meny
søk
English

Sliter med ensomhet og avvisning

Langtidssykemeldte innvandrerkvinner savner støtte både hjemme og på arbeidsplassen.

Sonja Balci Publisert: Oppdatert:
Illustrasjonsbilde

Line Nortvedt har dybdeintervjuet 14 innvandrerkvinner fra Afrika og Asia med kroniske muskel- og skjelettplager. Alle kvinnene i studien hadde vært helt eller delvis sykmeldte i en lang periode, og mange av dem hadde fysisk krevende jobber.

Nortvedt er stipendiat ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på HiOA. Gjennom intervjuene har hun fått et unikt innblikk i hvordan kvinnene opplevde situasjonen.

– Kvinnene hadde til felles at de erfarte å bli isolert hjemme på grunn av fysisk smerte, depresjon og uro i familien. Samtidig opplevde de å bli avvist på arbeidsplassen, sier hun.

Kvinnene i studien til Nortvedt slet med ensomhet, og de savnet sine store sosiale nettverk i hjemlandet. Flere hadde flyttet til Norge på grunn av mannen sin, og de følte at de manglet muligheter til å bo et annet sted.

– Ensomheten økte byrden deres ettersom de både opplevde ensomhet i familien og med kolleger, forklarer Nortvedt.

Følte seg innesperret

Utfordringene med å lære et nytt språk og dårlige kunnskaper i norsk, gjorde at kvinnene følte seg maktesløse og utelukket fra nabolaget og det kollegiale fellesskapet.

– Å ikke bli forstått på grunn av sine usynlige lidelser, i tillegg til deres kulturelle og språklige forskjeller, innebar et ensomt liv, sier Nortvedt.

– Dette kom tydelig fram i kvinnenes beskrivelser av lav egenverdi, skam, avvisning fra ektefeller og naboer, samtidig som de følte seg innesperret i sitt eget hjem på grunn av smerter og psykisk stress.

Kvinnene fortalte også om etnisk diskriminering på arbeidsplassene. Det kunne for eksempel være at de ble ekskludert fra arbeidskontrakter, opplevde forskjellsbehandling, baksnakking, moralisering og bagatellisering av smerteproblematikken eller mangel på tilrettelegging og inkludering i arbeidsfellesskapet.

Trippel risiko

– Vi kan forstå kvinnenes daglige liv som ydmykende når de ikke følte seg verdsatt av hverken kolleger, arbeidsgivere eller familiemedlemmer. De opplevde å leve i en trippel risiko – ved å være syke og ensomme både hjemme og på arbeidsplassen, påpeker Nortvedt.

– Kvinnene hadde ingen steder hvor de kunne slappe av, hente seg inn igjen og få mer energi.

Hun sier det kan være med på å forlenge sykefraværet ytterligere.

– Det blir en håpløs og vond situasjon. Når man ikke får hjelp til å bearbeide situasjonen, så setter det seg i kroppen.

– Jeg har inntrykk av at helsepersonell ofte har for lite kompetanse om hvilke utfordringer mange ikke-vestlige innvandrerkvinner kan stå ovenfor, tilføyer Nortvedt.

Mange av kvinnene i hennes studie uttrykte blant annet at flere av fastlegene ikke skjønte deres situasjon eller bakgrunn.

Line Nortvedt

Etterlyser arbeidsplassbesøk

Nortvedt mener at helsepersonell i rehabiliteringsinstitusjoner og generelt i helsevesenet på et tidlig tidspunkt bør kartlegge om denne pasientgruppen opplever ensomhet, emosjonelle plager eller diskriminering.

– Slik kan vi gjøre det enklere å tilby kulturelt tilpasset tverrfaglig rehabilitering, fremhever hun.

– Helsepersonell bør samarbeide med arbeidsgivere på kvinnenes arbeidsplasser, og arbeidsplassbesøk burde være integrert som en del av rehabiliteringsprogrammene.

Tidligere forskning viser at en høyere andel av innvandrerkvinner har muskelsmerter enn innvandrermenn, og at folk i lavere sosiale lag har større andel av muskel- og skjelettsmerter enn de i høyere sosiale lag.

Artikkelen er også publisert på forskning.no.

Deltakerne i studien

  • Kvinnene i studien ble rekruttert fra en poliklinikk ved et rehabiliteringssenter i Sør-Norge og var mellom 30–56 år. De var helt eller delvis sykemeldt, og kom fra Afrika eller Asia.
  • Alle behersket tilstrekkelig norsk til å kunne fortelle om egne erfaringer og forstå undervisningen som ble gitt ved poliklinikken.
  • Noen av kvinnene opplevde å bli fysisk mishandlet av sin partner, hadde en ektefelle som var alkoholisert eller som selv slet med psykiske eller fysiske kroniske sykdommer. Dette bidro til å forsterke kvinnenes egne plager, og hindret dem i å engasjere seg så mye utenfor hjemmet som de gjerne skulle ønske.

Referanser

Nortvedt L, Lohne V, Kumar BN, Ploug Hansen H. A lonely life – A qualitative study of immigrant women on long-term sick leave in Norway. International Journal of Nursing Studies. 2015 http://dx.doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2015.03.017

Nortvedt L, Hansen HP, Kumar BN,  Lohne V. Caught in suffering bodies: a qualitative study of immigrant women on long-term sick leave in Norway. Journal of Clinical Nursing , 2015b doi: 10.1111/jocn.12901