HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

– Det bør være forbudt å påtvinge voksne mennesker omsorg

Årets SPS-konferanse brakte akademikere fra flere disipliner samt en høyesterettsdommer emeritus sammen for å prate om tvang. Ikke overraskende var det bred enighet om at tvang ofte er problematisk. Hvordan og hvorfor det er slik ble belyst på mange ulike måter.

Senter for profesjonsstudier Publisert: Oppdatert:

Av Ainar Petersen Miyata

De fleste er enige om at tvang som gjennomføres for å verne tredjeparter i mange situasjoner er legitimt – ellers måtte man stilt spørsmål ved politiets virke. Men hovedtemaet for årets konferanse er det vi kan kalle paternalistisk tvang , altså tvang som gjennomføres av hensyn til den tvungne personens eget beste.

Ofte fremstilles problemet med paternalistisk tvang som en konflikt mellom to verdier: velferd og autonomi. Paternalistisk tvang må forsvares ved å henvise til økt velferd for den tvungne, men mange vil si at tvang er allikevel er illegitimt fordi det innebærer en krenkelse av individers autonomi. Disse grunnantagelsene er ikke satt i sten, men de legger føringer for dagens debatt. 

Anders Molander åpner SPS-konferansen

Utilitaristens forsvar for antipaternalisme

Professor Torbjörn Tännsjö fra Stockholms Universitet er en internasjonalt anerkjent moralfilosof og kjent for å forsvare utilitarisme. Utilitarisme er en etisk teori som tar som utgangspunkt at velferd er det grunnleggende godet, så derfor kan det være overraskende for dem som ikke kjenner hans arbeider at Tännsjös foredrag handlet om å forsvare følgende påstand:

– Det bør være forbudt å påtvinge voksne, beslutningsdyktige individer omsorg.

Torbjörn Tännsjö på SPS-konferansen

Tännsjös forsvar består i hovedsak av en utvidelse av det klassiske antipaternalistiske argumentet som stammer fra John Stuart Mill (som for øvrig også var utilitarist). Mill’s argument hviler i stor grad på følgende to påstander: at voksne beslutningsdyktige individer selv er de som bryr seg mest om sin egen velferd, og at de selv er de som vet best hva som tjener deres velferd. Derfor vil tvang av slike individer føre til mindre velferd. Tännsjö legger til en tredje påstand:

– Hvis helsevesenet begynner å bruke tvang, så vil folk begynne å miste tilliten til helsevesenet. Så selv i tilfeller der det ser ut som om noen åpenbart gjør valg som ikke tjener deres velferd, så vil det ha dårlige konsekvenser for resten av samfunnet om man bruker tvang.

Filosofisk debatt

SPSs egen professor Edmund Henden la i sitt tilsvar til Tännsjö vekt på at hva slags forestilling man har om verdien av autonomi kan være avgjørende for hvordan man ender opp med å tenke om tvang. Autonomi kan enten ha iboende verdi (altså være godt i seg selv), eller det kan ha instrumentell verdi (være verdifullt som middel til å oppnå velferd). Henden utfordret også Tännsjös påstand om at tvangsbruk vil svekke tilliten til helsevesenet.

– Hvis tvang kun brukes i spesielle enkelttilfeller der det er klart at en bruker vil påføre seg selv stor skade, vil det kanskje ikke ha en tillitssvekkende effekt, sa han.

Tvang og sosialt arbeid

– Det har slått meg hvor påfallende lite det er skrevet om tvang i forbindelse med sosialt arbeid, sa Jorunn Vindegg, førsteamanuensis på Institutt for Sosialfag på HiOA. Hun mener det er markante forskjeller på idealene for etisk yrkesutøvelse og den praktiske realiteten sosialarbeidere møter i sin arbeidsutøvelse.

Vindegg tok opp historien om «glassjenta» Ida, som i september 2016 ankom Bardufoss flyplass i håndjern – det var den syvende tvangsflyttingen hennes på åtte måneder. Historien illustrerer diskrepansen mellom tvangsbruk som har lovhjemmel og tvangsbruk som kan forsvares ut fra sosialarbeidernes yrkesetiske grunnlagsdokument.

Tvang i somatisk medisin

Dahlberg og Nortvedt på SPS-konferansen

Per Nortvedt, professor og Jørgen Dahlberg, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk, ga en kort, men grundig, innføring i det juridiske og etiske landskapet rundt tvang i somatisk medisin i Norge. Et bemerkeselsverdig forhold ble understreket: Nødhjelpsbestemmelsen i det norske lovverket åpner for bruk av tvang mot samtykkekompetente personer. Dette er i sterk kontrast til resten av lovverket (og til mange andre lands lovverk), der fravær av samtykkekompetanse er helt avgjørende for at tvangsbruk skal kunne være lov.

Årelang kamp mot tvangsmedisinering

Høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund jobbet som advokat for 40 år siden med å prosedere saker for staten mot personer som krevde seg utskrevet fra tvungent psykisk helsevern. Ifølge Lund var det for psykiatriske pasienter så godt som umulig å vinne frem:

– Min største bragd som advokat var å tape en slik sak for staten, sa han.

Ketil Lund på SPS-konferansen

Siden den tid arbeidet Lund som privatpraktiserende advokat mot bruken av tvang i psykiatrien, men etter nedbyggingen av institusjonspsykiatrien i 80-årene som følge av Reitgjerdet-skandalen, har han sett liten utvikling i positiv retning.

Lund fortalte om Paulsrud-utvalget, som i 2010 skulle utrede og vurdere bestemmelser om tvang innen psykisk helsevern. Etter loven kreves stor sannsynlighet for at antipsykotika har positiv effektivt dersom en pasient skal kunne tvangsmedisineres. Men ifølge utvalgets utredning av kunnskapsgrunnlaget er det bare et fåtall som har nytte av antipsykotika, og hvem det er lar seg ikke forutsi. Utvalget slo fast at dagens praksis er ulovlig ved at lovkravet ikke etterleves. Illustrerende for fraværet av rettsikkerhet i tvangspsykiatrien er at helsemyndighetene er klar over dette, uten å foreta seg noe som helst.

Anoreksi og tvang

Anniken Fleisje på SPS-konferansen

I fjor dømte høyesterett at en kvinne med alvorlig anoreksi ikke hadde rett til å nekte behandling. Anniken Fleisje, stipendiat ved SPS, spør når og hvorfor det kan være moralsk legitimt å tvinge mennesker med anoreksi til å behandles. I visse tilfeller kan det se ut som personer med anoreksi oppfyller alle kravene til samtykkekompetanse, men at de likevel ikke er autonome. Noen av pasientene beskriver selv at de føler seg styrt av noe utenfor seg selv.

– Autonomi er jo, for å si det veldig enkelt, selvstyre, og hvis du føler at du blir styrt av noe utenfor deg selv, er det etter min oppfatning et ganske klart eksempel på at autonomien er redusert, sa Fleisje.

– Hvis det stemmer, holder det altså ikke bare å snakke om samtykkekompetanse.

I disse tilfellene kan det hende det er legitimt å bruke tvang, men Fleisje understreker at det ikke bare er legitimitet som er viktig:

– Spørsmålet er naturligvis også hvordan eventuell tvang bør foregå, sa hun.

Hvordan utføres tvang?

Ingrid Lundeberg, postdoktor på UiB, har forsket på tvangsbruk i rusfeltet, og ga oss et bilde av hvordan tvang faktisk utføres.

– God brukermedvirkning både før og under tvangsinnleggelser er avgjørende for et godt resultat, var blant de mange resultatene hun trakk frem.

God brukermedvirkning innebærer en informert beslutningsprosess og en delaktig klient. Det er viktig at det er åpenhet om muligheten for bruk av tvang og at formålet med tvangen gjøres forståelig: Personen må ha en følelse av å bli hørt og respektert. Brukermedvirkning gir også en bedre forutsetning for individuelt tilrettelagt og spesialisert behandling: Dette var suksessfaktoren for de som opplevde å få hjelp av tvang, og en faktor som gjorde opplevelsen av tvang mindre passiviserende og innholdsløs.

Save