meny
søk
English

Mange innvandrerkvinner fullammer ikke lenge nok

Mange ikke-vestlige mødre gir barna vann og morsmelkerstatning for tidlig. De er derimot flinkere enn norske mødre til å gi hjemmelaget mat når barnet er over 1 år.

Sonja Balci Publisert: Oppdatert:
Kvinne ammer sin lille sønn

– Morsmelk er den beste maten for spedbarn og gir flere helsegevinster, sier stipendiat og høgskolelektor Navnit Kaur Grewal ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ifølge forskeren er det ikke skadelig å få morsmelkerstatning tidlig for det enkelte barnet. Men når forskerne ser på hele gruppen av barn, så ser de at barn som får bare morsmelk de første månedene, har en redusert risiko for å få infeksjonssykdommer. I tillegg har de mindre sjanse for å utvikle overvekt og ulike kroniske sykdommer senere i livet.

– Derfor er det et problem når mange ikke-vestlige kvinner starter så tidlig med å gi morsmelkerstatning. Resultatene i denne studien tyder på at informasjon om amming som helsestasjonene gir, ikke er godt nok tilpasset ikke-vestlige mødre, påpeker hun.

Tidligere har ikke barn med innvandringsbakgrunn vært med i de nasjonale kostholdsundersøkelsene i Norge. En av grunnene er at spørreskjemaene kun har vært tilpasset norske mødre.

Grewal har derfor forsket på ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske barn ved seks og 12 måneders alder. Disse to ikke-vestlige innvandrergruppene ble valgt fordi de har høyest antall fødsler per år i Norge.

Fullammer ikke lenge nok

Navnit Kaur Grewal

Undersøkelsen hennes viser at de fleste mødrene begynte å amme rett etter fødsel, men mange introduserte vann og morsmelkerstatning svært tidlig.

– Mer enn halvparten av barna hadde fått slik drikke i løpet av de første tre levemånedene, sier Grewal.

– Det var veldig få som kun ga morsmelk de første seks månedene, og kanskje er det ikke så lett å forstå hva ordet fullamming innebærer, understreker hun.

Når barnet fullammes, får det kun morsmelk.

– Mødrene gir kanskje vann fordi de tror at barnet er tørst og at det er vanlig i hjemlandet, men spedbarn trenger ikke annet enn morsmelk. Det holder som tørstedrikk.

Etter fire måneder var det bare ti prosent av de norsk-irakiske barna og sju prosent av de norsk-somaliske barna som kun fikk morsmelk.

Det er en mye lavere andel enn blant norske barn hvor 84 prosent blir fullammet ved én måneds alder og 48 prosent når de er fire måneder.

Helseeffekter for barnet

Norske helsemyndigheter anbefaler at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.

– Det har betydning for barns utvikling og helse, forklarer Grewal.

Morsmelk beskytter mot utvikling av overvekt og fedme. Trolig beskytter morsmelk også mot utvikling av diabetes og har betydning for barnets hjerneutvikling.

– Studien konkluderer med at det bør settes i gang tiltak for å støtte og informere ikke-vestlige mødre om amming og spedbarnsernæring, sier Grewal.

– Vi må følge opp dette og tenke gjennom hvordan vi kan formidle råd om fullamming bedre. Helsesøstre og jordmødre ved helsestasjonene spiller en viktig rolle her.

Flere ga hjemmelaget mat

Grewal kartla også barna i studien ved ettårsalderen. Resultatene viste at litt under halvparten av barna ble ammet ved 12 måneders alder.

– Når det gjelder introduksjon av mat, så viste studien vår at mødrene stort sett ga variert og sunn mat til barna sine, og dette bør også støttes opp under, påpeker hun.

For eksempel brukte disse mødrene i mye mindre grad middagsmat på glass, sammenlignet med norske mødre.

Ved 12 måneders alder ga over 70 prosent norske mødre mat på middagsglass, mens kun 14 prosent av norsk-somaliske og 12 prosent av norsk-irakiske mødre ga slik mat.

– Mødrene i vår undersøkelse var opptatt av å lage fersk og variert mat selv til barna, sier hun.

Barna hadde et lavt inntak av sukker, og inntak av de fleste næringsstoffene var i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. De fleste barna fikk også vitamin D-tilskudd.

Totalt var det med 107 norsk-somaliske mødre og 80 norsk-irakiske mødre i undersøkelsen da barna var seks måneder.

Artikkelen er også publisert på forskning.no og vitenogpraksis.no.

Referanse

Navnit Kaur Grewal disputerer 17. mars med sin avhandling «Infant feeding practices among Norwegian-Somali and Norwegian-Iraqi infants» ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

InnBaKost-prosjektet

  • Denne avhandlingen er en del av et større forskningsprosjekt som heter InnBaKost – Kosthold og ernæring blant barn med innvandringsbakgrunn.
  • Formålet med InnBaKost-prosjektet er å øke kunnskapen om kosthold og ammepraksis blant barn med innvandringsbakgrunn fra Somalia og Irak (mors fødested).
  • InnBaKost er finansiert av Forskningsrådet og ledes av Fafo.
  • Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) og Nasjonalt kompetansesenter for amming er samarbeidspartnere i dette prosjektet.