HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

FRIPRO-støtte til SPS-prosjekt

Professor Edmund Henden slapp gjennom Forskningsrådets nåløye og får 8,5 millioner til prosjekt om profesjonsetikk.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
portrett av Edmund Henden

Hendens prosjekt er ett av 37 som fikk støtte fra potten for humaniora og samfunnsvitenskap i denne omgang. Gjennom dette prosjektet ønsker Henden og medforskerne blant annet å undersøke hvordan informert samtykke fungerer i forholdet mellom profesjonsutøver og klient.

Retten til selvbestemmelse

I alle profesjonssammenhenger er det et krav at man innhenter informert samtykke fra brukerne før man gjør inngrep i livene deres. For eksempel kreves det samtykke fra pasienter før man setter i gang en eller annen behandling.

– Dette handler om å respektere brukernes rett til selvbestemmelse eller autonomi, og respekt for autonomi anses å være en grunnleggende verdi i profesjonene, sier Edmund Henden, som er filosof og professor ved Senter for profesjonsstudier (SPS).

Vi gjør irrasjonelle valg

– Mye forskning i psykologi og atferdsøkonomi tyder imidlertid på at folk flest er nokså dårlige til å fatte gode beslutninger angående egen velferd, sier han.

Han viser til forskning som sier at folk ofte er nokså irrasjonelle og lar seg påvirke av fordommer og irrelevante faktorer. Dette har fått noen til å argumentere for at det bør være tillatt å benytte såkalte velferdsfremmende "nudges" i samtykkesituasjoner for å "dulte" brukernes beslutningsprosess i "riktig" retning. Spørsmålet er hva slik "dulting" egentlig innebærer i praksis, og om det er forenlig med kravet om å respektere brukernes selvbestemmelsesrett. 

Påvirke pasienter

– Ikke alle måter å påvirke brukernes beslutningsprosesser på er legitime, sier Henden.

– Spørsmålet er hva som er "legitim" dulting? Hvilke insentiver kan legitimt tas i bruk for å påvirke brukeres samtykkebeslutninger? Og hva er manipulering i denne sammenhengen? Svar på disse spørsmålene vil gi oss bedre forståelse av hvordan samtykke bør praktiseres, sier han.

– Vi ønsker i denne forbindelse også å se nærmere på ulike typer "intervensjoner" som benyttes for å "styrke" samtykkekompetanse hos pasienter. Det kan for eksempel være såkalte empowerment- strategier i sykepleie, og dessuten bruk av "nudging"-strategier for å påvirke helserelaterte livsstilsvalg hos ressurssvake grupper.

Fakta:

Tittel: Autonomy and manipulation: Enhancing consent in the health-care context

Prosjektet starter 1. september 2016 og skal gå over fire år.

Deltakere: Edmund Henden, SPS (prosjektleder), Kristine Bærøe (Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UIB) og Marita Nordhaug (Fakultet for helsefag, HiOA). Det vil også bli lyst ut en ph.d.-stilling.