meny
søk
English

Mange eldre bor i boliger som ikke er tilpasset alderdommen

En ny undersøkelse viser at mange eldre bor i boliger som er dårlig tilpasset alderdommen. Det utgjør en utfordring både for samfunnet og den enkelte mener forskerne bak studien.

Halvard Dyb Publisert: Oppdatert:
eldre ektepar

I dag er det lanseringsseminar av rapporten Eldres boligsituasjon ved HiOA. I den drøftes tema av stor betydning for bolig- og omsorgspolitikken i Norge.

Blant bidragsyterne finner vi NOVA-forskerne Lars Gulbrandsen og Hans Christian Sandlie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De ha skrevet ett av kapitlene i rapporten som handler om utviklingen i eldres boligpreferanser, boligkapital og flyttemønstre over tid.

Mange bor i uhensiktsmessige boliger

bilde av Lars Gulbrandsen

Forskerne finner at mange seniorer og eldre bor i boliger som er dårlig tilpasset alderdommen.

- De eier ofte store boliger som ikke er tilrettelagt for funksjonsnedsettelser, forteller Gulbrandsen.

På spørsmål om hvorvidt dagens bolig ville være tilpasset en situasjon med bevegelsesvansker, svarer over halvparten i alderen 50 til 71 år «dårlig» eller «svært dårlig».

Studien avslører videre at folks vilje til å gjøre noe med situasjonen er begrenset. Bare en av fire svarer at det er aktuelt å gjennomføre noen av de aktuelle utbedringstiltakene som forskerne nevner i spørreskjemaet.

I egen bolig så lenge som mulig

De siste tyve årene har skiftende regjeringer hatt en uttalt målsetting om at eldre skal bo i sin egen bolig så lenge som mulig. Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning og økt levealder i befolkningen har aktualisert denne problemstillingen. I dette ligger det klare forventninger fra politisk hold om at eldre selv bør ta initiativ til å utbedre eller skaffe seg en bolig som møter framtidige behov. Her spiller flere faktorer inn, ikke minst seniorer og eldres evne og vilje til å planlegge sin framtidige bosituasjon.

Ressurssterk gruppe

- Det er et ubestridelig faktum at eldre i dagens norske samfunn er en ressurssterk gruppe. De sitter på relativt store formuer blant annet som følge av den sterke verdiøkningen på boliger. De har jevnt over store finansformuer og mange av dem har gode pensjoner, forteller Gulbrandsen.

Mange eldre flytter

En betydelig andel eldre benytter sin boligkapital til å kjøpe en ny bolig som er enklere å bo i når alderdommen og helse og funksjonaliteten går nedover.

Gruppen av personer som akkurat har passert 70 år, eller som er i ferd med å gjøre det, er flere enn noen gang. Det er ifølge Gulbrandsen ikke slik at det er flere eldre som tar skrittet ut og flytter fra en stor og uhensiktsmessig bolig til en mindre og mer praktisk leilighet i dag enn før. Men siden fødselskullene fra etterkrigstiden er så store, vil nødvendigvis denne gruppen utgjøre en større del av boligmarkedet enn tidligere.

En «vinn-vinn»-situasjon

NOVA-forsker Jardar Sørvoll ved HiOA har ledet det aktuelle prosjektet

Forskerne mener er det mye å hente på at eldre kjøper en mer hensiktsmessig bolig som harmonerer med behovene de vil få i alderdommen.

- Det innebærer at de vil kunne bo i en egen bolig i flere år enn hva de ellers ville ha gjort. Det betyr sparte penger for stat og kommune. Økt aktivitet på boligmarkedet blant seniorer og eldre vil kunne være et viktig bidrag til velferdsstatens økonomiske bærekraft.

Dette vil sannsynligvis føre til økt velferd for de eldre selv ved at de får et bedre tilbud enn det kommunen kan tilby gjennom omsorgsboliger. Dessuten er dette boliger av stor verdi som de ikke taper penger på, noe heller ikke fremtidige arvinger gjør, forteller Gulbrandsen.

Forsker og prosjektleder Jardar Sørvoll understreker at kommuner som satser på leilighets- og sentrumsutvikling også kan bidra til økt livskvalitet for eldre.

- Vi må selvfølgelig respektere seniorer og eldres frihet til å bo hvor de vil. Likevel synes det klart at leiligheter i kommunesentrum kan være et godt tilskudd til boligmarkedet i mange distriktskommuner. Eldre som flytter til slike leiligheter vil bo nærmere butikker, lege, fritidstilbud, sosiale møteplasser og andre viktige samfunnsfunksjoner. Dermed kan sentrumsutvikling være et bidrag til bekjempelse av ensomhet og sosial isolasjon blant eldre i distriktene, utdyper han.

Tilbud og lokalisering er avgjørende

Ifølge forskerne er det først og fremst tilgangen på tilbud og attraktiv lokalisering som vil kunne bidra til å endre seniorer og eldres atferd på boligmarkedet.

- Hvis flere entreprenører kunne få øynene opp for denne attraktive kjøpegruppen, og i større grad målrette produkter etter de behovene de har, er det mulig at flere ville ta skrittet ut og kjøpe ny bolig. Men det forutsetter at flere utbyggere gjør dette og at de opererer over et større geografisk område enn de har gjort til nå, sier Gulbrandsen.

Kontakt

For mer informasjon om prosjektet kontakt med Jardar Sørvoll, eller Lars Gulbrandsen

Referanse

Sørvoll, J., Sandlie, H.C, Nordvik, V. & Gulbrandsen, L.: Eldres boligsituasjon. Boligmarked og boligpolitikk i lys av samfunnets aldring. NOVA-rapport 11/16