meny
søk
English

Kan vi minske frafallet i skolen? Vi ser nærmere på IKO-modellen

Høgskolen i Oslo og Akershus evaluerer effekter av IKO-modellen (identifisering, kartlegging og oppfølging) - et verktøy som skal hindre frafall ved videregående skole. 9. februar samlet forskerne, fylkesledere, skoleledere og lærere seg til et seminar for å dele erfaringer og resultater så langt i prosjektet.

Berit Nygård Publisert: Oppdatert:
Seminar om IKO-modellen

IKO-modellen prøves ut i VG skoler i fire fylkeskommuner (Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder). Akershus fylkeskommune har rollen som mentor i prosjektet. Forskningsprosjektet et samarbeid mellom forskere på Institutt for Sosialfag og SVA og er finansiert av kunnskapsdepartementet. Prosjektet ledes av Ira Malmberg-Heimonen. Evalueringen gjennomføres i et klynge-randomisert design, med 20 videregående skoler randomisert til tiltaksgruppe og 20 til sammenligningsgruppe. Prosjektet ble startet opp 15.2 2016 og under dette første året er IKO-modellen blitt implementert på tiltaksskolene.  Les mer om IKO-modellen og forskningsprosjektet her.

Elever blir fanget opp tidligere

Erfaringer fra implementeringen så langt viser at IKO-modellen har bidratt til at elever i risiko for frafall blir fanget og fulgt opp tidligere samt at skoleledelsen fått oversikt i og er blitt mer involvert i det frafallsforebyggende arbeidet.

Målet med seminaret var å diskutere implementeringskvalitet: hvordan sikre at fylkeskommuner og skoler implementerer IKO-modellen som planlagt. Sentralt i modellen er en systematisk identifisering og oppfølging av elever i risikosonen. Forskerne la frem ulike aspekter av implementeringskvalitet. Øyvind Pålshaugen introduserte med generelle aspekter av implementeringskvalitet, mens Mira Aaboen Sletten presenterte programteori og logiske modeller og Ira Malmberg-Heimonen løftet frem erfaringer av implementeringen så langt i prosjektet.

Etterutdanning innen rammen for prosjektet

Til prosjektet knyttes også et etterutdanningstilbud med kurs til ulike målgrupper i tiltaksskolene. Den nettbaserte etterutdanningen skal gi lederopplæring for å skape eierskap i organisasjonen og pedagogisk opplæring til lærer og rådgivere. Det blir noen tilpasninger av innhold i kurset for den enkelte skole og det kan bli lagt opp til fylkesvise oppstartsamlinger. På sikt er målet er at kursene kan bli tilgjengelig for alle som bruker IKO-modellen.

Erfaringer med IKO-modellen fra skolene

Skolene presenterte sine erfaringer med IKO-modellen på seminaret, og hva de ser som viktig for at IKO-modellen skal gi gode resultater.

IKO- er et lederansvar

IKO-modellen er et verktøy for å ivareta oppfølging av enkeltelever. Flere av skolene påpekte likevel viktigheten av en organisatorisk oppfølging. Ledelsen må bruke tallene som kommer frem til å identifisere problemområder og sette inn ressurser på riktige steder. Det må etableres gode møtestrukturer, og gode kommunikasjonsveier mellom de som følger opp eleven i ulike fag. Ansvaret for IKO-, mente flere, må legges på kontaktlærer slik at det tydelig hvem som har ansvar for oppfølgingen og at det ikke blir flere tiltak som settes inn på samme tid.  

Ingen Quick Fix

IKO-modellen skaper forventninger om gode resultater. For at man skal oppnå gode resultater må det arbeides systematisk med alle fasene. Skolene presenterte utfordringer med både I-en-K-en og O-en. Problemene må i dentifiseres tidlig, man må ha gode og riktige k artleggingsverktøy, o ppfølgingen krever både gode rutiner, gode systemer, kløktige lærere og godt samarbeid mellom alle involverte. Lærerne må få god nok opplæring både til å identifisere og følge opp problemer. Det må være gode sammenhenger mellom problem og tiltak. En av skolene presenterte et eksempel på at de ikke oppnådde noen endring hos elven selv om de hadde satt inn flere tiltak. I diskusjonen ble det spurt om kan ha identifisert feil årsak til problemet, og at alle tiltakene derfor ble feil?

Tenke ut av boksen

Hvordan elevene tenker om læring er vesentlig for å oppnå gode resultater. En elev som har et åpent tankesett og ser på læring og kunnskaper som noe man kan tilegne seg vil lære lettere enn en som har et lukket tankesett og ser på disse egenskapene som noe medfødt. (Growth Mindset vs Fixed Mindset, Carol Dweck) . Men det er ikke bare elevene som må tenke ut av boksen. I Nord-Trøndelag presenterte de en idé om å skifte navn på noen av fagene. Noen fag skaper nemlig sperrer hos enkelte og fører til at rullegardina går ned. Kanskje hjelper det da å gi fagene nytt navn som elvene assosierer noe positivt med?  I Oppland skaper en tiltaksskole mestringsfølelse ved vektlegge sosiale ferdigheter som trengs i en jobbhverdag i tillegg til faglige ferdigheter. Hva innebærer selvstendighet og samarbeid på et verksted? Hva gjør man hvis man ikke har noe å gjøre? Kanskje kan man koste et gulv?

Eleven i sentrum

Det viktigste er å involvere elevene tidlig i prosessen og skape en god relasjon og en gjensidig forståelse for hva som trengs for å oppnå endring. Flere skoler vektlegger også de formelle sidene av oppfølgingen og gjør elevene oppmerksomme at de både har rettigheter og plikter. På flere av skolene skriver elevene under på tiltakene som gjennomføres. En av skolene hadde også innført at elvene måtte takke skriftlig nei hvis de ikke ønsket den foreslåtte oppfølgingen. Elvene kan likevel ombestemme seg og få tiltaket gjennomført dersom de likevel ønsket det.  

Støttehjulene skal av

En av skolene pekte på at vi også må sikre at tiltakene blir kortvarige og ikke langvarige. Målet er å skape endring som gjør at elevene mestrer fagene og skolehverdagen og blir aktive deltakere i samfunnet. Hvordan man veileder elevene ut av tiltakene blir også viktig, slik at støttehjulene kan tas av når de ikke trengs lenger.