HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Samarbeid om kartleggingsverktøy

Internasjonalt samarbeid gjør kartlegging av treåringers språkferdigheter bedre.

Kari Aamli Publisert: Oppdatert:
Internasjonalt kartleggingsmøte

Denne uka møtes forskere som arbeider med kartlegging av treåringers språkferdigheter, CDI III ( MacArthur-Bates Communicative Development Inventories III ), på OsloMet til en internasjonal workshop. Kartleggingsverktøyet er i utgangspunktet et foreldrerapporteringsverktøy der foreldre krysser av for hvilke ord barnet deres sier, i tillegg til å svare på noen spørsmål om grammatikk og interesse for bokstaver, blant annet.

 – Et spennende spørsmål er om også barnehageansatte kan fylle ut dette skjemaet for barn i barnehagen, sier professor Nina Gram Garmann ved Institutt for barnehagelærerutdanning. – Det vil i så fall bety at barns språkferdigheter kan kartlegges på en tidseffektiv måte uten å måtte bli testet.

– Vi samarbeider med forskere fra Estland, Finland, Sverige, Polen, Kroatia og Malta i tillegg til forskere ved Universitetet i Tromsø som arbeider med nord-samisk og latvisk og forskere fra Institutt for spesialpedagogikk og MultiLing - Senter for flerspråklighet ved UiO, sier Garmann.

– Alle arbeider med, eller planlegger å arbeide med, det samme kartleggingsverktøyet. Dette øker muligheten for at vi vil kunne kartlegge språkferdighetene til flerspråklige barn på alle språkene de kan, og ikke bare norsk. 

Ønsker polsk kartlegging

Garmann håper særlig å få til et samarbeid med de polske forskere, og kunne bruke den polske kartleggingen i norske barnehager, siden det er svært mange polsk-norske barn der.

Hun mener det er viktig å kartlegge flerspråklige barn på alle språkene de kan, for å få et inntrykk av deres helhetlige språklige kompetanse.

– Vi vil også undersøke om verktøyet kan brukes til å oppdage forsinket språkutvikling, sier Garmann. – Mange flerspråklige barn vil ha begrensete norskferdigheter fordi de har bodd kort tid i Norge, eller fordi de ikke har gått så lenge i norske barnehager.

Garmann mener at dersom barnehagene bare kartlegger norskferdighetene til disse barna, vil de ikke kunne oppdage hvem av dem som har forsinket språkutvikling i alle sine språk, og hvem som bare kan lite norsk fordi det har hørt for lite av det.

– For å kunne oppdage forsinket språkutvikling hos flerspråklige barn er det derfor særlig viktig å kartlegge barnets ferdigheter på alle språkene barnet lærer, sier Garmann. 

Arbeidet er tilknyttet prosjektet Language Assessment Tools og forskergruppen SAMBA ved Fakultet LUI. I tillegg til Garmann deltar førsteamanuensis Anna Sara Hexeberg Romøren og stipendiat Elisabeth Hom i prosjektet.