HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Minoriteter kan oppleve dårligere behandling

Sykepleiere mangler kunnskap om andre kulturer enn den norske. Arbeidserfaring bidrar ikke nødvendigvis til å øke denne kompetansen.

Pasienter som klager høylytt over tilsynelatende bagateller. Uenighet om medisiner og behandling. Flere titalls pårørende som velter inn i rommet der den syke mest av alt trenger ro. For mange sykepleiere er dette hverdagslige utfordringer som de ikke føler seg i stand til å håndtere på en god måte.

Lise-Merete Alpers 695px

220 land

– Norske sykepleiere har mangelfull kulturell kompetanse, og dette kan gå ut over behandlingen pasienter med minoritetsbakgrunn får, sier Lise-Merete Alpers, som selv er intensivsykepleier og stipendiat på doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier ved HiOA.

Hun har gjennomført både spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant medisinske og psykiatriske sykepleiere i Oslo. I Oslo har 30 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn eller foreldre med innvandrerbakgrunn, på landsbasis er det 14.1 prosent. Landets innvandrere har bakgrunn fra 220 ulike land og selvstyrte regioner.

Mangler kunnskap

– Internasjonal forskning viser at mangelfull kulturell kompetanse blant helsepersonell kan føre til at pasienter med minoritetsbakgrunn får dårligere behandling enn majoritetsbefolkningen, sier hun.

– Derfor var det viktig å avdekke hvordan norske sykepleiere selv vurderer sin kompetanse.

Alpers’ funn er klare. Sykepleierne i undersøkelsen synes blant annet de mangler kunnskap om ikke-vestlig sykdomsforståelse og medisinske tradisjoner.

– Kun rundt 20 prosent av sykepleierne oppga at de har nok kulturell kunnskap til å gi minoritetspasienter god nok behandling og pleie, sier hun.  

Vanskelig å vurdere smerte

Vurdering av smerte hos pasienter viste seg å være spesielt vanskelig, siden minoritetspasienter ofte uttrykker smerte på en annen måte enn etnisk norske pasienter.

Hun trekker fram flere eksempler fra undersøkelsene.

– Sykepleierne forteller at de blir frustrerte over pasienter som klager for mye, og tolker det som at de kanskje overdriver hvor vondt de har. Dette kan ha sammenheng med at det er mer forventet at de uttrykker sin smerte klart og tydelig i den kulturen de kommer fra, mens etniske nordmenn gjerne prøver å beherske seg i større grad. Nær 70 prosent av sykepleierne oppga at de syntes det var vanskelig å vurdere smerte hos minoritetspasientene.

Feil diagnose

– Hvis sykepleieren opplever at pasienten overreagerer, er det lett å ty til en psykisk forklaring. Da kan det være fare for at andre og alvorligere fysiske plager blir oversett, sier hun.

– I tillegg kan pasientens oppførsel gjøre at vedkommende får feil diagnose, at det er det kulturelle uttrykket de psykiatriske helsearbeiderne diagnostiserer i stedet for det psykiatriske problemet.

Alpers viser til forskning som viser at sykdomsforståelse i stor grad er kulturelt betinget ettersom det finnes mange medisinske systemer som er svært forskjellige fra det biomedisinske.

– I følge antropolog Benedicte Ingstad er sykdomsforståelse et av de mest endringsresistente kulturelle særtrekkene.

– For mange kan det være svært krevende å skulle behandles ut fra en helt annen forståelse enn den de selv bærer med seg, samtidig som det kan være vanskelig for helsepersonellet å forstå pasientens og de pårørendes ønsker, behov og atferd.

Arbeidserfaring ikke nok

En skulle tro at erfaring som sykepleier også øker den kulturelle kompetansen. Slik er det ikke.

– Arbeidserfaring i seg selv fører ikke til at sykepleiere får tilstrekkelig kulturell kompetanse, sier Alpers.

– Sykepleierne opplever at de ikke har noen å spørre om råd i vanskelige situasjoner, og dermed ingen å lære av. Få av sykepleierne i undersøkelsen har formell utdanning i interkulturelt helsearbeid, og det er få muligheter for kurs på arbeidsplassen.

Økt krav til kompetanse

– Det er et stort behov for opplæring som gir kulturell kompetanse. Det må inn i sykepleierutdanningen i større grad enn i dag, og vi må få mer forskning på hva som gir best resultat.

– Økende innvandring har ført til et behov for endring av pensum på grunn av økende krav til kulturell kompetanse. Dette gjelder sannsynligvis flere profesjoner enn bare sykepleierne, sier hun.

– I tillegg er det behov for mer kursing og tilbakemeldinger fra andre med mer kompetanse på arbeidsplassen. Det er også behov for veiledning og refleksjon over klinisk praksis. Utvikling av kulturell kompetanse er en pågående prosess, sier Alpers.

Les mer:

Alpers, Lise-Merete og Hanssen, Ingrid (2013): Caring for ethnic minority patients: A mixed method study of nurses' self-assessment of cultural competency. Nurse education today

Alpers, Lise-Merete og Hanssen, Ingrid (2009): Etniske minoritetspasienter I psykiatrien – en studie av helsearbeideres kompetanse. Lovisenberg Diakonale Sykehus/Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Alpers, Lise-Merete og Hanssen, Ingrid (2008): Sykepleieres kompetanse om etniske minoritetspasienter. Lovisenberg Diakonale Sykehus/Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Hanssen, Ingrid og Alpers, Lise-Merete (2010): Utilitarian and common sense morality discussions in intercultural nursing practice. Nursing Ethics, 17(2); 201-211

 

Statistisk sentralbyrå, 2013

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert: