meny
søk
English

Grønland skal løftes

Hva skjer på Grønland? Hvordan er det å bo og ferdes der? AFI-forskere skal lede arbeidet med ny stedsanalyse for sentrumsnabolaget Grønland i Oslo.

Publisert: Oppdatert:
gronland web

På oppdrag fra Oslo Kommune ved Bydel Gamle Oslo har en grupp eledet av AFI-forsker ved HiOA Ingar Brattbakk laget en stedsanalyse for Grønland.

Rapporten På sporet av det nye Grønland. En sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i Bydel Gamle Oslo kan lastes ned her.
 

Bakgrunn (fra våren 2017)

Mens Oslo fortsatt het Christiania, lå Grønland og Vaterland utenfor byens grenser. Selv om området var den sentrale innfartsveien til Christiania og ikke minst økonomisk viktig for byen, kunne en biskop frykte stedets innbyggere. På 1800-tallet skrev en av dem i dagboken sin at folk her manglet folkeskikk. I dag er området ikke bare økonomisk, men også kulturelt, sosialt og politisk integrert i Oslo. Grønland og Vaterland er faktisk kanskje Oslo mest urbane sted. Få steder i hovedstaden er mer ”mangfoldig” både med hensyn til befolkningssammensetning, butikker, serveringssteder, klesstiler og matvarer.

På 1920-tallet delte amerikanske byforskere den typiske ”byen” inn i ulike soner. Grønland og Vaterland passer godt inn i hva de beskrev som en ”zone in transition”, et byområde i stadig endring. Slik er det også i høyeste grad dag og gjør Grønland/Vaterland til det mest spennende stedet for oss byforskere å studere. Her finner du nemlig ”alt” – enten på Grønland eller i det umiddelbare nabolaget. Det som skjer her, påvirker også byen som helhet, akkurat som resten av Oslo påvirker livene til de som bor her. Om bydelen heter Gamle Oslo, så er det også det nye Oslo du ser når du tar det en kaffe i Grønlandsleiret, en øl på Teddys, klipper deg i Breigata, spiser en kebab på Grønland eller rusler den korte veien over til gourmetmaten på Maaemo i Schweigaardsgate.
 
På oppdrag fra Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo, har vi nå fått muligheten til å fordype oss i Oslos mest pulserende byrom. 
Bydel Gamle Oslo har fått midler og mandat fra stat og kommune til en ekstraordinær satsning på delbydel Grønland. Områdeløftet skal skje i tett partnerskap og samspill med befolkningen, sivilt samfunn og næringslivet. 2017 er «nullåret» for områdeløftet, da bydelen ved programkontoret utvikler metoder og partnerskapsmodeller. 

Intervjuere stedanalyse Grønland

For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag til dette arbeidet, er forskere fra AFI, NIBR samt arkitekter fra Eriksen Skajaa og Kåmmån engasjert for å gjennomføre en grundig stedsanalyse. Kort sagt ønsker vi å finne ut mer om de muligheter og utfordringer Grønland/Vaterland kan sies å ha, og forstå behovene, ressursene og ønskene til befolkningen før tiltak iverksettes.

Vi kommer derfor til å tilbringe våren og forsommeren i byrommene for å observere og snakke med alle som bor og oppholder seg her. Men vi vil også snakke med andre som har interesse av hva som kan skje på og med Grønland/Vaterland. Hva opptar deg? Hva er det beste med å bo her? Hva slags møteplasser finnes? Mye er skrevet om kriminalitetsutfordringene i dette området – hvordan påvirker dette området? Hva slags sted burde Grønland bli?

Vi som skal lage Stedsanalysen er: Hanna E. Ander, Hanna Breistrand, Marit E. Ruud, Joakim Skajaa, Astri M. Dalseide, Bengt Andersen og  Ingar Brattbakk (prosjektleder).

Kontaktpersoner for programkontoret, Bydel Gamle Oslo:  Marianne Holmesland og  Magnus Nystrand.