Hva er profesjonsrettet forskning?
Hva slags forskning et nytt profesjonsuniversitet skal bedrive er ingen entydig sak.
På det tredje seminaret i seminarrekken om universitetssatsingen, i regi av rektoratet og Senter for profesjonsstudier (SPS), ble forskning ved et fremtidig universitet med profesjonsprofil diskutert.
Seminarleder Anton Havnes innledet med å minne om triangelmodellen for institusjonens virksomhet, der utdanning, profesjonsutøvelse og forskning/FoU står i hver sine hjørner, som likevel er i relasjon til hverandre.
Tenke som et universitet
– HiOA er en ganske sterk forskningsorganisasjon, sa første innleder, professor Kristian Larsen fra sykepleierutdanningen, Fakultet for helsefag. Han var imidlertid kritisk til vårt engelske navn, og mente at uttrykket «applied sciences» er å nedvurdere oss. – For å være universitet må vi agere universitet, og det innebærer en helt grunnleggende måte å tenke både institusjon og forskning på, sa Larsen.
– God forskning er støttende og supplerende, men må også være kjettersk og utfordrende, sa han.
Larsen forklarte hvordan forskning og utdanning både står i forhold til hverandre og er ulike virksomheter. Spesielt fremhevet han at god forskning må gi viten om viten, eller vitenskapsteori, slik at studentene lærer abstraksjon og får en intellektuell beredskap, uten at den nødvendigvis er praktisk omsettelig.
– Universitetssatsingen er viktig og nødvendig, men vi må være ydmyke overfor kompleksiteten mellom utdanning, forskning og yrkesutøvelse, avsluttet Larsen.
Innovasjon
Neste innleder, Vidar Sannerhaugen fra Campus Kjeller, ga et innblikk i hvordan forskning og innovasjon går hånd i hånd. Campus Kjeller er et innovasjonssenter med basis i forskningsmiljøet på Kjeller, med rundt 5000 forskere og ansatte. Senteret samarbeider med offentlig forvaltning, forskningsinstitutter og industrien, og får finansiering gjennom Forskningsrådets FORNY-program.
– Vi er opptatt av å få i gang en prosess med HiOA og forskerne her, og få fram innovasjonen som foregår, sa han. – Vi etablerer møtepunkter og inviterer forskerne inn. Spesielt er vi opptatt av å skape kontakt mellom forskerne og industrien, sa Sannerhaugen.
Satse på bredden
Vibeke Bjarnø fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier etterlyste en sterkere prioritering fra ledelsens side. – Vi vil tilsynelatende ha både topp og bredde. Vi satser på alt, men det er ikke mulig å bli gode på alt, sa hun. – Vi må gjøre noen valg i universitetssatsingen.
– Vi må finne vår nisje og tørre gjøre noe ikke alle andre har gjort, mente hun.
Bjarnøs forslag er å satse på to-tre spissede fagområder der vi blir skikkelig gode, men bruke de fleste ressursene på å ivareta og synliggjøre bredden. Hun forsvarte høgskolens førstelektorprogram og fremhevet det utviklingsarbeidet som gjøres i samarbeid med studentene. – Det er her vi har det robuste fagmiljøet i dag, mente hun. – Robuste fagmiljøer er i daglig kontakt med studentene og driver utviklingsarbeid sammen med dem. Disse ressursene må utnyttes for å nå målsetningen om å bli Nordens ledende profesjonsuniversitet, sa hun.
Ulike meninger
Diskusjonen etter innleggende dekket over svært sprikende temaer. Rektoratets prioriteringer i universitetssatsingen ble etterlyst, hvorpå rektor Kari Toverud Jensen kunne svare at noe spissing faktisk er gjort, siden høgskolen uttalt satser på å få seks doktorgradsprogrammer.
Studentparlamentet er generelt skeptiske til universitetssatsingen. Representantene herfra påpekte blant annet at høgskolen står overfor en stor oppgave med å rekruttere folk som både skal være de beste til å undervise og til å forske. En annen stor oppgave er å sikre at forskningen faktisk gjør undervisningen bedre.
– Det er spenninger og ulike syn i debatten om universitetssatsningen, avsluttet seminarleder Anton Havnes.
Seminarrekken våren 2012:
- 28. mars: Yrkesrettet utdanning: Hvilken rolle bør praksis ha i utdanningen?
- 23. mai: Profesjonell yrkesutøvelse – kunnskapsbasert/evidensbasert praksis, ferdigheter, refleksjon, handling i praksis