meny
søk
English

Symposier - Den VI. norske kongress i aldersforskning

Oversikt over symposier på den alderskongressen: Aldring i Norge. Lengre liv, nye mønstre 3.-4. desember 2015

DAG 1

11.15-12.30       

1) Morgendagens eldre - vil de være friskere?

Bjørn Heine Strand

Chair: Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet og Norsk selskap for aldersforskning

Kunnskap om helsetrender hos eldre er viktige for planlegging og tilrettelegging av helsetjenester og behandling. Vi lever lenger enn før, men et lengre liv er ikke nødvendigvis ensbetydende med et lengre liv i god helse – her spriker forskningslitteraturen. Er det slik at sunnere livsstil, bedre behandlingsmuligheter og bedre helsevesen har komprimert årene man lever med sykdom, eller gir disse ekstra leveårene oss flere år med sykdom og dårlig helse? Eller er kanskje sannheten noe midt imellom – at andel år med alvorlige helseproblemer reduseres, mens andel år med moderate lidelser øker?

Noen av forklaringene på de sprikende forskningsfunnene kan skyldes at helse måles ulikt, at studiedesign og deltakelse er forskjellig, eller at man ikke fanger opp de eldste og sykeste. De fleste studier om helse og sosiale forhold blant eldre har hittil vært basert på selvrapportering som metode for å innhente data, og i mindre grad på objektive helse- og funksjonsmål.

Sverige har store befolkningsundersøkelser blant eldre, og resultater fra den svenske H70-studien og SWEOLD viser forbedring i førlighet hos 75+åringer over tid. Også tall fra Danmark støtter disse funnene. Imidlertid viser tall fra SWEOLD-studien at det har vært en forverring av lungefunksjon og i mer objektive mål på helse.

Disse tilsynelatende paradoksale resultatene belyses i dette symposiet. Et lengre liv er altså ikke ensbetydende med et lengre liv med god helse. Hva forteller norske og svenske data?  

Dette symposiet vil ha innlegg fra Stefan Fors fra ARC (Ageing Research Center) ved Karolinska Institutet, Hilde Lohne-Seiler fra Universitetet i Agder, Ragnhild Holmberg Aunsmo og Jostein Holmen fra NTNU og Bjørn Heine Strand fra Folkehelseinstituttet.

  • Trender i hälsa och livslängd bland äldre i Sverige
    Stefan Fors (Aging Research Center, Karolinska institutet)
  • Fysisk aktivitetsnivå, selvrapportert helse, muskelstyrke og power blant eldre.
    Funn og erfaringer fra eget doktorgradsgradsarbeid
    Hilde Lohne Seiler (Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder)
  • Eldres helse i Nord-Trøndelag fra 1984 til 2008. HUNT-data
    Ragnhild Holmberg Aunsmo (Innherred samkommune) og Jostein Holmen (Institutt for samfunnsmedisin, NTNU)
  • Fysisk funksjon og aldring - Er 70 det nye 60, eller er 70 det nye 70?
    Bjørn Heine Strand (Folkehelseinstituttet)

2) Aldring, livskvalitet og funksjon

Astrid Bergland

Chair: Astrid Bergland, Forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, Helsefakultetet (HiOA)

I takt med at populasjonen av eldre øker, har større oppmerksomhet blitt rettet mot det å skape en god alderdom. En av de vanligste forestillingene er at eldre er en ensartet gruppe med sykdom, funksjonssvikt og redusert livskvalitet som viktigste kjennetegn. I dette symposiet har vi samlet forskere som fokuserer på aldringen og alderdommens mangfold og de store individuelle variasjonene i funksjon, ernæring, helse, livskvalitet og hverdagsaktiviteter. Aldring må ses i lys av det livet den enkelte har levd og det samfunnet de lever i. Det skjer endringer over hele livsløpet, og forfall er ikke noe som er forbeholdt eldre år. Det gjelder både de friske eldre, som er i flertall, og de skrøpelige eldre. Det er mange måter å leve på i alderdommen. Noen ønsker å være aktive til det siste, og finner mening, mestring og livsglede gjennom et aktivt liv. Vi har gode muligheter for å utvikle oss, nær sagt helt inn i solnedgangen. 

Presentasjonene i symposiet vil bidra til nyanserte perspektiver på alderdom og hva det vil si å eldes i vår samtid, og vise at det er mulig å påvirke hvor lenge vi selv kan være selvhjulpne i egen alderdom. Opprettholdelse av en god ernæringsstatus, fysisk, psykisk og sosial aktivitet hos eldre mennesker kan bidra til bedre livskvalitet, større grad av selvstendighet, og mindre behov for hjelp. Uttrykket «use it or lose it» gjelder både muskler, sosial deltakelse og hjerneceller. Hensikten med symposiet er å åpne opp for et mangfoldsperspektiv på alder og aldring.

  • Ernæringsstatus, helserelatert livskvalitet og fysisk funksjon blant eldre mennesker innlagt på geriatrisk avdeling
    Ellisiv Lærum Jacobsen (Aldring, helse og velferd, Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Endring fra 3. til 4. livsalder i selvrapportert helse og funksjon.
    Gro Idland (Aldring, helse og velferd, Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Ensomhet blant eldre i 11 Europeiske land: Resultater fra Generations and Gender Survey
    Thomas Hansen og Britt Slagsvold (NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus).
  • Fra eldreomsorg til aktivitet og deltakelse
    Kjersti Vik (Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sør-Trøndelag)

Les sammendrag av paperne som skal presenteres

DAG 1       

16.30-17.45       

3) Aldersoptimering

Börje Bjelke

Chair: Börje Bjelke, Norsk selskap for aldersforskning og Nils Holand, Norsk Geriatrisk Forening

Vad skall vi förvänta oss att prestera och kräva av livet som 95-åringar? Är det våra centenarians (100-åringar) och super-cenentarians (110-åringar) som har svaret?

Medicinsk optimering:
Inom läkarvetenskapen har vi organspecialitéer och två tidsrelaterade specialitéer, pediatrik (upp till 16-18 år) och geriatrik (från 65 år och uppåt).

I och med att pensionsåldern höjs världen över, kräver det mera av geriatrikens kunskap för att optimera vår funktionsnivå långt upp i åldern, även efter fyllda 65 år. Är således dagens referenser avseende lab-värde mm. relevanta då de bygger på vanligt, normalfördelat, förekommande värden? En viktig del av åldersoptimeringen är således att finjustera alla våra påverkbara värden med, såkallade «co-founding factors».

Fysisk optimering:
Ytterligheten av detta är vad som förekommer inom idrottsvärlden, med väl kända högre prestationsresultat, men ger det ett längre liv? Vi har kända positiva effekter av fysisk aktivitet både mentalt och fysiskt, även vid träning högt upp i åldern. Var ligger optimum? Minimum är möjligen så lite som 30 min promenad 3 ggr i veckan och intensivträning på studsmatta förfaller vara för mycket?!

Boendemiljö-optimering:
Utöver den rent medicinska optimeringen behöver vi även en omgivning och boendemiljö som stimulerar vår funktionsnivå, inte bara liknar det vi bodde i som barn eller medelålders individer.

High-tech optimering:
Det saknas inte tekniska hjälpmedel på marknaden! Där ändå vår holistiska funktionsnivå sviktar måste vi fylla i med «friska krafter» runt omkring oss. Vad vi än hittar på här kan det aldrig ersätta den mänskliga kontakten. Vi har redan «wearables» stegräknare m m, men när blir våra kläder även en del av den vardagen?

Juridisk optimering:
Åldersdiskriminering är ett lagbrott inom EU-regionen. Accepterar vi i vardagen olika former av åldersdiskriminering som gör vårt liv efter 65 suboptimalt?

“We all work for a better future”

  • HUNT4 – langsiktig oppfølging av eldre 70+
    Jostein Holmen (Institutt for samfunnsmedisin, NTNU)
  • Dutch longitudinal studies on aging: sources for science, education, policy, and practice
    Marja Aartsen (NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Nye kilder til aldringsforskning i Norge: NORSE-Oppland og Tromsøundersøkelsen
    Bjørn Heine Strand (Folkehelseinstituttet)
  • Den norske panelstudien om aldring, livsløp og generasjon (NorLAG): En database for å studere sosialpolitiske spørsmål
    Britt Slagsvold (NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus)

Les sammendrag av paperne som skal presenteres

4) Longitudinelle aldringsstudier

Marijke Veenstra, NOVA

Chair: Marijke Veenstra, NOVA (HiOA)

Longitudinelle aldringsstudier der de samme individer følges over tid, gir et viktig kunnskapsgrunnlag for forståelsen av aldring som prosess, både fra et helse- og et samfunnsperspektiv. Denne type studier gjør det mulig å analysere sammenhenger over tid og utforske et mangfold av hendelser, determinanter og utfall. Et eksempel: longitudinelle aldringsstudier kan gi bedre innsikt i konsekvensene av nedsatt funksjonsevne gjennom livsløpet, så som sosial aktivitet, behov for omsorg og livskvalitet. Et annet eksempel er konsekvenser av tidlig og sen pensjonering for fordelingen av velferd og levekår i eldre år. Slik kunnskap kan brukes for å informere politikk, planleggere og praksisfeltet slik at de på en mer effektiv måte kan identifisere både typer av og tidspunkt for intervensjoner.

Longitudinelle studier kan gi forholdsvis raske resultater gjennom analyser av tverrsnittsdata, mens det vil ta noe lengre tid før de longitudinelle fordelene viser seg. Studiene som presenteres i dette symposiet har samlet inn data over de siste tiårene og longitudinelle analyser vil i økende grad være mulig dersom det er tilstrekkelig med ressurser som støtter opp under denne type forskning. I mange land pågår det flere longitudinelle aldringsstudier parallelt. En oversikt fra 2004 viser at Australia hadde hele 24 samtidige, longitudinelle studier. Nytten og viktigheten av å ha flere slike studier er blant annet at de til sammen bidrar til å dekke de mange forutsetninger for aktiv og optimal aldring.

I dette symposiet har vi samlet flere sentrale longitudinelle aldringsstudier. Noen studier, som for eksempel HUNT-  og Tromsø undersøkelsen, kan beskrives som «healthy ageing studies». Andre studier, som NorLAG, har et større fokus på sosiale aspekter ved aldring og eldre år. Symposiet gir også et oversikt over pågående aldringsstudier i Nederland, illustrert nærmere gjennom den Longitudinal Ageing Survey Amsterdam (LASA).

  • Trening er ungdomskilden
    Jan Hoff (NTNU og St. Olavs Hospital)
  • Boendemiljöoptimering enligt ConceptLivingTMs
    Petter Ahlström (CLA Sweden AB Chalmers Innovation)
  • Oppfølging på avstand av kronisk syke eldre
    Laila Hagen (Dignio Norge)   
  • Tap av rettslig handleevne – ny vergemålslov
    Ole Hauge Bendiksen (Langseth Advokatfirma DA)

DAG 2                 

11.45-13.00                     

5) Aldring, miljø og teknologi

Aud Obstfelder

Chair: Aud Obstfelder, Senter for omsorgsforskning, Høyskolen i Gjøvik

Sunn og aktiv aldring i informasjonssamfunnet forutsetter digitale ferdigheter, tilgang til internett og digitale medier. Vi kommuniserer elektronisk med venner, kollegaer og det offentlige og vi kjøper tjenester og varer elektronisk. For å kunne delta i informasjonssamfunnet, holde oss orientert og påvirke egen livssituasjon må vi ha tilgang til teknologiene og kunne bruke dem. En del eldre kan ikke det. Det kan hende at teknologiene ikke er en del av deres dagligdagse kompetanser, brukergrensesnittet er ikke tilpasset behovet eller de har aldersbetingede funksjonsnedsettelser som virker begrensende.

Foredragene i symposiet handler om hvordan digitale medier og tjenester kan bidra til aktiv aldring. Foredragsholderne beskriver hvordan teknologiene kan bli brukt i omsorgstjenesten for at eldre skal kunne bo hjemme lenger, oppleve selvstendighet og trygghet til tross for sykdom og nedsatt funksjonsnivå. De presenterer teknologiene både som tjenester til individuelle tjenestemottakere og som integrerte deler av tjenesteorganiseringen. Vi får eksempler på hva som kan skje med relasjoner, ansvarsforhold og oppgavefordeling når teknologier som kommunisere direkte med hverandre, og teknologier som er intelligent, blir tatt i bruk.

Etter foredragene vil vi sitte igjen med et mer kompliserte bilde av teknologienes betydning for aktiv aldring enn det som kommer frem i det offentlige ordskiftet. Omsorg og teknologi blir presentert som tette forbindelser snarer enn atskilte forhold. Teknologienes effekter forklares ut i fra de sammenhengene de inngår i og som de samtidig muliggjør. Det betyr at avanserte trygghetsalarmer, smarte pilleesker eller nettbrett ikke alene kan føre til sunn og aktiv aldring. Slikt er effekter av de spesifikke sammenhengene som teknologiene inngår i. Dersom de skal brukes for å fremme selvhjulpenhet hos eldre forutsetter det at omsorgstjenesten har kunnskap om hvordan teknologiene kan koples sammen med andre forhold slik at de kan få slik betydning. Uten slik kunnskap vil mulighetene som teknologiene representerer ikke bli utnyttet.

  • Snart 40 år med trygghetsalarm. En kunnskapsoppsummering av erfaringer med trygghetsalarmen som teknologi og omsorgstjeneste for eldre
    Randi Stokke (Senter for Omsorgsforskning Øst, Høgskolen i Gjøvik)
  • Å bruke tekniske hjelpemidler
    Astrid Gramstad (Senter for Omsorgsforskning Nord, Norges arktiske universitet)
  • Lev Vel i Vaksdal. Meistring og deltaking – heile livet
    Tone Elin Mekki (Senter for Omsorgsforskning Vest, Høgskolen i Bergen)

12.45–13.00: Late breaking news!

Börje Bjelke (Akershus universitetssykehus/Universitetet i Oslo) presenterer:
Vil økt tillitt mellom behandlingsnivå medføre færre uoverensstemmelser i medisinlisten og gi bedre medisinsk behandling?
Hanne Holdhus (Sykehusapotekene)

6) Aktiv aldring

Britt Slagsvold

Chair: Britt Slagsvold, NOVA (HiOA)

I mer enn et halvt århundre har gerontologi diskutert spenningen mellom tilbaketrekking versus aktivitet og engasjement i alderdommen. En amerikansk bok om ”Disengagement theory” startet en stor debatt da den kom ut i 1961. Ett alternativt perspektiv som ble presentert var ”aktivitetsteori”. I tiårene etter denne debatten har aldringen av befolkningen blitt intensivert. Befolkningsaldring er primært et uttrykk for velferdsvekst og muligheter, men byr også på betydelige utfordringer. Dette er noe av bakgrunnen for framveksten av en «aktiv aldring» politikk, som tar sikte på å optimalisere betingelsene for helse, livskvalitet, økonomisk og sosial deltakelse i eldre år. Konkret betyr det å utsette pensjoneringen og å styrke folkehelsa i eldre år WHO lanserte i 2002 et slagord om «aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene».

Dette var også fokus da EU organiserte et europeisk eldreår i 2012. Begge utspillene var motivert av den voksende ubalansen mellom generasjonene, og troen på at det er uforløste reserver i eldrebefolkningen, som kan realiseres når betingelsene blir lagt til rette for det. Denne sesjonen ser nærmere på innholdet i begrepet, slik det lar seg analysere ved arbeids- og pensjoneringsmønstre, ved frivillig arbeid og ved andre former for sosial deltakelse i eldre år. I forutsetningene for aktiv aldring ligger også rammebetingelser for god helse og sosial trygghet når helsa svikter, og mer generelt at det legges til rette for aldersvennlige samfunn og nærmiljø. Symposiet vil også ha et kritisk innlegg som belyser aktiv aldring i den fjerde alder.

  • Arbeidets betydning for aktiv aldring
    Kari Østerud (Senter for seniorpolitikk)
  • Sammenhenger mellom frivillig arbeid og livskvalitet
    Thomas Hansen og Britt Slagsvold (NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Aktiv aldring – også i den fjerde alder?
    Runar Bakken (Høgskolen i Telemark)
  • Aktiv aldring som tema: Analytiske og forskningsetiske utfordringer
    Gunhild Hagestad (professor emerita, NOVA)
Nettredaksjonen Publisert: Oppdatert: