meny
søk
English

–Bygg på vitenskapelighet

Lærerutdanningen mangler en vitenskapelig base, og dette må den selv finne ut av, mener svensk professsor.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Mikael Alexandersson

– Lærerutdanningen må ikke lytte til de som ønsker mer praksis og mindre teori, men selv fokusere på det vitenskapelige, sier professor Mikael Alexandersson ved Gøteborg universitet. I over 40 år har han vært lærer eller jobbet med lærerutdanning.

Sammen med andre internasjonale forskere, fakultet LUIs egne fagfolk, Kunnskapsdepartementets politiske rådgiver og en tidligere lærerstudent deltok Alexandersson på LUIs første årlige symposium.

– Lærerutdanningen må ha en vitenskapelig base, sier Alexandersson. – Innholdet må være forskningsbasert, og fokuset må være på forskningsprosesser og vitenskapelig tenkning.

Alexandersson mener undervisningen må være slik at studentene deltar i diskusjoner rundt forskningsbasert innhold og inkluderes i utforskende læreprosesser. Studentene må være med på forskningen og delta i gruppeaktiviteter.

– Det må være en sammenheng mellom teori og praksis, men den må være bygget på vitenskapelig tenkning, sier Alexandersson. Han poengterte at utviklingen av lærere skjer ved å overføre kunnskap gjennom forelesninger, refleksjoner over praksis og skolebasert forskning.

– Lærerstudentene må møte skolebasert forskning fra første dag og angripe problemstillinger vitenskapelig, sier Alexandersson.

Høye politiske ambisjoner

Hannah Sumeja Atic

Alexandersson innledet symposiet og ble etterfulgt av politisk rådgiver Hannah Sumeja Atic fra Kunnskapsdepartementet. Hun fortalte om regjeringens høye ambisjoner for skolen og lærerutdanningen, og forventningene.

– Vi er opptatt av en skole som er basert på forskning, samarbeid og vilje til forbedringer, sier Atic. – Vi ønsker kvalitet i skolen for elevene og studentene slik at de kan lære og utvikle seg selv og bli gode borgere i landet.

Fysisk avstand ingen hindring

Professor Leikny Øgrim og dosent Monica Johannesen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning viste hvordan man ved hjelp av teknologi kan utdanne lærere for framtida. De har holdt ukeseminar for 12 doktorgradsstipendiater på tre kontinenter samtidig.

Leikny Øgrim og Monica Johannesen

– Vi praktiserer som vi prediker, sier Johannesen. – Ved bruk av teknologi utvikles også lærerutdanningen i Nepal og Uganda. Flere kan følge undervisning og samarbeide på nettet samtidig, og alt materiell kan samles på et sted.

– Samtidig som vi introduserer nye teknologi, diskuterer vi også læringsmetoder ved bruk av IKT og hvordan vi underviser, sier Øgrim. – Vi ønsker en læring ved hjelp av dialog og studentaktive læringsformer gjennom læringsstøttesystemer. Forhåpentligvis vil dette kvalifisere lærere for det 21. århundre.

Bare ønsketenkning?

Cato Christiansen

– Er alt snakket om interkulturell kompetanse bare ønsketenkning i planer, spør førsteamanuensis Cato Christensen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning.  Han underviser profesjonsutøvere i interkulturell kompetanse.

– Innen høyere utdanning må vi være forsiktige så vi ikke får for snevre ferdigheter og for snevert syn, sier Christensen. – Vi må fortsette å minne oss på at vi utdanner profesjonsutøvere som skal jobbe sammen med folk fra andre kulturer. Studentene må få mulighet til å reflektere og trenes i kritisk tenkning. I sitt arbeide skal de analysere, bruke skjønn og reflektere over hva som skjer.

En mer ydmyk holdning

Å reise utenlands i løpet av studiet kan være en måte å kvalifiserer seg til lærergjerningen. Tidligere student Nora T. Hollekim dro til Uganda på utveksling i løpet av lærerutdanningen. Dette førte senere til master i multikulturell og internasjonal utdanning, og nå er hun en sosial entreprenør som prøver å hjelpe et lokalsamfunn til blant annet å tjene penger til barnas skolegang.

Nora T.Hollekim

– Gjennom utvekslingen ble jeg mer ydmyk, sier Hollekim. – Jeg møtte forhold som var helt annerledes enn hjemme og hadde slett ikke svar på alle spørsmålene. Jeg opplevde hva det vil si å være en minoritet, og at det tar tid å bygge relasjoner. Noen er også ekstremt opptatt av å opprettholde fasaden.

– Å dra på utveksling utvikler deg og bringer deg bort fra egen hverdag, men du trenger kritisk tenkning. Ellers vil du bare bli en turist. Selv syntes jeg to en halv måned var for lite, så jeg endte opp med å være i Uganda i femten måneder.

I januar reiser Hollekim tilbake til lokalsamfunnet sitt i Uganda for å fortsette som sosial entreprenør med smykkeproduksjonen og samarbeid med lokalbefolkningen.

Demokratiopplæring

Tarjei Helland

Stipendiat Tarjei Helland ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning er en del av forskergruppen ved NOVA som nettopp la fram resultater fra den internasjonale demokratiundersøkelsen ICC 2016. Her har forskere i 24 land undersøkt 9. klassingers kunnskaper om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål.

–Undersøkelsen viser at norske 14-åringer har høy og økende kunnskap om demokratiet, sier Helland. – De er involvert i elevdemokratiet på skolen og er opptatt av å arbeide hardt, følge loven og viktigheten av å stemme ved valg. Ungdommene har høy tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner. Men vi ser også at demokratiet er skjørt, og vi kan ikke ta noe for gitt, sier Helland, som er halvveis i sitt doktorgradsarbeid.