meny
søk
English

Samler seg om helseteknologi

Helseteknologien utvikler seg raskt, og gir nye premisser for utvikling og samspill på HiOA.

Olav Johan Øye, Jørgen Lie Furuholt Publisert: Oppdatert:
Gro Jamtvedt og Egil Trømborg

Fakultetsrådene på Fakultet for helsefag og Fakultet for teknologi, kunst og design møttes for å lufte felles kompetanse og bidra til innovasjon 16. mars.

– Egil kom til meg og sa: ‘Vi må jo samarbeide! Dere ser problemene og vi har løsningene’, mintes dekan Gro Jamtvedt ved Fakultet for helsefag.

– Derfor må vi snakke sammen, til tross for det jeg kaller "Pilestredet-barrieren", altså gata og de få meterne som skiller byggene våre, la Dekan Egil Trømborg på Fakultet for teknologi, kunst og design til.

Bilde av Erik Fosse

– Vi har egentlig en helt unik mulighet her: Vi er både nære hverandre, og få har en så anvendt tilnærming som det vi har.

– Men det er ikke nok at vi dekaner er enige, noen må gjøre jobben, sa Trømborg.

– Dette er heller ikke noe vi har funnet på. Det lå jo en god del der fra før, da vi begge startet, sa Jamtvedt.

Fakultet for teknologi, kunst design er nå i dialog med potensielle eksterne samarbeidspartnere innen teknologi, som det er forhåpninger til, og som helsefag kan berøres av.

Bilde av Tarje Bjørgum i presentasjonen på fakultetsrådsmøtet

De to fakultetene hanket inn Erik Fosse , kjendiskirurg og avdelingsoverlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, for å kick-starte det bilaterale fakultetsrådsmøtet.

Fosse roste initiativet, men manet også partene til utholdenhet.

– Dette er ikke bare et helt naturlig samarbeid. Etter min mening er det også et helt nødvendig samarbeid. Det ville nesten vært tåpelig uten, men vær forberedt på at slike ting tar tid, sa Fosse.

– Det virker når man klarer å frigjøre all energien som ligger i motsetningene, de store forskjellene, inn i samarbeidet, da blir gevinsten enorm.

– Helsevesenet står ansikt til ansikt med en teknologi-tsunami som ingen egentlig har diskutert. Vi opplever at pasientene har stor tillit til teknologien. De vil ha det nyeste og beste, og det gir en helt ny pasientstrøm.  

Nye teknologiske løsninger endrer nå den medisinske behandlingen med bruk av bilder, digitalisering, IKT, miniatyrisering og biomolekylær.

– Og det er stort sett teknologiutvikling det dreier seg om, og lite utvikling av medisiner, framhevet Fosse.

Det blir mer roboter og automatisering, og det er først de siste par årene utviklingen har tatt av.

Roboter brukes nå i den medisinske behandlingen blant annet i hjertekirurgi, urologi og gynekologi.

En daVinci-robot effektiviserer for eksempel behandlingen av prostatakreft ved Orkdal sykehus, og har gjort det mulig for sykehuset å være i Norgestoppen på denne typen behandling.

Flere kan opereres på kortere tid, samtidig som det nyeste av teknologi er kostbart, og derfor kanskje må plasseres på færre sykehus.

Man må tenke nytt når det gjelder team og samarbeid rundt operasjonene, fordeling av oppgaver mellom sykehus, og hvordan sykehusbygg bør utformes.

Hvem som gjør hva på sykehus endrer seg også på grunn av teknologiutviklingen, og Fosse understreket at det nå er behov for å snakke mer sammen på tvers av fag- og yrkesgrenser.

Det er også viktig å innføre ny teknologi på en trygg måte. Kikkhullskirurgi blir nå mye brukt, og Fosse brukte det som eksempel. Det medførte komplikasjoner da det ble tatt i bruk, fordi utstyret var uvant å bruke.

Potensialet er stort framover. Enorme datamengder behandlet i datamaskiner kan gjøre det lettere å finne god behandling til den enkelte pasient, og datamaskinene kan i økende grad lære selv.

Bilde av Tarje Bjørgum

Hva har så den digitale helserevolusjonen å si for HiOA, og for Norge? Tarje Bjørgum , leder for klima og helse i Abelia innledet om det.

Han understreket til liks med Fosse at mye har begynt å skje de siste par årene, og sammenligner det vi står foran med overgangen fra hest og kjerre til automobil på relativt kort tid på begynnelsen av 1900-tallet.

Det er nå datakraft til 120 millioner ganger av 1960-tallets månelandinger i en IPhone, og sensorer og annet utstyr har blitt billigere å ta i bruk.

Dette gir nye muligheter. På mange måter er Norge godt forberedt, i og med at privat bruk av teknologi ligger langt framme.

I arbeidslivet har ikke digitaliseringen kommet så langt, og verdens dyreste helsetjeneste trenger fornying. Folk ønsker seg bedre og lengere liv, samtidig som digitalisering og medisin smelter sammen.

Dette skaper behov for nye vekstnæringer, og det kan også tenkes at helseløsninger kan eksporteres.

– Framtiden skapes på tvers, understreket Tarje Bjørgum til liks med Erik Fosse.

Profesjoner kan smelte sammen og roller endres.

– Det må skapes tillit mellom profesjoner, og hvordan kan vi unngå at profesjonsfagene blir konserverende på utviklingen?

– Vi tenker dristig om teknologi, men ikke om roller. Teknologi som støtter dagens arbeidsoppgaver er lettere å spekulere i enn endring av roller.

Når en 3D-printer lager mat på kjøkkenet hjemme, styrer heller ikke mor eller far kjøkkenet på samme måte som før.

Erik Fosse og Tarje Bjørgums innlegg ga bakteppe for oppgaver på fakultetsrådsmøtet.

Hva skal målet for samarbeidet mellom fakultetene være om fem år? Hvordan kan det legges til rette for at samarbeidet kan utvikle seg, og hvordan kan verden rundt oss involveres?

Aktuelle pågående prosjekter på fakultetene ble presentert med postere.

Bilde av studenter og tilskuere på stand