HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Å verdsette flerspråklighet

I innlæring av engelsk, bør lærerne vektlegge førstespråket til elevene mer.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Mona Flognfeldt

Det mener førstelektor Mona Flognfeldt ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

– Mange barn har vokst opp med et annet hjemmespråk eller morsmål enn norsk, sier Flognfeldt. – Ved å gå i norsk skole lærer barna fag gjennom det som da er deres andrespråk.

Som engelsklærer i lærerutdanningen skal Flognfeldt undervise studenter som vil møte elever som skal lære sitt tredje språk gjennom norsk.

– Mange lærere underviser dermed engelsk som andre- og tredjespråk i samme klasse, sier Flognfeldt. – Dette kan være en utfordring, ikke minst når det gjelder å gi tilpasset opplæring til alle elever. Det viser seg at det å lære et tredje språk er kvalitativt annerledes enn å lære et andrespråk.

– Elever som har tilegnet seg et språk i tillegg til morsmålet, har allerede opparbeidet en erfaring med språklæring som de kan dra nytte av når de skal lære seg et nytt språk. De viser ofte større kognitiv fleksibilitet, kontroll og bevissthet om språk – en metaspråklig bevissthet.

– Videre har det vist seg at de ofte ut fra sin erfaring har en mer utviklet følsomhet i kommunikasjonssituasjoner, siden mange er vant til å forholde seg til språkbrukere med svært ulike utgangspunkt. Spørsmålet er bare om de får anledning til å trekke veksler på denne kompetansen sin i klasserommet, om den blir aktivert og utnyttet. 

Ønsker kompetanse

Forskning har vist at flere lærere føler de mangler kompetanse til å ta flerspråklighet på alvor som en ressurs i klasserommet. De ønsker mer kunnskap om hva flerspråklighet egentlig er, om hva det vil si å lære et nytt språk og hva som kan være gode læringsaktiviteter i engelsktimene i flerspråklige klasserom.

Det var dette behovet for mer teoretisk og praktisk kunnskap som ledet Flognfeldt, Anna Krulatz og Anne Dahl fra NTNU til å skrive en bok som kunne brukes som en ressurs i engelskfaget i høyere utdanning. Boka er et svar på et uttalt ønske fra lærere om større innsikt og beredskap til å møte den «flerspråklige vendingen» i norsk og internasjonal skole.

Forfatterne ønsker først og fremst å gi lærere og lærerstudenter forskningsbasert innsikt i flerspråklighet, både teoretisk og praktisk.

Boka er delt i to. Den første delen handler om kjernebegreper innen flerspråklighet - multilingualism på engelsk. Den andre delen har et språkpedagogisk fokus: hvordan flerspråklighet kan få sin plass i klasserommet og benyttes som en ressurs i engelskopplæringen og mer generelt.

–Å ha teoretisk og praktisk innsikt i flerspråklighet som ressurs, kan gjøre lærere bedre rustet til å gi alle elevene sine nytte og glede av den flerspråklige kompetansen i klasserommet, sier Flognfeldt. – Vi har ønsket å sette et kritisk lys på myter om at lærerne selv må kunne de språkene elevene snakker og at det å trekke inn andre språk i undervisningen, vil forvirre elevene.

Norsk og engelsk

Flognfeldt mener at det til tider kan virke som norsk språk får en urimelig stor plass i engelskundervisningen i skolen. Oversettelse fra engelsk til norsk er fortsatt en mye brukt arbeidsoppgave. Stor vekt på den tradisjonelle gloseprøven trekker i samme retning.

– Det er opplagt smart for alle elever å mestre norsk språk når de går på skole i Norge og skal fungere best mulig i det norske samfunnet, sier Flognfeldt. – Men akkurat i engelskundervisningen kan det være enda mer naturlig å trekke linjer direkte til det førstespråket den enkelte har tilegnet seg i familien sin, også når dette ikke er norsk.

Flognfeldt viser til at flerspråklighet er et faktum i norsk skole og burde utnyttes som en ressurs når det gjelder læring og utvikling.

– Når målet skal være dypere læring for alle, blir det problematisk at ikke alle elevene får anledning til å knytte an til og positivt bygge videre på den språkkompetansen de har opparbeidet seg på førstespråket sitt. Vi mener selvfølgelig ikke at engelsklæreren skal kunne en hel rekke andre språk i tillegg, men at de bidrar til å verdsette alle språkene, gi dem plass og ikke bare koble engelsk mot norsk.

Boka på pensum

Forside Enacting Multilingualism

I Engelskseksjonen er det mange som er opptatt av flerspråklighet, og boka er allerede satt inn som pensum.

Flognfeldt har selv erfart at i klasserommet er det ofte elevene selv, og ikke læreren, som trekker linjer mellom engelsk og andre språk enn norsk.

– Når vi vet at språkene vi lærer, ikke fungerer som atskilte deler i hjernen vår, men at det dreier seg om én «multikompetanse», så vil det støtte elevers læring å få ta i bruk hele sitt språkrepertoar når de skal tilegne seg fagkunnskap, sier Flognfeldt.

– Da åpner vi for «translanguaging», språkbruk på tvers av de navngitte språkene vi er vant til å tenke på. Dette fenomenet vil jeg forske mer på i tilknytning til engelskfaget.

– Mitt engasjement når det gjelder flerspråklighet og mangfold kommer fra et annet sted enn bare engelskpedagogiske utfordringer. Det handler om sosial rettferdighet, om at alle skal ha like muligheter til å utnytte sitt potensial, få aksept for den de er - også sin språklige identitet - og få samme muligheter til læring og deltakelse, sier Flognfeldt.

Referanse

Anna Krulatz, Anne Dahl og Mona Evelyn Flognfeldt: Enacting Multilingualism: From research to teaching practice in the English classroom , Cappelen Damm Akademisk, 2018