HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Religionskritikk på agendaen

Prosjekt om religionskritikk ble til gjesteredaktører og forfattere for et dobbeltnummer av tidsskriftet Prismet.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
RLE-seksjonen

Prismet er det eneste religionsdidaktiske tidsskriftet i Norge, med artikler i skjæringspunktet mellom pedagogikk, religion og teologi.

Siste nummer er redigert av universitetslektorene Aina Hammer og Åge Schanke ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, og handler om religionskritikk i skolens religions- og livssynsundervisning. Både de selv, og kollegaene førstelektor Robert Kvalvaag og førsteamanuensis Øystein Brekke, har skrevet artikler i tidsskriftet. Dermed har over halvparten av Seksjon for religion, livssyn og etikk bidratt.

– Religionskritikk er krevende å håndtere, sier Schanke. – Det er metodiske og praktiske utfordringer. Samtidig som samfunnet er blitt mer sekulært, har også religionskritikk fått mer tyngde i skolen. I mange klasser er det både elever som er sterkt religiøse og elever som er veldig sekulære. Dette er det krevende for lærerne å håndtere.

Samtidig er faget i endring, kulturen endrer seg, og fagkritikk er viktig i alle fag.

– Tematisering av religioner og livssyn i klasserommet har både en samfunnsmessig og en individuell side, sier Brekke. – Det gjør det å undervise i faget spennende og engasjerende, og det utfordrer læreren til å balansere flere hensyn på den gang. Noe arbeid med et tema som religionskritikk illustrerer.

Fra mange ståsteder

Dobbeltnummeret om religionskritikk ønsker å belyse problemstillingen på ulike måter.

Schanke og Hammer har i sin artikkel snakket med lærere om deres refleksjoner rundt hva det kritiske i faget skal være.

– Læreplanen sier at undervisningen i KRLE skal være kritisk, sier Hammer. – Mange lærere opplever et spenningsforhold mellom å undervise kritisk om religion og samtidig ivareta alle elever i et mangfoldig klasserom. Det finnes store fortolkingsvariasjoner blant lærerne, og vi har undersøkt de ulike posisjonene.

Brekke har skrevet om hvordan det faglige arbeidet kan åpne opp for en bred forståelse av religioner og livssyn som fenomen og at dette for eksempel viser seg viktig i arbeid med religionskritikk i klasserommet.

Han har utforsket en redskapsorientert tilnærming til religionskritikk i klasserommet.

– Her er det et mål at læreren kan hjelpe elever med kritiske redskaper, slik som å se hvordan media former forståelser av religions- og livssynsfeltet, og maktproblematikk når det gjelder religion, sier Brekke. 

Kvalvaag har tatt for seg en rockelåt der teksten kan forstås på ulike måter.

– Låta «One of us» er delt i to, og den problematiserer noen ulike gudsbilder, sier Kvalvaag. – Det ene er den straffende og dømmende Gud som kommer ovenfra og ned, og det andre en Gud som er en av oss.

– Ved at læreren bruker en rocketekst, kan elevene få et nytt perspektiv på gudsbildet de har med seg hjemmefra eller fra menigheten, og det kan være med på at de tenker annerledes, både om sitt eget og om andres ståsted.

Kvalvaag mener en tidløs rockelåt kan inneholde et språk som er utbredt blant unge. Låta kan ta litt tak i deg og være mer virkningsfull enn hvis læreren bare står og forteller.

Dobbeltnummeret er på nærmere 150 sider, eller på størrelse med en bok. Det inneholder både artikler om forskning og metadiskusjoner, refleksjoner, lærebokanalyser, filosofiske drøftinger og klasseromspraksis.

Blant annet har to jødiske ungdommer skrevet en artikkel om erfaringene de har gjort i klasserommet som jødiske veivisere. Her har de utviklet en metode for å trene elevenes kritiske tenkning. Disse to har begge vært deltakere ved brobyggerkurset ved fakultet LUI.

Åpent for alle

Seksjonen vektlegger at Prismet er et open access-tidsskrift og åpent for alle.

– Religionskritikk er et viktig tema for seksjonen, og fra høsten skal alle studentene ved grunnskolelærerutdanningen som tar RLE 1 eller RLE 2, få delta på verksteder og undervisning om religion og media, religionskritikk og religion og populærkultur, sier Hammer.

– Vi ønsker å vise oss som et kompetent og allsidig fagmiljø som deltar aktivt i forskningsfeltet, sier Kvalvaag, som på tidlig 2000-tallet var redaktør av Prismet i en periode.