HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Lykkelig som engasjert i jobben

Vi investerer en del av oss selv når vi er engasjert i jobben vår. Vi må ha med oss følelsene for å oppleve jobben som meningsfull.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
Fra filmen Dangerous minds

Det er lett å være enig i at en lærer som ikke bryr seg om elevene sine ikke er en god lærer. Det å bry seg er en viktig del av rollen som profesjonsutøver.

Anklaget for ikke å bry seg

I filmen Dangerous Minds (1995) er det en scene der en lærer, spilt av Michelle Pfeiffer, blir anklaget for ikke å bry seg om elevenes læring. Du er her bare for pengene, påstår eleven. Ikke overraskende forsvarer hun seg med at hun er der fordi hun faktisk bryr seg om elevene. Dessuten er ikke pengene all verden.

Michelle Pfeiffer spiller en dypt engasjert lærer i en problemklasse. Hvorfor er nettopp det å bry seg om elevene en så viktig del av det å være lærer? Og hvorfor er det i det hele tatt en anklage å ikke bry seg?

– En god profesjonsutøver bør bry seg, og bør finne arbeidet meningsfullt, sier Andreas Eriksen. Han disputerer i disse dager for doktorgraden ved Senter for profesjonsstudier, HiOA.

Eriksen er filosof og ser på hvordan profesjonsrollen skiller seg fra rollen som vanlige borgere.

– Det er ikke sikkert vi kan kreve at lærere skal bry seg. Men de som ikke bryr seg mangler kanskje noe som en god profesjonsutøver burde hatt, sier Eriksen.

Forstå med følelsene

Han bruker Aristoteles’ dydsteori for å vise at god moralsk praksis ikke bare handler om hva du gjør utad, det handler også om at handlingene er meningsfulle. At man tenker at det egoistiske er noe som ikke har noen verdi i det hele tatt. Man identifiserer seg ikke med den type handlinger.

– En lærer som ikke bryr seg om utdannelsen til elevene og bare er der for pengene, mangler en slags forståelsesform. Dette er en form for forståelse som ikke utelukkende er intellektuell, men som en også kan ha følelsesmessige tilknytninger til, sier han.

Eriksen kaller det å identifisere seg med rollen sin. Å knytte seg til rollen med følelser. Han sammenligner det med å få barn – foreldrenes lykke avhenger av barnas velferd.

Å investere selvet

portrett av Andreas Eriksen

– Som forelder har du investert selvet i det å få barn. Du vil få uendelig mye mer tilbake ved å være dedikert til barnas ve og vel. Ved å investere selvet legger du en del av deg selv i en oppgave eller noe verdifullt, sier han.

– Det å bry seg er å gjøre sin egen lykke eller velferd avhengig av noe man investerer seg i.

– Det samme kan sies om jobbforpliktelsene. Rollen som profesjonsutøver, for eksempel lærer, har flere aspekter som henger sammen. Det er forpliktelse, men det er også dedikasjon og følelser. En følelse av meningsfullhet.

Eriksen kaller denne forståelsesformen for verdsettelse.

– Når vi verdsetter noe, tar vi inn viktigheten av det og lar det angå oss. Vi opplever det som viktig, sier han.

Lykke i hverdagen og på jobb

Aristoteles brukte begrepet eudaimonia , som er lykke i vid forstand. Det er et begrep som henger sammen med både dedikasjon og forståelse.

– En kan bruke samme lykketeori i hverdagskontekst som i profesjonskontekst. Aristoteles’ lykketeori passer i begge kontekster, sier Eriksen.

I lys av denne lykketeorien er det lettere å forstå hvorfor Michelle Pfeiffers karakter må forsvare seg mot anklagen om ikke å bry seg om elevene.

– Elevens anklage er indirekte en påstand om at læreren ikke har innsikt i sin egen lærerpraksis, og at hun mangler full forståelse av verdien av eget arbeid, sier Eriksen.

 

Les mer:

Eriksen, Andreas: Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue. HiOA Avhandling nr. 3 2016

Andreas Eriksen disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus fredag 4. mars.

Denne saken er også publisert på forskning.no