meny
søk
English

Ibsensk dramaturgi i Skam

Ikke siden Ibsens Et dukkehjem har et norsk drama fått et slikt global nedslagsfelt som NRKs Skam-serie.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Dag Skarstein

Førsteamanuensis Dag Skarstein ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning finner forklaringer på den internasjonale appellen i seriens dramaturgi, og han har sett på hvilken relevans denne forklaringen har for norskfagets dramaundervisning.

– Norske medier har forklart populariteten med at den tar opp tidstypisk ungdomsproblematikk knyttet til hevnporno, seksuell orientering og rusbruk og så videre, sier Skarstein. – Men dette kan selvsagt ikke være forklaringen. Dette har blitt tematisert mange ganger i filmer og serier uten at disse har hatt en liknende appell. Det som skaper engasjement hos en seer eller leser, er den dramaturgiske oppbygningen og plottets verdiladning, ikke motiviske aspekter.

Skarstein har undersøkt dramaturgien i Skam-seriens første sesong, og finner likheter med Ibsens Et dukkehjem.

– Både på det dramaturgiske og tematiske nivået er de to dramaene slående like. Vi har på en måte fått en ny Nora i Skam-seriens Eva, sier Skarstein. Han legger til at det blir ganske ironisk at 1800-tallslitteraturen, i de siste tiårenes debatter om norskfaget, har blitt mistenkeliggjort som nasjonsbyggende.

– Det er altså snakk om de tekstene som har hatt den bredeste internasjonale appellen. Og nå har altså Skam, med slående likheter med denne litteraturen, samme internasjonale appell.  Dette kan ikke ha å gjøre med særnorske verdier.

Melodramaet

Eva og Noora fra Skam

Skarstein mener kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas har den samme dramatiske oppbygging som fortellingen om Nora i Et dukkehjem.

– Strukturen er i dag kjent fra amerikanske Hollywoodfilmer som unge mennesker ser mye av, og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen, seir Skarstein. – Vi kan kalle den melodramatisk.

– I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på, er at melodramaet ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av det i sine realistiske stykker, kanskje fordi realismen ikke strakk til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

– Ibsen trengte derfor melodramaet i sin realisme for å kunne skille mellom det ideelle og det reelle. I et Europa i sterk endring, der bestående verdier ble utfordret av darwinisme, sekularisering, forholdet mellom vitenskap og religion. Der grunnleggende verdier kom i drift, trengte Ibsen rett og slett melodramaets muligheter å inkludere et verdiunivers i stykkene sine.

Dagens samfunn er som på 1800-tallet preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering.

– Skams verdiunivers handler om verdiene inkludering og ekskludering, og denne verdiaksen aktualiseres i dag over hele verden når krav om individuelle rettigheter og individuell autonomi møter verdier basert på fellesskap og tradisjon, sier Skarstein. – I dag brytes disse verdinormene over hele verden. Det globalt gjenkjennelige har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og verdikodingen av plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares.

Inn i norskundervisningen

I melodramaet er plottet tydelig og gripende. Det handler om ekstraordinære mennesker i vanlige situasjoner, eller vanlige mennesker i ekstraordinære situasjoner. Dette høyner det emosjonelle engasjementet.

– Undersøkelser viser at utrente lesere velger melodramaer når de skal lese bøker, sier Skarstein. – Det være seg Twilight-bøkene eller biografien om Zlatan. Her er det tydelige og gripende konflikter bygd over velkjente vendepunktsplott. Elevene foretrekker slike fortellinger, og de har en forforståelse for slike fortellinger som må kunne utnyttes i undervisningen.

Melodramaet er altså et godt utgangspunkt for norskfagets dramaundervisning, særlig for utrente og umotiverte lesere.

– I dramaundervisningen kan man trekke veksler på Skam , sier Skarstein. – Hollywood-filmene som unge mennesker ser mye av, handler om relasjonskonflikter. Det som er spesielt for Skam, og som gjør den lik Et dukkehjem, er at relasjonskonfliktene etter hvert går over til å blir indre konflikter i hovedkarakteren. De beste historiene, de som overlever sin egen samtid, ender i en indre konflikt. Skam er rett og slett bedre enn den gjengse Hollywood-filmen.

– I et literacy-perspektiv er det også mye å hente i en sammenligning av to så like fortellinger, hentet fra to ulike historiske perioder, fortsetter Skarstein. – Høy literacy innebærer alltid å knytte tekst til kontekst.

– Fortellingene om Nora og Eva er ulike på noen nivåer. Eva møter krav om individualitet og autonomi fra omgivelsene, hos Nora kommer behovet for individualitet innenfra og er slett ikke noe som omgivelsene forventer av henne. I tillegg får vi vite mer i historien om Eva. Vi får vite noe om premissene for å etablere et selvstendig selv i et fellesskap, og dette har å gjøre med verdien inkludering. Slike premisser forteller Et dukkehjem lite om. Slik berører begge stykkene norskfagets humanistiske aspekt også.

Unge Skam-seere har ønsket å beholde serien som et eget ungdomsrom, men Skarstein tenker at nå når sesong fire snart starter, er kanskje behovet for å verne om sesong en mindre.

– I så fall kan man utnytte den i undervisningen, og samtidig spille på elevenes egen banehalvdel, sier Skarstein.

Referanse

Dag Skarstein: Skam – eit ibsensk melodrama med didaktiske mogelegheter, Norsklæreren, Landslaget for norskundervisning sitt jubileumsskrift, nr.1, 2017