meny
søk
English

Mye skolestress og psykiske helseplager blant ungdom

Svært mange ungdommer opplever vedvarende stress i forbindelse med skolearbeidet. Dette er langt mer utbredt blant jenter enn gutter. Samtidig viser årets Ungdata-tall en tydelig økning i andelen jenter og gutter som rapporterer om psykiske helseplager.

Halvard Dyb Publisert: Oppdatert:
Ung pike foran en skoletavle

Skolestress utbredt blant ungdom

Så mange som to av tre jenter og hver tredje gutt opplever ofte eller svært ofte at de blir stresset av skolearbeidet, viser tall fra årets nasjonale Ungdata-rapport. Selv om de fleste trives på skolen og så mange som ni av ti liker lærerne sine, er det mange som ofte gruer seg til å gå på skolen.

- Å oppleve stress i forbindelse med skolearbeidet kan selvsagt gi elever energi til å prestere, sier Anders Bakken, som leder Ungdatasenteret ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Samtidig kan det fort bli problematisk dersom skolestresset blir for stort og vedvarende over tid. Opplevelsen av skolestress er høyest på slutten av ungdomsskolen og på slutten av videregående.

En økning i andelen med psykiske plager

Skolestress og psykiske plager i ungdomstida henger tett sammen. Det er derfor urovekkende at andelen som rapporterer om bekymringer og depressive symptomer bare fortsetter å øke, sier Bakken. Årets tall viser en markant økning i omfanget av slike psykiske plager, både blant gutter og jenter. Det er flere ungdommer som opplever ensomhet enn før.

Samtidig viser rapporten at båndene mellom ungdom og foreldre ytterligere forsterkes, og at de siste årenes nedgang i alkoholbruk, røyking og snusing fortsetter. På videregående registrerer vi at færre skulker skolen, noe som kan skyldes de nye fraværsreglene som ble innført i fjor.

Er den positive trenden i ferd med å snu?

Bilde av Anders Bakken NOVA, HiOA

- På andre områder kan det derimot synes som den skikkelighetstrenden vi har sett prege ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet, har stoppet noe opp, sier Bakken. Det er for tidlig å si om den positive trenden fra tidligere år er i ferd med å snu. Men det er noen trekk som går i den retningen. For første gang siden Ungdata startet målingene, er det en nedgang i andelen som bruker mye tid på lekser. Dette skjer etter en periode der andelen har økt år for år. Det har også vært en liten økning i andelen unge som begår lovbrudd og andelen på ungdomstrinnet som skulker skolen.

Fremtidsoptimismen er generelt noe lavere enn det forskerne har funnet tidligere. Stadig blir det færre ungdommer som tror de aldri vil bli arbeidsledige. Og andelen som tror de vil ta høyere utdanning og som tror de vil få et godt og lykkelig liv er lavere i år enn tidligere.

Endringer i fritidsmønster

De siste årene har det blitt stadig færre ungdommer som bruker kveldene på å være ute med venner. Dette er en tendens som vi ser fortsetter, sier Bakken. Det blir også stadig mindre vanlig at ungdom drar hjem til hverandre for å være sammen, noe som betyr at hjemmet som arena for fysisk samvær med jevnaldrende er blitt svekket.

- Noe av grunnen, sier Bakken, handler om at ungdom ikke lenger trenger å være fysisk sammen for å kunne se hverandre og ha sosialt samvær. Generelt bruker ungdom mye av fritiden sin på ulike typer skjermaktiviteter, noe som øker for hvert år. De aller fleste har fortrolige venner, og det er mange unge i dag som har venner de utelukkende møter via nettet.

Mange opplever seksuell trakassering

I årets undersøkelse har ulike sider ved ungdoms seksuelle helse blitt kartlagt. Resultatene viser at rundt halvparten av ungdommene på videregående hatt samleie med noen. De fleste debuterte i 16–17-årsalderen, og tre prosent sier at de hadde samleie før de fylte 14 år.

Et urovekkende funn er at mange ungdommer opplever seksuell trakassering. Jenter er mer utsatt enn gutter. 22 prosent av jentene på videregående har opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. Åtte prosent av guttene blir utsatt for slike handlinger. Blant de som har vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering, har flest opplevd det én gang. Samtidig er det en del som flere ganger har opplevd å bli utsatt for dette.

FAKTA

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det og hva de driver med på fritiden. Fra 2010 og fram til sommeren 2017 har 439.200 ungdommer deltatt i undersøkelsen.

Årets nasjonale rapport bygger på data fra samtlige lokale undersøkelser som ble gjennomført fra 2015 til 2017. Dette sikrer et representativt bilde på nasjonalt nivå. I denne treårsperioden deltok 240.700 ungdommer i undersøkelsen, hvorav 145.900 elever på ungdomstrinnet og 94.800 elever i videregående opplæring. Nærmere 80 prosent av samtlige 13–15-åringer i Norge har deltatt i Ungdata i løpet av de siste tre årene. Svarprosenten på ungdomstrinnet er 84 prosent og 68 prosent på videregående.

Se ungdata.no for mer informasjon.

Les eller last ned årets Ungdata rapport