HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Raskest å stille vekkerklokka med urskive

Alarmklokke med urskive er raskest å stille inn på mobilen, viser forskning av studenter i anvendt datateknologi.

Olav Johan Øye Publisert: Oppdatert:
Bilde av brukergrensesnitt

Alarmklokker hjelper oss å holde rutinene. Hvordan kan de stilles inn mest mulig effektivt?

Studentene på bachelorstudiet i anvendt datateknologi utforsket to grensesnitt for innstilling av alarmen på Android smarttelefoner, et med scrollbare tall og et med urskive.

Hypotesen til studentene var at urskiven var raskest å bruke, og det stemte.

På den vanlige mobilalarmklokken med digital klokke, brukes kretsløp av hjul for timer og minutter til å stille inn alarmen med små håndbevegelser.

Urskivevisningen er derimot inspirert av den analoge klokken, og alarmen kan stilles inn med enkle bevegelser på et berøringsdisplay hvor du kan trykke eller dra en viser til det tallet du vil ha.

Brukergrensesnitt for innstilling av digital klokke

Da trenger du bare to tastetrykk for å taste inn hele klokkeslettet, mens det ofte kan bli mye scrolling på tallalarmen.

Den digitale klokken var ofte raskere å stille inn på første forsøk, men allerede på andre forsøk var urskiven signifikant raskere å stille inn.

– Urskiven oppleves som litt tyngre først, for da må du tenke mer over hva du skal gjøre, deretter går det raskere, forteller en av studentene, Nils Skogstrøm.

Han legger til at innstilling av alarm med urskive er relativt nytt på Android mobiltelefoner, og mange er enda ikke vant med å bruke den.

I utgangspunktet var det vanskelig for studentene å tenke seg hva som var mest effektivt, og at svaret ikke var åpenbart, gjorde oppgaven interessant.

De instruerte deltakerne til å taste inn et alarmtidspunkt. Tiden fram til riktig alarmtidspunkt ble målt, og resultatene notert.

De spurte også om de hadde brukt grensesnittene før eller ikke, og registrerte alder og kjønn.

Forskningsartikkel av bachelorstudenter

Bilde av ekseprimentet til studentene

Studentene fikk veiledning fra professor Frode Eika Sandnes, da de som bachelorstudenter ikke hadde så mye bakgrunn med eksperimenter.

De skrev en forskningsartikkel med analyse av funnene de fikk, med gjennomgang og kvalitetssikring fra Sandnes.

Artikkelen ble antatt i posterkategorien til konferansen NordiCHI, nordisk forum for menneske-maskin-interaksjon på OsloMet i oktober 2018, der tre av studentene var til stede.

For studentene har det vært givende å jobbe med en oppgave det blir noe mer av enn bare å levere en skoleoppgave.

– Jeg har vært i jobb før jeg begynte å studere, og det kan av og til gå litt ut over motivasjonen når man får oppgaver det ikke blir noe av, sier Nils Skogstrøm.

– Det var interessent å kunne være med på å publisere forskning før man tar til på en master, sier student Anne Igeltjørn.

Det hele startet i emnet menneske-maskin-interaksjon på bachelorstudiet i anvendt datateknologi.

Der ville foreleseren, Frode Eika Sandnes, at studentene skulle løse oppgaver som lignet på reell forskning, og introduserte dem for teknikker for hvordan det skulle gjøres hvis de skulle være forskere på området.

Mer informasjon

Forskningsartikkel: A comparison of two smartphone time-picking interfaces: convention versus efficiency
Grensesnitt for innstilling av alarm med urskive.

Bachelorstudium i anvendt datateknologi.