meny
søk
English

Må vite mer for å hjelpe bedre

Hvert år blir rundt 2400 gravide kvinner i Norge utsatt for vold. Det vil jordmor og forsker Mirjam Lukasse gjøre noe med.

Jonas Lange Publisert: Oppdatert:
Mirjam Lukasse

HiOA-professoren har nettopp fått rundt ni millioner kroner fra Norges Forskningsråd (NFR) til prosjektet "Trygt svangerskap". De skal hun blant annet bruke på å utvikle verktøy for å hjelpe kvinner som opplever vold under svangerskapet.

- Kort sagt handler det om å hjelpe gravide som lever i et voldelig forhold til å erkjenne situasjonen sin. Deretter vil vi forsøke å redusere volden, og effekten av volden, ved å lære dem hvordan de kan sikre seg i voldelige situasjoner. Til slutt handler det om å formidle informasjon om hvor kvinnene kan få hjelp, forklarer Mirjam Lukasse.

- Studien vår handler om kvinner som er utsatt for forskjellig typer vold. Så vi inkluderer fysisk vold, seksuell vold og psykologisk vold. Studier viser at mental helse påvirker fødselsutfall og forholdet mellom mor og barn. Så psykisk vold påvirker i høyeste grad mental helse så det er viktig å inkludere det i studien.

Jordmor må spørre

I 2014 ble alle jordmødre pålagt å spørre alle gravide om vold i svangerskapet. Mange gravide opplever det som positivt å bli spurt, og oppgir at de har nytte av informasjon om vold og trygghetsskapende tiltak. På den annen side opplever jordmødre det vanskelig både å spørre og å håndtere eventuelle tilbakemeldinger om vold. Kun 40 prosent av jordmødre oppgir at de har spurt om vold. Hele elleve prosent har aldri spurt. Når det kommer til voldsutsatte gravide er det cirka fire prosent som "tilstår" at de er utsatt for vold i svangerskapet. Lukasse tror det finnes betydelige mørketall.

- Vi tror det riktige tallet er mye høyere. Av ulike grunner forteller kvinner ikke alltid om det selv når de blir spurt.

Trygghet på nettbrett

Hovedmålet med forskningsprosjektet er å redusere vold i nære relasjoner. Et viktig redskap er å lære kvinnene om trygghetstiltak i svangerskapet. - Det kan være så mye, fra å gjemme unna noen kontanter og ha nummer til politiet lett tilgjengelig på telefonen, til å lære å ikke stå på toppen av en trapp når en krangler, forklarer jordmoren.

I tillegg skal prosjektet finne ut hvilke tiltak som passer for kvinner med forskjellig bakgrunn. Tre forskjellige grupper med kvinner, fra henholdsvis Norge, Pakistan og Somalia, er med i studien.

- På bakgrunn av dette skal vi utvikle et nettbrett-basert screeningverktøy, altså en app, til bruk på helsestasjonene. Dette må vi lære opp jordmødrene i. Videre skal vi måle effekten av å lære kvinner om trygghetstiltak, samt å undersøke jordmødres erfaring med verktøyet.

Usynlige grupper

Mirjam Lukasse prosjektet kan gi store fordeler for samfunnet.

- Å spørre om vold i svangerskapet er utfordrende. Bruk av tilpasset IKT-utstyr og programmer kan i mange tilfeller hjelpe jordmødre i en krevende situasjon. IKT muliggjør dessuten tilpassing for enkelte minoritetsgrupper som ofte blir utelatt i andre forskningsprosjekter. Disse usynlige gruppene er noe regjeringen etterlyser mer kunnskap om i den siste handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Trangt nåløye

- Vi søkte NFR programmet "Bedre helse" og vant fram. Av 132 søkere var det bare ti som fikk tilslag.  Så dette kjennes som en bekreftelse på at det vi driver med er viktig, sier Lukasse som leder forskningsprosjektet "Preparing for the worst – promoting safety behaviours among Norwegian, Pakistani and Somali pregnant women – a cluster randomized trial", som nå altså er sikret prosjektmidler i fire år.

I tillegg til prosjektleder Mirjam Lukasse deltar HiOA-post.doc Lena Henriksen og førsteamanuensis Lisa Garnweidner-Holme. Prosjektet har også forgreninger til UiO, NTNU samt La Trobe University i Melbourne og skal vare i fire år.

Fakta om Bedre helse-programmet

Hovedmålet for Bedre helse og livskvalitet er forskning og innovasjon som har høy kvalitet og er nyttig for at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel, og for å redusere sosiale helseforskjeller. Programmet skal fremme ny kunnskap om forekomst av og årsaker til uhelse og helse, og om utvikling, implementering og effekt av helsefremmende tiltak.

Programmet skal:

  • Styrke forskning om forekomst og fordeling av livskvalitet, helse, sykdom, død, risikofaktorer, forebyggende- og helsefremmende forhold.
  • Styrke forskning om årsaker til uhelse og helse.
  • Styrke vitenskapelig utvikling, implementering og evaluering av tiltak for å forebygge sykdom og tidlig død og fremme helse og livskvalitet.
  • Styrke metodeutvikling og analytisk kapasitet, forbedre datagrunnlaget og sikre datadeling.
  • Utvikle og styrke medvirkning (inkludert brukermedvirkning), personvern, kommunikasjon og formidling.
  • Styrke og utvikle innovasjon og næringsutvikling for folkehelse, utvikle og styrke forskning i, om og med kommunene og utvikle og styrke nordisk samarbeid og internasjonalisering.
  • Bidra til å etablere verdensledende forskningsmiljøer, styrke rekruttering, kompetanse og forskningsledelse.

Kilde: Norges forskningsråd - Bedre helse