meny
søk
English

Statsministeren roser Arbeidslivsbarometeret

Årets rapport fra Arbeidslivsbarometeret ble lagt fram på YS-konferansen 18. oktober, og fikk gode skussmål fra statsministeren.

Publisert: Oppdatert:
Arbeidslivsbarometeret 2017

YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse av tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. YS Arbeidslivsbarometer lages av Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA og gjennomføres for niende gang i 2017.

Statsminister Erna Solberg sa i sitt innlegg på YS-konferansen at Arbeidslivsbarometeret var et svært verdifullt bidrag til kunnskapen om tilstanden i norsk arbeidsliv. Hun la særlig vekt på viktigheten av å følge utviklingen over tid før hun refererte resultater fra årets barometer. Hun takket YS for Arbeidslivsbarometeret, før forskerne  Marit O. Nygaard fra NIBR og Arild H. Steen fra AFI la frem resultater fra årets rapport.

Last ned årets rapport fra YS Arbeidslivsbarometer: Norsk arbeidsliv 2017 - Bransjer i søkelyset  

Mer om årets rapport:

Hovedfunn i hoveddelen av årets barometer

  • Årets barometer viser at oppslutningen om fagforeninger er stabil.
  • Visse tegn til sterkere ønsker om individualisering av lønnsdannelsen .
  • Arbeidstakerne trives fortsatt veldig bra på jobb og med oppgavene.
  • Likestillingen i arbeidslivet viser ingen fremgang selv om det blir bedre i privatlivet.
  • Utryggheten i arbeidsmarkedet viser en svak økning. 

YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt fem temaområder: 

1. Fagforeningenes legitimitet handler om arbeidstakernes holdninger til fagforeninger.

Totalt sett har fagforeningene høy legitimitet, men den har blitt litt lavere i løpet av de siste ni årene – og det skyldes viljen til å påta seg tillitsverv. Dette er et forhold som fagforeningene selv kan påvirke. For øvrig viser ikke barometerverdiene noen klar trend. Det ser ikke ut til at legitimiteten til fagforeninger blant arbeidstakerne er svekket.

2. Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse. Indeksen måler den samlede oppslutningen om den modellen vi har for lønnsdannelse i Norge.

Oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse er relativt stor og stabil over tid, men vi ser tegn til preferanser for mer individualisering av lønnsdannelsen. Arbeidstakerne ønsker både noe mer individualisering, men også å bevare moderate inntektsforskjeller.

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring dekker fysiske sider ved arbeidsmiljøet, opplevelse av press, positive opplevelser og kompetanse og kvalifikasjoner.

Det mest oppsiktsvekkende med indeksen er stabiliteten samlet over tid på nesten alle de 14 indikatorene. Indikatorer som måler fysiske sider ved jobben utvikler seg svakt positivt, mens fornøydhet i jobb har en negativ trend.

4. Likestilt deltakelse. Indeksen består av indikatorer for likedeling i privatsfæren, sysselsetting og lønnsforskjeller sammenliknet med andre land og lønnsforskjeller mellom kjønnene i Norge.

Barometerverdien for likestilt deltakelse har ikke endret seg de siste fire årene. Bak stabiliteten skjuler det seg to motsatte tendenser. Indikatorene som måler ulikheter i deling av oppgaver i hjemmet har steget de siste årene, mens sysselsettingsgraden spesielt sammenliknet med andre land utvikler seg negativt. Likestillingen styrker seg i privatsfæren, men den styrker seg ikke tilsvarende i arbeidslivet.

5. Trygghet og tilknytning i arbeidslivet. Indeksen måler den subjektive opplevelse av tilknytning til arbeidslivet, endringer i arbeidssituasjon og forholdet i arbeidsmarkedet til dels relatert til andre land.

Indeksen er stabil fram til 2013. Fra 2013 faller verdien. Den viktigste årsaken til fallet er endringene i  arbeidsmarkedet: sysselsettingsgraden, frykt for ikke å få en like god arbeidssituasjon og arbeidsledighet relativt til andre land.

Les mer om YS Arbeidslivsbarometer på nettsidene til YS