HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Erfaring og tverrfaglighet i naturfag

De har sett hvordan naturfaglærere arbeider praktisk med naturfag i småskolen og ønsker at studentene skal tørre å løsrive seg fra tavleundervisningen.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Charlotte Askland, Aase Marit T. Sørum Romton og Inger Kristine Jensen

Universitetslektorene Charlotte Aksland, Inger Kristine Jensen og Aase Marit T. Sørum Ramton underviser i naturfag ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Som ledd i deres FoU-arbeid har de vært på småskoletrinnet og observert hvordan naturfaglærere underviser. Etterpå har de intervjuet dem.

På småskoletrinnet har de møtt mange lærere som får tema fra ukens ene naturfagstime til å spre seg til mange andre skolefag.

– Som kontaktlærere kan de la elevene lese naturfagtekster i norsktimen, men også gå ut og gjøre noe praktisk etter å ha sittet inne lenge, sier Jensen.

– Vi møtte elever som lagde smør, så på videosnutter, sang sanger om dyr, formet ting, brukte modeller og gjorde mange ulike praktiske oppgaver, sier Ramton.

– Det var interessant å se hvordan lærerne varierte undervisningen sin og se hvor forskjellig de jobbet i klasserommet, sier Aksland.

Mer uformell kontakt

De tre lærerutdannerne møtte lærere som ikke var redde for å gå ut og dermed miste klasserommets trygge ramme.

– Ute kommer lærerne mye tettere på elevene og det er en mer uformell setting, sier Aksland. – Kontaktlærerne sa at de fikk vite mer om barna når de var ute, og sammen kunne de undrer seg over ulike fenomener. Det var lettere å få til samtaler med barna.

– Barna bruker flere av sansene sine og lærerne lar barna få undre seg over ting, sier Ramton. – En klasse startet hver dag med å snakke om årstiden høsten. Dette kan være et vanskelig begrep som er mer enn at bladene faller fra trærne. En time gikk de ut og bare sto sammen i en ring med lukkede øyne for å sanse høsten. Da fikk de egne erfaringer med høsten.

En annen klasse hadde samlet kvister med knopper om våren og bestemte dem etter knoppene. Da de sprang ut, fikk en av kvistene fra det de trodde var eik, et lønneblad. Da ble det livlige diskusjoner om årsaken.

Helhetlig undervisning

– I dagens skole er det mye press på tester og pensum i norsk, engelsk og matematikk, sier Aksland. – Barn lærer best på en helhetlig måte og da er det viktig med tverrfaglighet. Det gir noe ekstra til undervisningen når man kan se helheten.

– Helhetstankegangen er flott, men vi ønsker selvsagt også at ett av fagene til lærerne på småskoletrinnet er naturfag, sier Jensen.

– Det er viktig at vi som lærerutdannere viser variasjonene og muligheter, og hvor mye gøy man kan gjøre i naturfag helt fra 1. klasse, sier Ramton.

– Som en av lærerne sa «når vi skal lære om trær, så går vi ut og ser på trærne», sier Aksland. – Samtidig er det mange som sier at de gjerne skulle gått mer ut. Lærerne er av og til bekymret for om elevene lærer nok, og om de er effektive nok, når de tar med elevene ut.

– Det er viktig at elevene har klare mål og oppdrag når de er ute, og gjør noe mer enn å gå ut, sier Ramton.

Lærerutdannerne er opptatt av at elevene ikke bare får faktaopplysninger, men kan erfare ting selv. De forteller om elever som arbeider utforskende og for eksempel lager sine egne maurbøker med tegninger og tekster.

Da elevene hadde om ulike frukter, telte de frukt og laget statistikker i matematikk, sang fruktsanger på engelsk og laget fruktsalat i mat og helse.

Prøve i praksis

Naturfaglærerne er opptatt av at studentene skal prøve ut ulike undervisningsopplegg når de er i praksis, slik at de selv kan få erfaringer fra hvordan undervisningen kan varieres.

– Vi krever at studentene skal gjøre praktisk arbeid når de har praksis i naturfag, sier Jensen. – Det kan lett bli kaos når man løsner tavleundervisningen, men man må tørre å gjøre noe annet og slippe opp. Når man jobber med aktiviteter, prater elevene samme og spør om mye rart. Naturfag er mer enn lærebokundervisning og å finne svar på oppgaver.

Jensen er en del av Erasmus+-prosjektet «Science talk» der norske lærerutdannere fra OsloMet og Høgskolen på Vestlandet samarbeider med kollegaer fra Nederland og Tyskland.

Aksland og Jensen samarbeider med to av OsloMet sine universitetsskoler om å utvikle uteskole for 1. og 2. klassetrinn.

Referanse

Charlotte Aksland, Inger Kristine Jensen, Aase Marit T. Sørum Ramton: Bruk av erfaringer og tverrfaglighet i naturfagundervisningen på småskoletrinnet i boka Auður Pálsdóttir (red.): Science competencies for the future. Proceedings of the 12th Nordic Research Symposium on Science Education, 2018.

Charlotte Aksland, Inger Kristine Jensen, Aase Marit T. Sørum Ramton: Begrepslæring i naturfag på småskoletrinnet i boka Kirsten Palm og Eva Michaelsen (red.): Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming, Universitetsforlaget, 2018