeren 2015.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert: