HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Barnehagepedagogiske linjeskift

I redselen for at barnehagepedagogikk skal forsvinne, har de skrevet bok.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Ann Merete Otterstad og Tove Lafton

Barnehagepedagogikk er i dagens barnehagelærerutdanning ikke et eget fag, men skal være gjennomløpende i alle kunnskapsområder.

– Det skal synliggjøres overalt, plasseres litt her og der, og kan tidvis bli litt usynlig, sier førsteamanuensis Tove Lafton ved Institutt for barnehagelærerutdanning. – Dette styrker ikke pedagogikkfaget.

Sammen med dosent Ann Merete Otterstad har Lafton redigert boka Barnehagepedagogiske linjeskift .

I antologien er alle artikkelforfatterne opptatt av pedagogikk fra ulike ståsteder, og lekartikkelen viser hvordan ulike stemmer sammen kan øke innsikten i lek som fenomen.

– Kapittelet om lekens forundringskammer er skrevet av ni kollegaer og viser ulike perspektiver på leken, sier Otterstad. – Vi ser blant annet på lek for læring, hva rommet gjør for leken, leken som diskurs, politiske føringer om lek, improvisasjoner og lekens flertydighet.

– Lek er en del av barnas måte å være til i verden på, sier Lafton. – Barna vil leke, og leken er overalt. Barna skaper og utforsker verden i og gjennom lek.

Ståsted og argumentasjon

Alle forfatterne viser sitt vitenskapelige ståsted og tydeliggjør metoden sin. Kapitlene har et kritisk perspektiv, og forfatterne skriver fram sine teoretiske tenkemåter. De viser hvordan det går an å analysere eksempler fra barnehagehverdagen ved å tydeliggjøre sine analyseverktøy. Slik kan leserne få oversikt over forfatternes teoretiske og praktiske argumenter i tekstene.

– Kapittelet om å rive og røske i begrepene viser hvordan det går an å tenke annerledes om språk og fagspråk ved å tilføre et teoretisk tillegg, som her er inspirert av filosofen Deleuze, sier Otterstad. – Vi håper boka tilbyr et fruktfat med litt flere frukter enn vanlig.

Linjeskiftene i barnehagepedagogikken er en del av et større landskap.

– Det skjer noe i feltet, som kanskje ikke er så lett å oppdage, sier Lafton. – Barnehagepedagogikken er kompleks, og denne kompleksiteten krever ulike tilnærminger til å gjøre barnehageforskning.

Edderkoppspinnet

De to redaktørene håper at boka kan bidra til en debatt om hva barnehagepedagogikk kan være.

– Barnehagepedagogikk er ikke et støvete og klebrig spindelvev som henger over alt, sier Otterstad. – Edderkoppspinnet er en metafor for å åpne opp og tenke annerledes og sette i gang prosesser for å tenke om-igjen, igjen og igjen.

– Samtidig er edderkoppnettet det sterkeste materialet som finnes, sier Lafton. –Edderkoppen spinner masse sterke, men tynne tråder som holder nettet oppe og sammen, men det er også veldig lette å ta hele nettet bort i en jafs og erstatte det med noe annet.

Alle bildene i boka er tatt av Karin Elise Fajersson.

– Bildene står foran hvert kapittel og skal være en mulig inspirasjon til den enkelte artikkel, sier Otterstad. – De er frittstående, handler om barn, viser bevegelser, er uten titler, i svart hvitt og litt blurry. Samtidig viser det at pedagogikk er mer enn tekst. Det handler også om materialitet, estetikk og bevegelser.

Kollegasamarbeid

I tillegg til Lafton og Otterstad bidrar 13 kollegaer fra pedagogikkseksjonen i boka.

Kapittelet om lekens forundringskammer er skrevet av ni av dem tilsammen. Det er universitetslektor Helen Bergem, førstelektor Randi Elvestad, universitetslektor Karin Elise Fajersson, professor Anne Greve, universitetslektor Cecilie Ottersland Myhre, stipendiat Hanne Berit Myrvold, stipendiat Kristin Danielsen Wolf, Lafton og Otterstad.

Myhrvold og Myhre har også skrevet et kapittel om pedagogikkens sammenfiltring i stillheter og ubehag, mens Wolf og Greve har skrevet om barnehagepedagogikk og profesjon under press.

Stipendiat Katrine Giæver har skrevet om språklig samhandling med de yngste barna i barnehagen – et pedagogisk perspektiv. Hun har også sammen med studieleder Hege Støylen Kvalbein Løberg skrevet om livsveven – små barns danning gjennom tid og rom.

Dosent Kristin Holte Haug har tatt for seg den multimodale fortellingens kraft i pedagogisk dokumentasjon, og universitetslektor Marianne Thoresen og Lafton har skrevet om å «gjøre» pedagogikkfaget – aksjonsrettet veiledning i barnehagen. Lafton har også skrevet om hvordan etikk må være en del av refleksjonsprosessene i barnehagen.

Universitetslektor Lise Hannevik tar for seg «det er viktig å være en tydelig leder» – pedagogiske lederes translatørkompetanse, mens universitetslektor Elisabeth Førde skriver «i tråd med godt faglig skjønn» – barnehagepedagogisk kunnskap i spenningsfeltet mellom tillit og kontroll.

Otterstad skriver siste kapittel om kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er).

Referanse

Tove Lafton og Ann Merete Otterstad (red.): Barnehagepedagogiske linjeskift, Fagbokforlaget, 2018