HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Politireform uten kultur

Den foreslåtte politireformen legger for stor vekt på struktur på bekostning av kultur og samarbeid, ifølge en ny doktorgrad.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
Tatanya Valland

Politistasjonen er en butikk som aldri stenger. Sakene kommer ikke inn i en pyntelig rekkefølge. For å få det til å gå opp fordrer det en enorm samarbeidsvilje og fleksibilitet blant de ansatte, både ledere og mellomledere.

– Den foreslåtte politireformen legger for lite vekt på kultur og samarbeid, sier Tatanya Ducran Valland, som har skrevet doktorgradsavhandling i profesjonsstudier om lojalitet og profesjonell standard blant mellomledere i politiet.

– Det grunnlaget som ligger i politianalysen indikerer at de har prioritert responstid og kapasitet på sentrale områder, og sett mer på struktur enn de har på kultur, sier hun.

– Det er lite i politianalysen som indikerer at de er i nærheten av å løse de utfordringene jeg har observert at de har i politiet, noen av dem iboende i mellomlederrollen. Man velger å se på struktur framfor hvordan lederne faktisk skal utføre oppgavene sine, at de skal jobbe i et forpliktende fellesskap med hverandre, sier Valland.

To stjerner på klaffen

Som samfunnsborgere forventer vi mye av politiet. De skal sørge for trygghet, lov og orden, de skal være synlige, men samtidig ikke gripe inn i folks liv uten grunn.

Politiet er omdiskutert og får mye oppmerksomhet. Samtidig er det en institusjon få kommer inn i, og som blir betegnet som veldig lukket. Hva foregår egentlig på innsiden?

Politiet møter sterke forventninger om lojalitet når de skal løse samfunnsoppdraget sitt. Politifolk forventer mye av seg selv og sin egen organisasjon også, ifølge Valland.

Og ofte er det mellomlederne – overbetjentene – som merker presset sterkest.

– Det er ofte en kamp om ressurser internt i politiet. Det er et tilbakevendende problem at de ikke har nok betjenter og etterforskere, sier hun.

Valland har fulgt betjentene med to stjerner på skulderklaffen – divisjonslederne, operasjonslederne og seksjonslederne i politiet. Med 13 måneders feltarbeid og til sammen 871,5 timers observasjoner har hun fått uvanlig stort innblikk i en lukket organisasjon.

– Det er uvanlig å få tilgang på det nivået, sier hun, og forteller at hittil er hoveddelen av observasjonsstudiene i politiet gjort på grunnplanet og ikke på ledernivå.

Informantene hennes beskrev dette som et tegn på at politiet har beveget seg mot større åpenhet i organisasjonen.

Mange kriser

Valland har benyttet seg av denne åpenheten for å komme tett på hverdagen til informantene sine.

Mellomledere i politiet gjør det mellomledere alle andre steder gjør. De ansetter, administrerer og har medarbeidersamtaler, tar personalsaker, følger opp ansatte ved sykdom, beordrer overtid, gir råd om videre karriereutvikling, deltar i eksterne møter og råd, følger måltallenes utvikling og gir innspill i risikoanalyser. Men som beredskapsorganisasjon setter politiet spesielt stort press på sine ansatte.

– Til forskjell fra andre organisasjoner kommer politifolkene ofte borti kritiske og uønskede situasjoner, sier Valland.

Hun beskriver dramatiske situasjoner, som ulykker og branner, der folk blir skadd eller mister eiendelene sine. Slike situasjoner er krevende for politiet. På samme tid fungerer slike hendelser som læringsarenaer, som skal gjøre dem bedre rustet neste gang en kritisk situasjon oppstår.

Politisk spørsmål

– De er avhengige av å ha en kommunikasjonsflyt som gjør at riktig person er på riktig sted og løser oppgavene sine, sier Valland, og beskriver samhandling som idealet for godt politiarbeid.

Mellomledernes hverdag er imidlertid ofte langt fra idealet om samarbeid. Mangel på folk og ressurser påvirker hvilke oppgaver politiet skal prioritere å gjøre.

– Det er enighet om at politiet skal prioritere. Men hva som er nok ressurser og hva som er nok folk er et politisk spørsmål, sier Valland.

Høyest straff blir prioritert

Valland har observert at ledernes og de ansattes forventninger ikke nødvendigvis er de samme. Mellomlederne kan lett komme i en skvis mellom ulike forventninger.

Hun hevder at mål- og resultatstyringen i politiet kan føre til at mellomlederne kanskje må prioritere på måter som politifolkene er uenige i. Ofte må de gjøre oppgaver som ser bra ut på statistikken, for eksempel antall kontrollerte kjøretøy, mens hensikten med oppgaven – økt trafikksikkerhet – ikke nødvendigvis blir bedre.

– Spørsmålet er ofte om det de måles på er det som teller, eller om de teller det som enklest kan måles, sier Valland.

– Det som gir mest straff er også det som oftest blir prioritert, sier hun.

Les mer:

Valland, Tatanya Ducran: Lojalitet og profesjonell standard. En studie av mellomledere i politiet. HiOA avhandling nr. 5 2015

Tatanya Valland disputerte for graden ph.d. i profesjonsstudier 18. juni i år.

Fakta om politireformen

Den foreslåtte politireformen skal redusere antall politidistrikt fra 27 til 12. En rekke oppgaver, for eksempel transport av varetektsfanger og psykisk syke, planlegges overført fra politiet til andre aktører. Under politidistriktene og politimesteren vil politiet være organisert i det partene i avtalen kaller tjenestesteder. 90 % av innbyggerne i hvert politidistrikt skal ikke ha mer enn 45 minutters kjøretid til tjenestestedet. Beredskapen skal styrkes.

Denne saken er også publisert på forskning.no