meny
søk
English

Litterære opplevelser for alle

De mest interessante bøkene er kanskje de som henvender seg til flere målgrupper, både voksne, barn og barn med særlige behov.

Kari Aamli Publisert:
Barnebøker

Det mener høgskolelektor Eivind Karlsson ved Institutt for barnehagelærerutdanning.  Han holdt innlegg tirsdag på konferansen Estetikk og barn med særlige behov .

Konferansen fortsetter i dag på høgskolen og setter søkelys på alle kunstformer. Den ønsker å stimulere til tverrfaglige praksiser og forskning om barn med særlige behov, styrke estetisk bevissthet i alt arbeid med barn med særlige behov og bidra til å øke livskvaliteten til barn med særlige behov.

– Funksjonshemmede har alltid vært en del av litteraturen, fra Homer til Stevie Wonder, sier Karlsson. – Søker man på nettet under "litteratur" og "funksjonshemmet", får man stort sett opp barnebøker. Det er en pekepinn om at dette er en type litteratur som ofte er til for læring og bearbeiding. Her på konferansen om estetikk og barn med særlige behov, får vi se et langt større mangfold av uttrykk og motivasjoner for estetisk arbeid med ulike barn.

Forkledd fakta

Karlsson har sett at biblioteket fortsatt preges av "Sånn er det"-bøker som formidler fakta forkledd som en mer eller mindre spennende fortelling. Vanlige ingredienser er sorgreaksjoner, andres reaksjoner, hverdagsliv og hjelpere i og utenfor hjelpeapparatet. Ofte er bøkene skrevet av mennesker som selv står nært en konkret situasjon eller person.

I tillegg finnes det noe tilrettelagt litteratur, for eksempel bøker med tegnspråkillustrasjoner for tegnspråkbrukere og taktile bøker for synshemmede. Men litteratur finnes i mange former.

– Kanskje er ikke bokillustrasjoner det blinde barn er mest opptatt av. Lydbøker brukes mye blant synshemmede. Mange døve er glade i kortfilmsjangeren og skaper filmer selv.

– Mitt inntrykk er ikke at det satses tungt på litteratur spesielt beregnet på barn med særlige behov, sier Karlsson. – Funksjonshemmedes foreninger har ikke noe koordinert litteraturarbeid. Derfor er utvalget spesiallitteratur nokså smalt.

Det uvanlige eller mangelen

Eivind Karlsson

– På den annen side er litteraturens vesen at den tar utgangspunkt i det uvanlige eller mangelen, og litteratur handler jo gjerne om personer med utfordringer. Det betyr at også barn med særlige behov kan kjenne seg igjen i fortellinger om Albert Åberg og hans fantasivenn Skybert, Pippi Langstrømpes foreldreløse liv eller Ole Brumm, som trenger tid for å forstå.

Karlsson har funnet ut at forskningen rundt litteratur og barn med særlige behov handler mye om fremstillinger av funksjonshemmede barn i fortellingene: Er de stereotyper, eller fyller de mange ulike roller i fortellingene? Påkaller fortellingen medynk eller empati?

– Dette blir en type symptomatisk lesning som vi også kjenner fra forskning rundt kjønn og etnisk mangfold. Jeg har ikke funnet noen studier om lesevaner til barn med særlige behov.

– Alle barn har rett til litterære opplevelser. Mange barn med særlige behov har utfordringer når det gjelder kommunikasjon med andre, og arbeider mye for å få dette til å fungere. I fortellingene eller i poesien kan man koble av med språket på en særlig måte. Behovene litteraturen fyller for alle, gjelder også barn med særlige behov.

Karlsson kjenner til et tilfelle der et barn i barnehagen ville høre Elsa Beskows Okke, Nutte og Pillerill om og om igjen.

– Dette er en historie om to nøttegutter som kommer bort fra familien og som må ta kontakt med mange figurer før de får hjelpen de trenger. Barnet som ville høre, var autist. Dette ble en viktig måte å observere barnet på og samtidig ha meningsfullt samvær med det for de voksne i barnehagen.

Ingen grenser

Karlsson mener det i prinsippet ikke burde være noen grenser for hva slags typer litteratur barn med særlige behov får.

– Det mest interessante er kanskje bøker som henvender seg til flere målgrupper, både voksne, barn og barn med særlige behov, sier han. – Slike bøker kan gi innsikt til de voksne, erfaringer og gjenkjennelse hos akkurat dem som trenger det. Gro Dahles bøker om barn som kanskje kunne trenge ekstra oppmerksomhet har nådd langt ut, samtidig som de tar opp vanskelige emner.

– I Mark Haddons bok Den merkelige hendelsen med hunden den natten , om en som kanskje har Aspergers syndrom, skriver hovedpersonen selv en bok. Dette skjer også i virkeligheten: Marte Goksøyr og Arne Teigland er mennesker med Downs syndrom som har skrevet selvbiografier, og de er høyst leseverdige.  I dagens digitale virkelighet blir det stadig lavere terskel for å forme fortellinger i ulike medier og få et stort publikum. Kanskje kan suksesshistorier fra nettet øke forlagenes fokus på ulike typer mangfold, ikke bare kjønn og etnisitet?

Folkeeventyrenes brokete forsamling

Estetisk konferanse

– I folkeeventyrene møter vi mange spennende skikkelser, med mange funksjonshemninger. Halte og døvhørte hilser vi på, og de intellektuelt underlegne kan få gjennomgå. Men det kan sannelig deres tyranner også. Og i eventyrene kan kortvokste ha magiske evner og stakkarslige askeladd-figurer lykkes mot alle odds.

– Det er en brokete forsamling av figurer som minner oss om en tid da kroppslige og psykiske plager var noe som rammet i de fleste familier og som var synlig overalt. Eventyrenes spesielle form gjør dem nyttige til å bearbeide livssituasjoner og livsvalg, slik vi alle må. Dersom det er riktig at hver tiende nordmann har en funksjonshemning, er det god plass til flere i litteraturen, sier Karlsson.

Mange fagfolk fra høgskolen innleder på konferansen sammen med blant annet hovedinnlederne Marte Goksøyr og Katie Gaudion.