HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Et teoretisk paradis for planlegging

Norske, svenske, danske og tyske forskere møttes denne uka for å diskutere plan- og bygningslovene i ulike land. Hensikten var å få frem forskjeller ved de ulike lands lover, og diskutere lovenes evne til å håndtere dagens komplekse og gjenstridige utfordringer.

NIBR Publisert:
Et teoretisk paradis for planlegging

av Jan-Tore Berghei, kommunikasjonsansvarlig, 4.6.2015

NIBR og prosjektet «Evalueringen av plandelen av plan- og bygningsloven 2008 (EVAPLAN2008)» arrangerte onsdag 3. juni et åpent seminar hvor utfordringer ved plan- og bygningslovene i ulike land ble diskutert. Her ble forskjeller ved de ulike lands lover løftet frem, og lovenes evne til å håndtere samfunnsplanleggingens utfordringer som urbanisering, privat-offentlig samarbeid, kompakt byutvikling, klimaendringer og sosial ulikhet i bolig og helse ble diskutert.

 

 

Med rett til å bygge

Christian von Otto, jurist fra Technische Universität Berlin, presenterte Tysklands plan- og bygningslover. I føderasjonen Tyskland eksisterer det en rekke lover på området, hvor noe er nedfelt i grunnloven, mens andre er på delstats- eller bynivå. I Tyskland opererer de også med foreslåtte planer og bindende planer. Bindende planer er også juridisk bindende, og disse blir gjerne tatt inn i det lokale lovverket av lokale myndigheter.

  

I Tyskland er følger retten til å bygge og drive en eiendom med eiendommen, og denne retten innskrenkes kun av lovverket. Det vil si at om det du planlegger å bygge noe på eiendommen som ikke strider mot eksisterende lover eller bindende planer har du din fulle rett til å gjøre dette, og myndighetene må gi deg byggetillatelse.

 

Tysk areal er inndelt i tre kategorier: områder som omfattes av bindende planer, utbygde områder, og utenforliggende områder. I områder som ikke er omfattet av bindende planer vil prosjekter som passer inn i nærliggende områder (fasade, takhøyde, uteområder, o.l.) bli tillatt.

Sverige kun et teoretisk paradis

Arealplanlegging i Sverige foretas først og fremst av kommunene. Ingen kan endre bruken av et område med mindre det er basert på en kommunal plan for området. Miljøkonsekvensanalyser er også en viktig del av det svenske plansystemet, og den svenske plan- og bygningsloven omfattes av Miljöbalken, som samler den svenske miljølovgivningen.

I likhet med Tyskland er de svenske kommunale översiktsplan og fördjupad översiktsplan også juridisk bindende. Men å planlegge i Sverige tar lang tid, forteller Thomas Kaldbro fra Kungliga Tekniska högskolan oss. Det tar gjerne tre år å ferdigstille en plan. De er for detaljerte, gjerne med eksakt plassering av bygninger og detaljert regulering av fasader. Mange aktører med ulike mål gjør de svenske planprosessene kompliserte og langdryge.


Den voldsomme inflasjonen av nye miljø- og samfunnsmål tar også fokuset vekk fra gjennomføringen av dem. Sverige er altså ikke noe planparadis enda, advarer Kaldbro, og mener fokus bør være på hvordan planlovene kan bidra til at prosessene fører til mer vellykket planlegging.

Nyliberalistisk dansk planlegging

Den danske planloven er ufortjent mye i danskenes søkelys, og er ofte debattert blant danske folkevalgte, forteller Helle Tegner Anker fra Københavns Universitet.

I Danmark eksisterer nå planer på nasjonalt, kommunalt og lokalt nivå, etter at lokalforvaltningsreformen i 2007 fjernet de danske regionale planene. Denne reformen fra 2007 overså geografiske kriterier, påpeker Daniel Galland fra Aalborg Universitet. Andre agendaer som reform av lokalforvaltningen, vekst- og bygdepolitikk stilte seg foran. Reformen fra 2007 (og 2014) har ført til en desentralisering av planleggingen, som nå først og fremst drives på kommunalt nivå.

 

Geografisk koordinering og arealplanlegging ble altså nedprioritert i det nye nasjonale plansystemet. De regionale danske planene fra 2007-14 inneholdt nesten ikke et eneste detaljert kart. Dette fører til at den politiske gjennomslagskraften til planer har minket. Nå har fokus havnet i andre sektorer som innovasjon og vekst i næringsliv. Plansystemet har altså endret seg både i omfang og ytelse, når det gjelder retninger innen utvikling, rasjonale, romlig logikk, og institusjonelle ordninger. Fysisk arealplanlegging blir nå ansett mer som en kostnad enn en ressurs.


De danske planene skal heller ikke sørge for likhet i planprosessene lengre, men sørger nå for «hensiktsmessig» planlegging. Hva betyr det i praksis?, spør Galland. Er det et steg vekk fra velferdsstaten til den nyliberalistiske stat?

Norge har alle verktøyene

Nikolai K. Winge fra NMBU presenterte den norske Plan- og bygningsloven (PBL). Den har alle verktøyene som trengs for å lykkes med planprosesser, mener han. Utfordringen ligger i å koordinere mylderet med annet lovverk som påvirker disse prosessene.

 

Den norske arealforvaltningen er fragmentert og sektorfokusert, og har vært preget av prosjekter som kommer fra private initiativ. Dette kan ha gått utover helheten i samfunnsplanleggingen. Unntaket gjelder utbygginger som anses som viktige for nasjonen, som f.eks. utbyggingen av Flytoget. Da kommunene ikke kunne bli enige om en trasé for toglinjen, grep staten inn.

 

Et overordnet mål med PBL i Norge er å sikre en bærekraftig utvikling. Men hva er det? Loven definerer ikke hva det er, påpeker Winge. Dette gjør det vanskeligere å måle hvor vellykket loven har vært.

Jo flere miljømål som settes av landene, jo mer komplisert blir det å gjennomføre dem. Da er man avhengig av plan- og bygningslover som fungerer godt nok til å realisere disse målene.

Presentasjoner

The Planning and Building Act of Germany
Christian von Otto, Professor in Law, Technologische Universität in Berlin

The Planning and Building Act of Sweden – problems and solutions
Professor Thomas Kalbro, KTH Stockholm Professor Camilla Sandström, University of Umeå

The Planning Act of Denmark
Professor Helle Tegner Anker, University of Copenhagen Associate
Professor Daniel Galland, University of Aalborg

The Planning and Building Act of Norway – a review and challenges
Associate Professor Nikolai K. Winge, NMBU

EVAPLAN2008

Forskerne i evalueringsprosjektet EVAPLAN2008 skal studere hvordan plandelen PBL fungerer, og hovedspørsmålet er om loven fungerer etter intensjonene, og hva som kan identifiseres som forbedringspunkter. Prosjektet skal også vurdere loven, og dagens praksis, ut fra et internasjonalt komparativt perspektiv. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds DEMOSREG II-program, og skal gjennomføres over fire år, fra 1. august 2014 til 1. august 2018.

Prosjektet ledes av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Tromsø (UiT), forsknings- og innovasjonskonsernet NORUT, Transportøkonomisk institutt (TØI), København universitet (KU), Aalborg universitet (AAU), svenske Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH), Umeå universitet (UMU), og Technische Universität Berlin (TUB).