HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Oppstart for forskergruppelederne ved LUI

Ha fokus på mål og utfordringer, ikke gi opp om du får avslag på søknader og kartlegg målgruppene dine. Dette er råd til LUIs nye forskergruppeledere.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Forskergruppeldere ved Fakultet LUI

Forskergruppelederne for Fakultet LUIs 29 nye forskergrupper har hatt sitt første felles heldagsmøte. Her fikk de tips, faglig påfyll og erfaringer både når det gjelder forventninger, forskning og forskningsledelse, kunnskapsledelse, søknadsskriving, publisering og økonomi.

Mål og utfordringer

– Vær fokusert på mål og utfordringer, oppfordret prorektor for FoU Morten Irgens forskergruppelederne ved LUI. – Tør å stille de store spørsmålene og se fem til sju år fram i tid. Hva er utfordringene i samfunnet da? Hvor skal dere som forskergrupper være om tre til sju år? Lag en plan, sett dere mål, vis utfordringene og reflekter over utviklingen. Finn gruppas identitet.

Irgens mener det er viktig at gruppene spør seg hvorfor de er til og hvilke utfordringer de er interessert i å være med og løse.

– Uansett hvor dere plasserer gruppa. Gruppa skal være god.

Morten Irgens, Halla B. Holmarsdottir og Kaare Skagen

– Samtidig må dere finne samarbeidspartnere ved OsloMet eller andre steder. Dere må kommunisere utfordringene, og fortelle hvorfor dere er til og har verdi for samfunnet. Da kan det være mulig å få både stipendiater og toer-stillinger, sier Irgens.

Ensomhet og felleskap

Professor Kaare Skagen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning mener det er minst like viktig for en forskerleder å forstå hva forskning er og hvordan forskerlivet kan arte seg, som å lede.

– Det den enkelte forsker gjør, må ligge i bunnen for alt arbeidet. Forskere må gjøre en del alene og annet sammen med kollegaer. Forskning skal være en trening i selvstendighet også, slik det er i doktorgradsarbeidet. Organiseringen må settes sammen etter erfaringer, interesser og faglige retninger.

Skagen er opptatt av at forskerne må være engasjert og opptatt av noe utenfor seg selv. Samtidig skal det som de forsker på, kunne anvendes og brukes til noe, slik at landet har en god skole.

-  et felleskap av forskere er improviserte og ikke planlagte spørsmål også viktig, sier Skagen, som mener at fakultetet ikke bare må bli den beste lærerutdanningen, men også best på forskning.

Fremragende forskning

Alexander Refsum Jensenius

– Å bli et senter for fremragende forskning krever mye arbeid over lang tid, sier Alexander Refsum Jensenius ved RITMO, Center for Interdisiplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, ved Universitetet i Oslo. – Arbeidet med søknaden for å bli et senter tok sju år, og før dette hadde vi nok ti år med forarbeid.

Han kan liste opp mange suksessfaktorer som bør være oppfylt.

– Det må settes tydelige mål på hvor man vil og lages en god visjon, samtidig som dere må vekk fra enkeltpersonforskning til gruppeforskning og samarbeid, sier Jensenius.

– Man må få gruppene til å jobbe sammen som et senter, og mange av de faglige hovedpersoner må være vant til å jobbe i gruppe. Sammen må de ha god rolleforståelse om hvem som gjør hva og hvem som er ansvarlig for hva.

Jensenius sitt miljø har vært opptatt av at kjernepersoner i senteret har formell ledererfaring og har satset på unge ledere, samtidig har de bygget opp back-up-strukturer i alt de gjør, slik at to personer kan alle funksjoner.

– Vi har søkt mange prosjekter og fått inn penger, men samtidig har vi også fått masse avslag. Da er det viktig å bruke søknadsprosessen til å drive forskning og integrere søknadsprosessen i forskningsprosessen.

Et annet grep Jensenius har tatt er å registrere seg som frivillig ekspert hos EU.

– Når du registrerer deg som ekspert, får du lese søknader og begynner da å skjønne hvordan søknader skal skrives og hva som skal til.

Selv oppfordrer han til å tenke nyskapende inn i både forskning og utdanning. I mars 2019 inviterer han nok en gang til NM i stillstand på Blindern, der han søker ett forsøkspersoner som kan stå stille lengst mulig, mens musikk spilles.

Ingen hemmelighet

Kirsti Klette

– Hemmeligheten bak gode søknader er hardt arbeid, sier professor Kirsti Klette ved det nyopprettede Nordic Centre of Exellence – Quality in Teaching ved Universitetet i Oslo. – Det handler om langsiktig og systematisk satsing.  Er du sta nok, får du tilslag et sted. Det gjelder å ikke gi opp.

– Gode søknader tar tid å jobbe med. Har du fått en vurdering som ikke er var god nok, er det bedre å utvikle søknaden enn å begynne på noe nytt. Gode søknader er ikke et minste felles multiplum. De er skrevet av en liten gruppe, men diskutert fram av mange. Det er viktig å ikke miste den røde tråden. Ofte vil vi si for mye i søknader.

Fokus på detaljer er også viktig mener Klette. Gode søknader er gjennomtenkte, sammenhengende og gjennomførbare. De inkluderer miljø for forskerrekruttering og har en plan for deling av data.

– Søknader er ofte svake på metodedel, sier Klette. – Det må være en plan for gjennomføring av data, datakilder og analyser. Og så er det viktig å skape et godt arbeidsmiljø som stimulerer til åpenhet og kritisk diskusjon. Dette må være et sted der det er mulig å legge fram skisser og ideer, diskutere, forkaste eller gå videre med.

– En forskergruppe er et levd felleskap hvor en tåler å være uenige og kan teste ut resonnementer, sier Klette.

Konkret publiseringsstrategi

– Alle forskergruppene bør ha en konkret publiseringsstrategi som inneholder målgrupper og hvor det skal publiseres, sier seniorrådgiver Tanja Strøm ved FoU-avdelingen på OsloMet.

Fakultet LUI utgir mange antologier på norsk.

– Dette kan være et lavterskeltilbud for forskergrupper og de får støtte, samtidig kan de også være med på å sette en forskningspolitisk dagsorden. Men ikke bli der. Kapitler i bøker gir mindre synlighet enn artikler, og bøker er dyrt å utgi.  Analyser hvem du skriver for, og publiser der du når dem, sier Strøm.

Egne penger og prosjektnumre

Økonomiske midler blir overført til forskergruppene fra 2019. For hvert medlem av gruppen som er fast ansatt ved fakultetet, får gruppen 10 000 kroner årlig. For stipendiater får de 5000 kroner.

– Dette er ikke en personlig tildeling, men en tildeling til forskergruppene, sier seniorrådgiver Øyvind Berg Larsen ved økonomiseksjonen på Fakultet LUI.

I tillegg finnes det incentivmidler, og gruppelederen er frikjøpt med 120 timer.

– Det er opprettet 29 ulike prosjekter, og det er viktig at gruppene alltid bruker sitt prosjektnummer, sier Larsen.

Neste felles seminar for forskergruppelederne blir i januar 2019.