meny
søk
English

Kan roboter gjøre jobben din?

Arbeidslivsbarometeret 2017: Mens arbeidstakere i fjor var påfallende ubekymret for automatisering begynner stadig flere grupper å bli urolige.

Katrine Aakrann Ziesler Publisert: Oppdatert:

Det viser noen av de første tallene fra Arbeidslivsbarometeret 2017, som Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus lager på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).  

Digitalisering graf AB2017

Av et representativt utvalg arbeidstakere i Norge svarer 57 prosent klart nei på at jobben de gjør kan taes over av en maskin. For ett år siden var det tallet 68 prosent. 

– Mange har nok en helt berettiget frykt for at jobbene deres forsvinner i framtida, uttalte AFI-direktør Arild Henrik Steen ved HiOA til ANB 15. august.

Over 3000 respondenter svart på årets barometer, som er et batteri med spørsmål om holdninger til jobb og trivsel. Siden 2009 har AFI og YS målt trykket i arbeidslivet gjennom Arbeidslivsbarometeret.

De første funnene fra årets barometer ble lagt frem under Arendalsuka, mens rapporten i sin helhet skal lanseres i oktober.

Holdningene varierer med bransje

Arild Steen_BAW_177x236

– Finansbransjen peker seg soleklart ut i sine svar på om robotisering og digitalisering kommer til å endre jobbhverdagen deres, påpeker NIBR-forsker Marit Owren Nygaard som har jobbet med de foreløpige analysene av årets Arbeidslivsbarometer.  

– I mye større grad enn andre segmenter tror de at deres nåværende arbeidsoppgaver kan tas over av en maskin eller gjøres digitalt i stedet.

I andre enden av skalaen finner vi kommunal og fylkeskommunal sektor, som later til å være lite berørt.

–  I det segmentet er det mange som jobber innen utdanning og helse, så det kan være naturlig at de ikke tror at deres oppgaver kan gjøres digitalt i stedet, påpeker Nygaard. 

Steen mener det kan finnes ulike syn på hva digitaliseringen kan medføre.

– Noen ser dette som en positiv forandring, andre ser på det som en trussel, mens andre ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene og heller konsentrere oss mer om de mer interessante aspektene ved arbeidet, sier Steen til ANB.

YS-leder Jorunn Berland mener kompetanseheving er nøkkelen til den omstillingen som kreves.

– Noen vil nok merke at jobben deres forsvinner. Å legge til rette for at disse kan omstille seg til andre yrker og jobber vil bli en viktig oppgave for samfunnet fremover. Vi må også sørge for at det generelle kompetansenivået i arbeidsstyrken er i takt med den teknologiske utviklingen og satse enda sterkere på digital kompetanse i skolen og etter- og videreutdanning i arbeidslivet, uttaler Berland til ANB.

Kan følge utviklingen ni år tilbake

Mens spørsmålet om roboter som trussel kun har blitt stilt en gang tidligere, kan Arbeidslivsbarometeret skilte med 9 år lange tidsrekker på en rekke emner som fagforeningenes legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse og trygghet og tilknytning i arbeidslivet.

­– Noe av det som rent overordnet kjennetegner norsk arbeidsliv er stabiliteten, sier Steen, som har vært prosjektleder for Arbeidslivsbarometeret siden start. – Så langt tyder årets tall på at norsk arbeidsliv fortsatt er relativt stabilt og sunt, men ulike bransjer har ulike utfordringer, konkluderer Steen.

Mer fra Arbeidslivsbarometeret 2017

Hele rapporten YS Arbeidslivsbarometeret 2017 skal lanseres i oktober – følg AFI på Facebook, Twitter eller nyhetsbrev for å få med deg siste nytt om våre prosjekter.

Tidligere års Arbeidslivsbaromatere.

Kontaktperson YS Arbeidslivsbarometer: Arild H. Steen.