Meny English

En flink og seriøs generasjon

De trives mer på skolen og ruser seg mindre enn før. Men kravet til disiplin øker, skaper stress og gjør mange bekymret, skriver Guro Ødegård (ISF) og NOVA-forskerne Kristinn Hegna og Åse Strandbu i en kronikk i Aftenposten 6. mars.

Publisert: Oppdatert:

Vibeke (18 år) kommer med et hjertesukk i Aftenposten sist søndag: «Av og til føler jeg at det ikke er nok tid til politisk engasjement». Hun og venninnene beskriver sin hverdag som preget av et enormt forventningspress om de beste karakterer, en «sykt god»-karrière og et vellykket familieliv.

Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Den offentlige bekymring kretser rundt frafall i videregående skole og PISA-resultater. Dette bidrar samtidig til en krevende fremtidsdisiplinering som gir seg utslag i forventningspress og økning i psykisk stress.

Hvilke samfunnsendringer slår inn i ungdomskulturen og gjør denne skikkeligheten til et slikt tveegget sverd? Her gir nyere forskning grunn til forsiktig optimisme på en rekke områder som berører ungdoms hverdagsliv. Nedgangen i problemadferd er markant, og fire utviklingstrekk er verdt å merke seg.

Andelen tenåringer som hadde nasket, gjort hærverk eller innbrudd ble nesten halvert fra 1992 til 2010.

Fylla er redusert, cannabisbruk er halvert, og 15-åringer som røyker daglig er svært, svært få. I 1999 hadde over halvparten av 15/16-åringene drukket alkohol siste måned, mens det i 2011 bare gjaldt en tredjedel.

På skolefeltet er gruppen som ikke trives på ungdomsskolen gått ned fra 17 til 7 prosent og skoleskulking er tydelig redusert.

Nedgangen i valgdeltagelse har stagnert, og i dag bruker flere førstegangsvelgere enn før stemmeretten.

Generasjonskløften som ble borte

Mens 1960- og 70-tallet var preget av stor avstand mellom unge og voksnes kulturelle, sosiale og verdimessige preferanser, er denne generasjonskløften langt på vei borte. Helt opp til 80-tallet ble ungdomsrelevant pop og rock så å si ikke spilt i radio. Nå fyller ulike sjanger alle kanaler, og foreldre deler gjerne musikksmak med sine barn. De er slik sett på nett med hverandre - både billedlig og bokstavelig talt.

At de kulturelle motsetningene mellom generasjoner er svekket betyr ikke at foreldreautoriteten er borte, men den åpne opposisjonen synes erstattet av forhandlinger, større likeverd og delte verdier, både med mor og far.

For 20 år siden ante ingen hvilken revolusjon mobiltelefon, Internett og sosiale medier ville innebære for ungdoms samværsmønster. I Ung i Norge-studien fra 1992 spurte vi hvor mange ganger de unge hadde hengt på et gatehjørne siste uke. I 2013 kan spørsmålet virke absurd for mange unge. De som henger på gatehjørnet får spalteplass i A-magasinet som Emo og del av en subkultur.

Ung jente med pc. Illurerer NOVA-rapport om Klara Klok. Illustrasjonsfoto: COLOURBOX

Tidlig på 2000-tallet ble SMS og chatting betraktet som risikoadferd. I dag er det fravær av nettkommunikasjon som kan bekymre. Store deler av ungdomslivet leves på ungdomsrommet i et virtuelt fellesskap, og med smarttelefonen har de hele sitt sosiale liv i lommen.

Men der er også foreldrene. «Hvor er du?», «Hvem er du sammen med?». Med flyttingen inn fra gaten og mobiltelefonen som en virtuell løpestreng, øker foreldrekontrollen samtidig som handlingsrommet for rusbruk, norm- og lovbrudd reduseres.

Dobling av adferdsmedisinering

Barn og unge har vært en prioritert gruppe i Opptrappingsplan for psykisk helse fra 1998 til 2008. Flere unge enn før får dermed hjelp til sine alvorlige psykiske vanskeligheter.

Samtidig har det funnet sted en sterk økning i antallet unge diagnostisert og medisinert for ADHD. I reseptregisteret gjenfinnes dette ved en fordobling av antall barn i alderen 10-19 år som fikk ADHD-medisin i perioden 2004 til 2011. Spørsmålet er åpenbart for enkelt formulert, men like fullt verdt å stille: Er mye av problemadferden behandlet og medisinert bort?

Sosiologen David Baker kaller dagens samfunn for det skolerte samfunn. Utdanningseksplosjonen har skapt nye ideer om hvilken kunnskap som er relevant og nye definisjoner av personlig suksess. Utdanning er den dominerende mekanismen bak samfunnets lagdeling og for den enkeltes mobilitet.

Mens 60-tallsungdommen fikk sin frihet gjennom arbeidslivet, får 2010-generasjonen friheten gjennom utdanning. Men i utdanningsløpet gis det mindre frihet. Består man ikke de mange testene som Kunnskapsløftet bærer med seg, stenges adgangen til en fremtidig yrkeskarriere.

Skoletrøtte 16-åringer kan ikke lenger reise til sjøs, ta seg arbeid på fabrikken eller jobbe på butikk. De blir definert som problematiske «dropouts» - som marginaliserte man prøver å sluse inn igjen i utdanningssporet. Ungdommene vet at de ikke har råd til å trå for mye utenfor. En verdifull kapital

Endringstrekkene har skapt en mer «konform» ungdomsgenerasjon. Skolen må mestres, kroppen trenes, helsen være god. Unge må forvalte ungdomstiden som en verdifull kapital for fremtiden. Kommer man på etterskudd, har man bare seg selv å takke. I vår individualiserte tid blir strukturelle problemer personlige. Da tilsløres det faktum at karakterer, helseadferd, politisk engasjement og skole-dropouts ikke er jevnt fordelt mellom grupper av unge.

Sosial ulikhet i mange former reproduseres fra foreldre til barn - et mønster som er forsterket på flere samfunnsområder siden 1970-tallet. Fremtidsdisiplineringen synes å tære på de unges psykiske helse. Nyere studier indikerer at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtiden er nær fordoblet på to tiår blant tenåringer. I Oslo svarer mer enn halvparten av jentene at de bekymrer seg for mye om ting, og at alt er et slit; vanlige tegn på psykisk stress.

Brattere motbakke

For oss som har forsket på ungdom gjennom flere tiår, er det lett å se at forskningens innhold skifter med det som til enhver tid er myndighetenes bekymringer; fra rus- og problemadferd på 90-tallet til bekymring for frafall i skolen på 2000-tallet.

Endringene i ungdomskulturen er omfattende. Man bør blant annet spørre seg om det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering er så sterkt at det skaper økt psykisk stress - og om det bidrar til en brattere motbakke for dem som får problemer med å mestre et utdanningssamfunn bygd på den privilegerte middelklassens verdier.

For mer informasjon kontakt Kristinn Hegna, kristinn.hegna@hioa.nova.no.