HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Mindre flom i åpne bekker

Åpning av bekker lagt i rør kan hindre flomskader, viser byggingeniørstudentene som foreslår gjenåpning av en bekk på Skjetten.

Olav Johan Øye Publisert: Oppdatert:

Det blir oftere flom i tettbygde strøk enn tidligere. Klimaendringer har ført til det regner mye mer på kort tid, og tette asfaltflater gjør det vanskelig for vannet å renne unna.

Bilde fra oppgaven

Det har blitt mye mer aktuelt å åpne vassdrag for å håndtere store nedbørmengder, i stedet for rør i bakken som lett blir fulle.

De tre byggingeniørstudentene Bjørnar Merli, Joel Gianni og Truls Nicolai Marthiniussen ville ha mer kunnskaper om overvannshåndtering i bacheloroppgaven, og gjorde en mulighetsstudie i samarbeid med Multiconsult om gjenåpning av en bekk på Skjetten, på oppdrag fra Skedsmo kommune.

Åpning av Melbybekken

Bilde av kart på foto

Den såkalte «Melbybekken» ble lagt i rør i 1970, som de andre bekkene i området, samtidig som det ble mye mer tette asfaltflater med asfalt, hus og betong i forbindelse med utbygging av Skjetten på 70-tallet.

I tillegg til problemer med flom, har studentene også sett på renseløsninger, da bekkevannet er forurenset når det renner ned i Nitelva, på grunn av blant annet forurensing fra jordbruket og vegvann.

Vannkvaliteten er i dag ikke god nok for en åpen bekk, særlig fordi området rundt bekken kan bli et attraktivt rekreasjonsområde.

Studentene foreslår derfor filtergrøfter, kantvegetasjon, sandfang og fordrøyningsdammer som kan brukes til å rense vannet, og gi bedre vannkvalitet.

Klimaendringer gjør det aktuelt å åpne bekker

Skedsmo kommune har så langt aldri åpnet en lukket bekk, men ser nå at det er svært aktuelt, særlig i Oslo, og mange steder i utlandet. På engelsk kalles det «daylightning».

Studentene har tatt hensyn til klimaendringer i sine beregninger, slik at dimensjoneringen kan bli riktig med tanke på økte vannmengder i framtiden.

Rørene i Melbybekken er nå underdimensjonerte, og kan ikke transportere bort alt vannet. En åpning av bekken kan takle en flom bedre.

Kan bli rekreasjonsområde

De vil legge Melbybekken nederst i dalen, slik at vannet ikke blir liggende i terrenget ved siden av bekken, og det kan bli enda mer rekreasjonsareal av å beplante bekkekantene.

Studentene har også sett at kommunen har ønsker om å anlegge en gangvei parallelt med bekken.

Melbybekken kan også egne seg for fisk, det øker det biologiske mangfoldet, og ørret kan egne seg godt. Da trengs det kulper, terskler og riktig hastighet på vannet, og bekken må ha nok vann, også i de tørre periodene.

Vann og miljøteknikk fanget interessen

Bilde av Joel Gianni

Studentene fattet interesse da de tok emnet Vann- og miljøteknikk, med universitetslektor Ulf Rydningen. Det var spennende og veldig aktuelt, da mange begynte å merke etterslep i vedlikehold av vann- og avløpsnettet, og studentene ville skrive bacheloroppgave om dette.

De hadde også hatt litt om det i emnet veibygging, der de måtte beregne vannmengde, og alle tre hadde valgt teknisk planlegging som fordypning på byggingeniørstudiet.

– Vi hørte at Skedsmo kommune ville ha studenter til å lage en mulighetsstudie for dem, og vi fikk oppdraget. Så begynte vi å lete etter bekker i Skedsmo, og landet på Melbybekken, forteller en av studentene, Joel Gianni.

Rørene klarer ikke å ta unna

Joel viser bilder fra en befaring de var på, der det hadde samlet seg utrolig mye vann i et kryss, fordi rørene ikke tok unna fra de tette flatene. Problemet har bare blitt større med klimaendringene de siste årene.

Det ble snart klart at gjenåpning av bekken kunne gi mindre skader, men også gode rekreasjonsmuligheter.

– De som er ansvarlige for områdesatsning på Skjetten var utrolig gira da de fikk høre om vår oppgave.

Det var viktig å få god faglig veiledning, og det fikk de hos Multiconsult på Ryen, som var samarbeidspartner mens kommunen var oppdragsgiver.

Forbereder studentene på arbeidslivet

Bilde av to studenter

– Det var utrolig givende å være hos Multiconsult og ha tilgang på tverrfaglig kompetanse i samme selskap. Det har utrolig dyktige og imøtekommende fagfolk.

– Vi satt midt i landskapet, hadde kort vei til hjelp og kunne ha møter når vi ville med de som jobbet på avdelingen og andre avdelinger, som f.eks. landskapsarkitektene.

– Skedsmo kommune var svært fornøyd med oppgaven, ikke bare det tekniske, men også hva det vil si for innbyggerne å ha en åpen bekk som renner fritt, oppsummerer Joel, som også har fått hint om at det blir et tema når de skal gå gjennom kommuneplanen.

Veilederne i Multiconsult var også imponert.

– Hvordan var arbeidet med oppgaven nyttig for dere som studenter?

– Vi fikk et verdifullt innblikk i hvordan det er å jobbe som VA-ingeniør, og som ingeniør generelt. Vi føler vi er mye mer forberedt på arbeidslivet nå.

Oppgaven har påvirket hva Joel ville gjøre etter byggingeniørstudiet.

– Nå har jeg lyst til å lære litt mer om vann og miljø, og særlig vann og avløp (VA), og da egner et masterstudium på NMBU seg godt.

– Interessen for VA-bransjen har økt betraktelig etter å ha jobbet med denne oppgaven, og vi ser jo at behovet finnes. Nå har Multiconsult fått så mange oppdrag at de har valgt å utvide på sine VA-seksjoner.

– Det stemmer ellers godt med det vi har sett i samfunnsdebatten. VG på lederplass har oppfordret politikerne til å ta vann og avløp på alvor.

– Er du fornøyd med utdanningen du har fått på byggingeniørstudiet?

– Jeg er veldig fornøyd. Utdanningen har vært mye mer spennende enn det jeg så for meg.

Vanvittig mange muligheter som byggingeniør

– Da jeg begynte på OsloMet for tre år siden ble jeg overrasket over hvor vanvittig mange muligheter man har med «bare» en bachelor i byggingeniør.

– Bygninger er egentlig en liten del av det, ellers er det for eksempel broer, veier, arealplanlegging og VA.

Joel, som var leder av Studentenes Fakultetsråd ved TKD i studieåret 2017-18, har også via Utdanningsutvalget merket seg at da NOKUT hadde tilsyn, fant de ingen mangler i byggingeniørutdanningen på OsloMet. Det var en av to utdanninger i Norge som ikke hadde vesentlige svakheter.

– Vi merker vi har fått en veldig god byggingeniørutdanning. Om det skulle være noe, ville jeg kanskje ha prioritert å ha litt mer fokus på VA og gjøre emnet Vann- og miljøteknikk mer «tilgjengelig» for flere ingeniørstudier, som f.eks. maskiningeniørstudiet på instituttet MEK, avslutter Joel.

Mer informasjon

Byggingeniørstudiet